Oppklaringsprosenten stuper

Nå rakner det for for mange av landets politidistrikter.

Foto: Julia Skorupska

Flere av landets politidistriktflytter nå store deler av mannskap fra etterforskning og etterretning til reneordensoppdrag som følge av at mange politiansatte ikke lenger ønsker å jobbeovertid. Resultatet er at politiets produksjon synker dramatisk.

Politiforum kan i dette nummeret avsløre atpolitiproduksjonen over hele Norge synker dramatisk. Frustrasjonen blant deansatte brer seg. Publikum blir skadelidende.

Politiforum kjenner til at riksadvokatTor-Aksel Busch på siste politisjefmøte uttrykte bekymring over atoppklaringsprosenten i årets førstehalvår var nedadgående.
I Søndre Buskerud politidistrikt haroppklaringsprosenten på forbrytelser gått ned fra 38 prosent i august til 27,8prosent i slutten av oktober. Samtidig er antall narkotikasaker halvert fraseptember til oktober i år. Det er alarmerende at politiets egentilstedeværelse i kriminelle miljøer gir så lave resultater. I tillegg økteskadeverk med 55 prosent i oktober i forhold til en gjennomsnittelig måned.
- Vi har meget begrenset kapasitet på spaning-og informantfronten i tillegg til en kraftig redusert URO-tjeneste. I praksisbetyr dette at bekjempelse av narkotikasaker og organisert kriminalitet synkerbetraktelig. Når vi vet at vårt distrikt er tungt belastet fra før spesielt medtanke på narkotikakriminalitet, er situasjonen særdeles uheldig, sier leder vednarkotikaavsnittet ved Drammen politistasjon, Sven Christian Gulli.

I Søndre Buskerud er sju etterforskere fraetterretningsseksjonen flyttet over til ordensavdelingen for å jobbe operativti helgene.

- Dette fører blant annet til at vi jobbermindre med forvaltningssaker som igjen er meget uheldig, sier lokallagsleder iSøndre Buskerud, Roger Fjellin.

Mister oversikten

Sven Christian Gulli sier han har fullforståelse for politimester Christine Fossens prioriteringer. Han har selvjobbet i politiet siden 1981 men har aldri opplevd en lignende situasjon somdet nå politiet befinner seg midt oppe i.
- Hvis situasjonen forsetter, greier vi ikke åfange opp hva som skjer i det organiserte kriminelle miljøet og vi kommer påetterskudd i en rekke saker. Vi mister rett og slett oversikten og det vil talang tid å jobbe oss tilbake til der vi var for kort tiden siden. Jeg er ogsårimelig sikker på at vi vil se en økning i kriminaliteten i tiden som kommer,sier Gulli.

Situasjonen er ikke noe annerledes i Norges tostørste politidistrikt; Oslo og Hordaland.
- Vi regner med at vi ikke kommer til å nåmålene våre som et resultat av at blant annet de ansatte verner mer om sinfritid nå enn tidligere. Politiet i Oslo er spesielt sårbare ihelgene,innrømmer politimester i Oslo, Anstein Gjengedal.

I 2007 hadde politiet i Oslo enoppklaringsprosent på 21,1 prosent. Så langt i år har tallet sunket til 19,3.Gjengedal påpeker at Oslo ikke har gjort som flere andre distrikter og flyttetfolk fra etterforskning og etterretning over på orden.

- Det vi ser er at vi må prioritere bort saker.Blant annet går antall narkotikasaker ned fordi vi ikke får vært så mye ute. Vihar høy oppklaringsprosent i disse sakene, men når de blir færre gåroppklaringsprosenten ned, sier Gjengedal.

Sliter iHordaland

Politiet i Hordaland sliter også med synkendeoppklaring. I september i fjor fikk politiet inn 4566 oppdrag. Av disse måtte96 oppdrag avlyses på grunn av kapasitetsmangel. I september i år har antalletoppdrag steget til 4707 mens kapasitetsmangelen har gjort sitt til at politiethar avvist 417 oppdrag.

