Minst 500 ansatte kan måtte forlate politiet
For ti år siden var «nærpoliti» grunnlaget for at politiet skulle ta seg av den sivile rettspleien. Nå flytter «Nærpolitireformen» trolig oppgavene bort fra etaten.
Publisert
Sist oppdatert
I politireformen, som trolig legges fram onsdag og iverksettes 1. januar, vil trolig namsmannsfunksjonene ikke lenger være en del av politiet. Høyre, Frp og Venstre er innstilte på at oppgavene, som innebærer utlegg, tvangssalg og gjeldsordninger, kan flyttes til domstolene, ifølge Vg.
Politiets Fellesforbund har rundt 400 medlemmer som jobber med denne typen saker. I tillegg kommer ansatte organisert i andre forbund og de rundt 110 ansatte hos Namsfogden i Oslo. Totalt vil arbeidsoppgavene til minst 500 ansatte flyttes fra politiet, dersom opplysningene stemmer.
Også andre sivile oppgaver er foreslått fjernet fra politiet, men det er ikke avklart hvilke det blir.
Understreket viktigheten for ti år siden
Namsmannsfunksjonene innebærer arbeidsoppgaver som utlegg, tvangssalg og gjeldsordninger, og er en del av den sivile rettspleien. I Politianalysen for 2013 er disse foreslått flyttet, og dette følges altså angivelig opp av de tre partiene i «Nærpolitireformen».
Men for mindre enn ti år siden, 1. januar 2006, ble sivile rettspleieoppgaver i større grad enn før formelt samlet i Politi- og lensmannsetaten. Ett stikkord lå til grunn: Nærpoliti.
I stortingsmeldingen «Politiets rolle og oppgaver» fra 2004-2005, da Høyre og Venstre satt med makten, skrev Justisdepartementet at oppgavene i den sivile rettspleien:
«(...)bidrar til å gi politiet en sivil profil og en omfattende kontaktflate til publikum. Også for den sivile rettspleien er lokal kunnskap og nærhet til publikum en forutsetning for en god tjeneste.»
Videre skrev de at nærhet til namsmannen er viktig for skyldnere i utleggssaker og i gjeldsordningssaker.
«Denne nærhetstradisjonen er grunnleggende å bevare i den videre utviklingen av politi- og lensmannsetatens sivile oppgaver. Beslutningen om å legge den sivile rettspleien på grunnplanet til politiet anses som en viktig forutsetning for en fortsatt videreføring av et desentralisert politi i Norge, og en velfungerende sivil rettspleie. En annen viktig forutsetning er tilstrekkelig rekruttering til distriktene», står det i den ti år gamle stortingsmeldingen.
Med andre ord har de to partiene gjort en helomvending de siste ti årene, dersom opplysningene Vg sitter på stemmer. Leder for sivilutvalget i PF, Vegar Monsvoll, mener man må tenke seg om.
– Dette er sivilt ansatte, så man har ingenting å hente i frigjøring av ressurser. Her bør man se tilbake og spørre seg hvorfor man gjorde en endring i 2006. Man må ta ansvaret for de vedtakene som er gjort tidligere, sier Monsvoll til Politiforum.
– Utgjør stor del av lensmannskontorene
Namsmannsfunksjonene som utføres av de sivile utgjør en stor del av arbeidet som gjøres på mange lensmannskontorer rundt i landet. Dermed vil det kunne spille ytterligere inn på størrelsen på tjenestestedene, dersom oppgavene flyttes fra politiet. Anders Werp i høyre ønsker ikke å uttale seg om opplysningene Vg kommer med stemmer eller ikke.
Politimester i Østfinnmark, Ellen Katrine Hætta, sier det uansett vil være viktig å opprettholde lensmannskontorene.
– Namsmannsfunksjonene er en viktig del av lensmannskontorene mange steder. For min del er det viktig å likevel opprettholde lensmannskontorene på grunn av beredskap. Uten dem vil folk flytte fra distriktene, og det er vi ikke tjent med, sier Hætta.
