Nye tall avslører hva som skjer med politioppdragene
Hvor mange av oppdragene velger politiets operasjonssentraler å sette patruljer på? For første gang gir Politidirektoratet ut oversikt over alle oppdrag i datasystemet PO de siste 10 årene.
Publisert
Når operatørene på politiets operasjonssentraler registrerer oppdrag, fører de oppdragene inn i datasystemet PO, Politioperativt system. Her føres opplysningene om politioppdragene og det logges hva som gjøres med hvert enkelt oppdrag – de får en såkalt avslutningskode.
Tidligere i år ba Politiforum om innsyn i PO-tallene og nå har vi fått innsyn. For første gang er tallene fra PO-loggen, helt fra 2007 og til dags dato, samlet inn og offentliggjort.
PO-tallene viser at operasjonssentralene i 2016 registrerte hele 809.893 oppdrag. I 2007 var tallet over 200.000 oppdrag lavere – 604.115.
Tallene viser også at de to klart mest brukte avslutningskodene er «Utført» og «Ingen operative tiltak».
Resten av oppdragene fordeler seg på de 12 andre sluttkodene.
SE DETALJERTE PO-TALL FOR DITT DISTRIKT HER
Finnmark utpeker seg: Førte oppdrag på notatblokk
Et av distriktene som peker seg ut på statistikken er Finnmark politidistrikt. Distriktet topper statistikken for flest oppdrag som kodes med «Ingen operative tiltak» og «Falsk melding».
Samtidig er det dette distriktet som koder færrest saker med «Ikke kapasitet».
– Når jeg ser på tallene fra 2007, så ser jeg at de for vår del ligger stort sett stabilt fram til 2014. Etter det kommer økningen, sier Asgeir Aule.
Han er operasjonsleder i Finnmark politidistrikt, som også har vært sentral i å etablere nye føringer på operasjonssentralen i fylket.
Slik bekrefter han inntrykket POD sitter med.
– Vi skal huske det at operasjonssentralene nærmest lå brakk fram til 2013. Etter det har vi blitt satt øverst på agendaen. Det var svært etterlengta. I Finnmark satt operasjonsleder tidligere alene på jobb og det var normalt å føre oppdrag på notatblokk.
Med nye minstekrav for operatørutdanninga fikk vi lære oss å føre oppdrag i PO i sanntid, sier Aule.
– I Finnmark avsluttes flere oppdrag med koden «Ingen operative tiltak» enn noe annet sted i landet. Hva tror du kan være forklaringa på det?
– Det kan være vanskelig å si, men mye reservetjeneste kan være en del av svaret. Man vekker først noen på reservetjeneste på de mest alvorlige oppdragene, når det står om liv og helse. Å ta ut folk på reservetjeneste, vil også påvirke tjenestelistene seinere på de små tjenestestedene. Vi er klare på at vi skal svare raskt når det står om liv og helse, men på andre oppdrag kan det kanskje sees på som lite hensiktsmessig, og da blir det kanskje kodet som «Ingen operative tiltak». Men det er viktig å tillegge at vi ikke har mer reservetjeneste enn før, og at vi bruker denne koden i hovedsak når vi får inn meldinger vi av andre årsaker tenker ikke å respondere på.
Ikke mulig å konkludere
Ser man på totalen ved alle landets politidistrikter er det store forskjeller i flere av tallene fra 2007 til 2016.
Antallet oppdrag ført i PO har økt med 26 prosent.
Koden «Ingen operative tiltak» har økt med 57 prosent, og har økt spesielt mye de siste to årene. Andelen oppdrag med «Ikke kapasitet» ligger imidlertid stabilt i forhold til totalen, selv om antallet i seg selv øker.
Tross at tallene strekker seg tilbake til 2007, er det vanskelig å konkludere med hvordan politiets oppdragsmengde og ulike typer oppdrag har endret seg de siste ti årene.
Årsaken er at politiet de siste årene har endret på hvordan de logger oppdrag i PO.
Mens det tidligere ble stilt få krav til både den enkelte operatør og operasjonssentral, har man i seinere år etablert minstekrav og sertifiseringer for sentralene og de som jobber der.
Først i 2015 ble det etablert nasjonale føringer for hvordan oppdragene skulle kodes og hva avslutningskodene faktisk betyr.
Før det var det opp til hvert enkelt distrikt. Det er ikke en gang sikkert at politiet har fått mye mer å gjøre, selv om antallet oppdrag i PO-statistikken har økt med 200.000 siden 2007, forteller Philip Tolloczko i Politidirektoratet.
