Ønsker flere obduksjoner

Norges fremste rettsmedisiner, Torleiv Rognum, mener detoverses to drap per år som et resultat av for lave obduksjonstall.

I arbeid. I 2005 ble det utført 1794 rettslige obduksjoner iNorge. Her er Ingvild V. Koren Lobmaier i arbeid (foto: Peter Schnitler).

Ifølge Rognum er det ikke mulig å si noe helt enkelt oggenerelt om samarbeidet med politiet i Norge med tanke på obduksjoner. I noenpolitidistrikter er samarbeidet nokså problemfritt, mens i andre distrikter gårdet noe tregere.

Det er 43.000 dødsfall i Norge per år, og av disse er 10prosent «unaturlige» i lovens forstand.

Ifølge forskriftene til Helsepersonell-loven er følgendedødsfall unaturlige:

  • drap
  • selvmord
  • ulykke
  • yrkesulykke
  • feil vedundersøkelse eller behand- lingav sykdom eller skade
  • misbruk avnarkotika
  • ukjent årsaknår døden har inntrådt plutseligog uventet
  • dødsfall ifengsel
  • funn avukjent lik

- Skulle denne forskriften til Helsepersonell-lovenetterleves helt ut, ville det måtte utføres 4300 rettslige obduksjoner i Norgeper år. Det virkelige tallet i 2005 var 1794. Svenske undersøkelser viser atdet per 1000 rettslige obduksjon oppdages ett til to drap som ikke er mistenktpå forhånd. Alle erfarne rettsmedisinere har oppdaget drap på obduksjonsbordet,og de lave obduksjonstallene i Norge innebærer trolig at det overses ca. 2 drapper år, sier professor dr. med, Torleiv Rognum.

Synkende obduksjonstall

På slutten av 1980-tallet ble det utført rundt 3.000rettslige obduksjoner i Norge per år. Hovedgrunnen til at tallet har sunket eromleggingen av finansieringsordningen som fant sted ved årsskiftet 1991-1992.Inntil da ble utgiftene i forbindelse med obduksjon dekket sentralt fra Justis-og politidepartementet (Dilenkventfondet). Fra 1992 ble disse pengene fordeltpå de enkelte politidistriktene - og dermed gjort til gjenstand for saldering iforhold til andre presserende behov. Ved Rettsmedisinsk institutt sankobduksjonstallet fra 1481 i 1991 til 763 i 1993. Siden har tallet stabilisertseg på rundt 900 per år. Rettsmedisinsk institutt i Oslo dekker helseregionsørøst - det vil si 55 prosent av landets befolkning. Finland og Sverige harbetydelig høyere obduksjonsrate enn Norge, ifølge Rognum.

- Hva koster en obduksjon?

- Den reelle gjennomsnittskostnaden for en obduksjon liggeri underkant av kr 20.000. Politidistriktene faktureres for mindre ennhalvparten av beløpet. Resten fordeles mellom universitetene oguniversitetssykehusene. Transportutgiftene kommer i tillegg og disse erbetydelige for de politidistriktene som har lang vei tiluniversitetssykehusene. Det er vel en av grunnene til at Oslo har entilfredsstillende obduksjonshyppighet med 74 per 100.000 innbyggere, mens foreksempel Vest-Agder ligger på 6 per 100.000 innbyggere, sier Rognum.

Tar ansvar

Rettsmedisinen i Norge lider under av at det ikke finnesnoen sentral myndighet med ansvar for den samlede virksomheten. Et sliktsentralt ansvar ble foreslått i allerede i 2001. Rettsmedisinsk sakkyndighet istraffesaker og nylig gjentatt i Hareide-utvalgets innstilling tiljustisministeren. Hareide-utvalget gikk inn for opprettelse av et StatensRettssakkyndige Institutt som skulle omfatte rettspatologi, rettsgenetikk ogrettstoksikologi - samt den rettskjemi som utføres på KRIPOS og Tollvesenetskjemiske laboratorium. Også rettspsykiatrien kunne tenkes å bli omfattet.

- Statens Rettssakkyndige Institutt skulle sortere under Helse­departementet, men ha eget styreog egen direktør. Det nylig offentliggjorte statsbudsjettet inneholderimidlertid ingenting om det nye store instituttet. I de fleste europeiske landog samtlige nordiske land utenom Norge er rettsmedisin en egen medisinskspesialitet. Norsk Rettsmedisinsk Forening har i snart 15 år arbeidet for atNorge skal få en tilsvarende ordning, forklarer Rognum.

I påvente av en slik spesialitet har Den RettsmedisinskeKommisjon startet kurs i rettslære for sakkyndige og Norsk RettsmedisinskForening har utarbeidet en utdannelsesplan over fem og et halvt år forklassiske rettsmedisinere (rettspatologi/klinisk rettsmedisin).

- Fravær av ensentral instans med ansvar for den samlede rettsmedisinske virksomheten, gjørdet vanskelig for Norge å følge med i den internasjonale faglige utviklingen.Lovforslaget om en radikal utvidelse av DNA-registeret vil for eksempel bety enstor utfordring for den rettsgenetiske virksomheten som er hardt presset frafør. Selv om det er satt av midler i statsbudsjettet for 2008 synes det ikke åvære tatt høyde for det økte plassbehovet.

Store begrensninger

En annen utfordring, er ifølge Rognum, utviklingen innenrettspatologien der moderne radiologi kommer til å revolusjonereobduksjonstjenesten. Virtopsy eller virtuell obduksjon ved hjelp av CT- ogMR-scannere er tatt i bruk flere steder. I København har man for eksempel bådeCT-scanner og MR-scanner ved Retsmedicinsk Institut.

- Også i Oslo bruker vi stadig mer radiologi - særlig innenundersøkelse av sped- og småbarn. Bortsett fra enkelt gjennomlysningsutstyr, ervi imidlertid avhengig av å benytte installasjonene på sykehuset. Det sier segselv at dette innebærer store begrensninger.

Til toppen