Dette bekrefter lokallagsleder i PF Hordaland,Ivar Hellene overfor Politiforum.
- I 2007 hadde vi en oppklaringsprosent på 43prosent. I januar i år var tallet steget til 46 prosent. I september sanktallet til 29 prosent. Vi har aldri hatt så lav oppklaringsprosent, noe somselvsagt er skremmende, sier Ivar Hellene.
Ifølge Hellene har det aldri vært omsatt så myenarkotika i Bergen som nå og som han sier det selv:
- Sakene nærmest «detter» ned i fanget vårt,men all kapasitet går med til etterforskning.
Men det er ikke bare på narkosaker at Hordalandsliter. Se bare her:

  • Status per utgangen av september i år:
  • Antall trafikkulykker med personskade viser enrelativt kraftig økning og nærmer seg 35 prosent (i forhold til september2007).
  • Antall skadde i disse ulykkene økertilsvarende, ca. 40 prosent.
  • Det kan virke som at det er en ekstra storøkning på skade på «myke trafikanter» - spesielt syklister.
  • Antall kontrollerte i trafikken er redusert fra1625 september 2007 til 467 kjøretøy målt i september 2008. Og den tidligere(generelle) trafikkovervåkningen er nesten borte.
  • Ikke muligheter for målrettede tiltak - f.eks.i forhold til risikoutsatte trafikantgrupper som ungdom (trafikkfarlig adferd)og eldre (meget skadeutsatt)
  • Trafikktjenesten i dag er prioritert mot dentrafikkriminelle adferden, spesielle utsatte strekninger og mist.promillekjøring.
  • Forebyggende virksomhet er nedprioritert.
  • En økning i antall trafikkulykker gir en ekstrabelastning på etterforskerne
  • Kontrollerte kjøretøy i september i fjor var1625, mens det så langt i år bare har vært 467. Ifølge Hellene er prognosen for2008 over 33 prosent mindre kontrollerte kjøretøy, mens måltallene for 2009blir redusert med 10 prosent.

- Tilliten brytes ned

Førstestatsadvokat i Hordaland, Walter Wangberg, er bekymretover at det ikke lenger er så attraktivt å være etterforsker i politiet.
- Det har åpenbart skjedd en endring blant de ansatte ipolitiet. Før var det å være etterforsker en spennende og attraktiv stilling.Slik er det dessverre ikke i samme omfang lenger, sier Walter Wangberg.

Wangberg mener det som nå skjer i norsk politi eralarmerende med tanke på oppklaringsprosent og andre måleparameter som ikkenås.

- Nye metoder og langt mer ressurskrevende saker gjør atpolitiet trenger mer kapasitet. Det kan virke som om de som sitter og taravgjørelser ikke helt er klar over hverdagen politiet står overfor, sier WalterWangberg og legger til:
- Det stilles generelt større krav til kvaliteten påpolitiets etterforskning nå enn tidligere. Forsvarerne utfører sine verv på enlangt mer aktiv og krevende måte. For påtalemyndigheten fører det blant annettil at vi ofte må ha med politibetjenter som bisittere i retten i tillegg tilat saksforberedelsen er langt mer krevende enn tidligere. Jeg forstårfrustrasjonen som nå brer seg i politiet. Politiet er en etat med høy tillit ibefolkningen. Hvis dagens bemanningssituasjon fortsetter, vil tilliten sompolitiet har bygd seg opp over tid, brytes ned. Det vil selvsagt være etalvorlig skudd for baugen for norsk politi.
- I Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er seks spanereflyttet over til operasjonssentralen. Hva synes du om en slik prioritering?
- Jeg kjenner ikke spesifikt til saken derfra, men pågenerelt grunnlag vil jeg si at det virker som en dramatisk handling. Politietkommerikke langt uten spanere. Spanerne er politiets forlengede armer inn i dekriminelle miljøene og når man mister det fortrinnet kan det få alvorligekonsekvenser, svarer Wangberg.

Ifølge Wangberg har forbrytelser på landsbasis gått ned desenere år, og normalt sett burde dette ført til bedre resultatoppnåelse forpolitiet. Men det har ikke skjedd.

Til toppen