– Det som kan forklare noe av økningen er at vår registreringspraksis har endret
seg. Vi loggfører flere oppdrag enn tidligere. For å konkludere om politiet har fått mer å gjøre eller om publikum har økt forventning til politiet, må vi se på flere indikatorer. Så det er vanskelig å stadfeste hva økningen i PO betyr, sier Tolloczko.
Loggfører flere «uviktige» oppdrag
Han peker også på at antall operatører kan påvirke registreringen, samt at PO-føringene
også består av hendelser patruljer selv melder inn, og ikke bare innringninger til operasjonssentralen.
Med flere politifolk og mer fokus på politiarbeid ute på stedet, kan det slå ut på statistikken.
– Har patruljen kommet over en mistenkelig person, så kan det tenkes at dette meldes inn i større grad enn før. Dette kan ha påvirket antall loggførte oppdrag.
Martin Todnem har flere års erfaring fra operasjonssentralen i Oslo, og jobber sammen med Tolloczko om måling av responstid i distriktene.
Han sier at endringene i rutinene og det økte fokuset på notoritet og etterprøvbarhet, har gjort at flere oppdrag som ikke ble notert i PO tidligere, nå blir loggført.
– Vi har snakket med erfarne operatører fra flere distrikter som sier at oppdrag som lå i randsonen og som kanskje ikke var politioppdrag, tidligere ble ført på notatblokka. Men nå skal alt inn i PO for notoritetens skyld. Man sender fortsatt ikke politibilen, men hendelsen logges i PO, og det kan stå for noe av økningen i dette, foreller Todnem.
– Det er lite som tyder på at det er de høyt prioriterte oppdragene som øker i antall, men heller de mindre og kanskje mer «bagatellmessige» oppdragene. Det kan selvsagt være viktig å gjøre disse oppdragene også, men kanskje er det flere av oppdragene av lav prioritet som loggføres enn før.
Økning på «Ikke kapasitet»
Ifølge tallene er det en økning i kategoriern «Ikke kapasitet». Todnem forklarer hva som kan være årsaken.
– Vi ser på økningen at den først og fremst har skjedd etter at de nye retningslinjene
for avslutningskoder i PO ble innført. En forklaring kan være at oppdrag som tidligere lå spredd på andre avslutningskategorier, nå blir ført under «ikke kapasitet», sier Todnem.
– Og følger man tanken om at det er de mindre alvorlige hendelsene som logges i større grad enn før, så kan man kanskje knytte økning i «Ikke kapasitet» opp mot dette. Det er selvsagt ikke en ønsket utvikling med økning i «Ikke kapasitet», men det vi vet, siden vi har et responstidsprosjekt der vi måler hvor lang tid vi bruker på å rykke ut på alarm og prioritet 1-oppdrag, er at de viktigste hendelsene er vi god på å rykke ut på. At flere oppdrag får avslutningskoden «Ikke kapasitet» skyldes altså ikke at mange akutte hendelser blir liggende, sier Tolloczko.
– Hva med kategorien «Ingen operative tiltak»? Her er tallene større, og de har mer enn doblet seg og har økt til å utgjøre rundt 27 prosent av hendelsene.
– Her føres blant annet saker det ikke er hensiktsmessig å sette ressurser på og saker som ikke er politisaker. Igjen er det snakk om saker som kanskje er lavere prioritert og som ikke ble logget før. Så skal vi være ærlige å si at noen av disse sakene kan være påvirket av ressurssituasjonen lokalt. Vi tror at det kan skjule seg ressursutfordringer i kategorien «Ingen operative tiltak», uten at vi kan si hvor mye det er, selv om vi har bestemt at denne kategorien ikke skal brukes for å skjule oppdrag med «Ikke kapasitet». Men man må være forsiktige med å konkludere her også, og tallene varierer veldig, konstaterer Tolloczko.
Nye muligheter
Ved at tallmaterialet de siste årene har fått bedre kvalitet og nå er hentet ut fra PO, håper både operasjonsleder Aule og POD at nye muligheter kan åpne seg.
– Politi-Norge får et stort datamateriale, og nå kan Politidirektoratet se mer på hvordan de ulike sentralene jobber. Det handler om erfaringslæring, og nå er det utrolig viktig at PHS og POD fortsetter å skape de gode fagmiljøene for operasjonsledere, sier Aule.
– Vi vurderer også å innføre flere måleindikatorer, som sier noe om politiets tilgjengelighet og responskvalitet. Vi har jobbet med føringer og bruk av PO for å kunne gjøre et bedre styringsgrunnlag. Flere indikatorer vil vise mer av bredden i politiets virksomhet, enn man kan se ut i fra for eksempel disse dataene, sier Tolloczko i POD.
