At politiet ikke får mottatt alle meldinger fra publikum, er et resultat av en underfinansiert reform i Sør-Øst politidistrikt., er blant budskapene fra en tillitsvalgt.
At politiet ikke får mottatt alle meldinger fra publikum, er et resultat av en underfinansiert reform i Sør-Øst politidistrikt., er blant budskapene fra en tillitsvalgt. (Foto: Torkjell Trædal)

Meldinger kommer ikke lenger inn til politiet, og vi sliter med restanser overalt. «Det er krise i hele distriktet» er en passende beskrivelse.

Tillitsvalgt med varsko om situasjonen i Sør-Øst politidistrikt.

«Høyt aktivitetsnivå utfordrer oss» er tittelen på en intern tekst i politiet med fokus på vår økonomiske situasjon. Da jeg leste dette mandag morgen kjente jeg at det var nok.

Vi tar det fra begynnelsen. Begynnelsen av reformen. Som deltaker i Sør-Østs styringsgruppe fra starten av føler jeg meg kompetent nok til å uttale meg om hvordan utviklingen har vært i reformarbeidet gjennom de to siste årene og hvilken situasjon vi er oppe i nå.

Reformen kom i gang fordi politiet trengte den. Gjørv-kommisjonen og andre rapporter resulterte i et fokus på en del områder som trengte forbedring slik at kvaliteten i arbeidet i politiet skulle bli høy nok. Gjennom reformen har det blitt opprettet nye funksjoner, nye enheter og nye stillinger.

Det ligger mye godt arbeid i Rammer og retningslinjer, som definerer hvordan reformen skal gjennomføres, og videre i de mange arbeidsgruppene som har uttalt seg om hvordan politiet skal jobbe. Det ligger en enorm innsats i disse arbeidsgrupperapportene, og bak dem ligger det mange gode faglige diskusjoner. Politiets Fellesforbund har langt fra vært enig i alle avgjørelser som er tatt i reformarbeidet og styringsgruppa, heller ikke alltid prosessene, men i det store bildet har også Politiets Fellesforbund vært en del av styringsgruppa og har fått gjennomslag for en del av våre syn. Vi kom i havn til slutt og siste bit falt på plass 1. juni her i Sør-Øst.

Silje Dølplads Johansson, tillitsvalgt i Sør-Øst politidistrikt. Foto: Privat

Da Sør-Øst skulle ressurssette distriktet fikk alle gruppene beskjed om å utvise måtehold. Arbeidsgruppene, som har vært bredt sammensatt med tanke på fag og geografi, har nemlig sammen gjort en analyse av hvor mange ansatte som må være ansatt på hvert fagfelt for å drive forsvarlig og etter politireformens intensjoner.

Vi trengte 1839 ansatte i Sør-Øst. Vi hadde 1543

Da arbeidet var ferdigstilt var svaret at vi trengte 1839 ansatte i Sør-Øst. Vi hadde 1543, ifølge et møtereferat fra et styringsgruppemøte i desember 2016. Det er viktig å huske på at de fleste nye roller og funksjoner er i tillegg til det vi har av oppgaver fra før. Et unntak er Felles straffesaksinntak, som skal avhjelpe alle andre enheter med straksetterforskning og påtaleavgjørelser. Selv ikke denne hoveddelen i navet til Sør-Øst har høy nok bemanning.

Nå om dagen er det fortvilelse i distriktet. Politifolk er ekstremt opptatt av å gjøre en god jobb. De er ekstremt opptatt av samfunnsoppdraget, å kunne gå hjem å vite at man har gjort alt for de som trenger dem og kunne være trygge på at man har en kollega ved sin side når det oppstår situasjoner.

Tilbake til vår hverdag i dag. I dag er det slik at alle i Sør-Øst bekymrer seg for at publikum ikke får kontakt med oss på 02800. De færreste kommer igjennom til operasjonssentralen eller sentralbordet i løpet av de 20 første minuttene. Noen venter over 40 min på svar. Det er ikke holdbart.

De ansatte på forebyggende enhet er så få at det fremstår som latterlig å titulere forebygging som et prioritert område. Det fremstår også som umulig at to skal gjøre jobben til ni ved et av avsnittene på forebyggende, men likevel er det slik situasjonen er. Når vi er inne på prioriterte områder mangler man et stort antall etterforskere på avdeling for vold og seksuallovbrudd mot barn.

Sivil rettspleie i form av tvang og utlegg har vært i knestående lenge og saker per saksbehandler har nå oversteget det dobbelte av det som er anbefalt. Dette er bare et lite utdrag, jeg kunne fortsatt fra enhet til enhet. Nok er vel sagt om politikontaktene som nå er to stykker som politikerne solgte inn som én til hver kommune. Sør-Øst har 48 kommuner.

Frustrasjonen er høy. I dag begynner også arbeidsmiljøet å slå sprekker. Ansatte ser at krybba er tom, og da bites hestene

Hva tenker politikerne og Norges befolkning skjer når man over tid overhode ikke strekker til på jobb? Når målet i arbeidshverdagen er å skape et trygt og godt samfunn men man har ingen mulighet til å strekke til? Frustrasjonen er høy. I dag begynner også arbeidsmiljøet å slå sprekker. Ansatte ser at krybba er tom, og da bites hestene.

Så spør du kanskje: Hvor er pengene? Da svarer jeg: De er ikke her i distriktet! Kritikken i dette innlegget er ikke rettet mot lokal ledelse i Sør-Øst. Pengene går til sentrale prosjekter som vi sårt trenger men som koster utrolige summer uten at vi får noen effektivitetsgevinst i nærmeste fremtid. 

Det er overhode ikke høyt aktivitetsnivå som er utfordringen. Det er IKKE et høyt aktivitetsnivå, for alle meldinger kommer ikke lenger inn til politiet, og vi sliter med restanser overalt.

En passende tittel ville vært: «Fortell oss øyeblikkelig hva vi skal slutte å drive med, for nå er det krise i hele politidistriktet». Alternativt «For høy aktivitet er i ferd med å ordne seg fordi ingen kan ta telefonen».

Så håper vi at alle overgripere, voldsutøvere og arbeidslivskriminelle klarer å holde seg da, så aktivitetsnivået kan dempe seg noe...

LES HVA POLITIMESTER CHRISTINE FOSSEN SIER OM SITUASJONEN I SØR-ØST

Til toppen