Meddomsrett gir bedre rettssikkerhet!

I den siste tiden har det vært en debatt om Høyesteretts avgjørelse om at en fagdommer og fire jurymedlemmer måtte begrunne skyldspørsmålet i en straffesak, skriver Andre Oktay Dahl og Elizabeth Skogrand i Høyre i denne kronikken

  • Endret

Dette er en svært problematisk avgjørelse, men det som er en enda mer alvorlig problemstilling er at selve juryordningen ikke fungerer i tråd med viktige prinsipper i rettsstaten vår.


Juryordningen i norsk rett har vært diskutert og omdiskutert helt siden den ble innført. Med juryen ble lekfolket tatt med i domstolene på en helt ny måte. Dette vært en viktig del av prinsippet om å dømmes av likemenn i 120 år, men det betyr ikke at ordningen bør bestå til evig tid.

Juryen gir ingen begrunnelse for sin avgjørelse, noe som fremstår som den største svakheten ved juryordningen i dag. Uten begrunnelse er det ikke mulig å vite hva juryen har bygget avgjørelsen sin på eller hvordan den har vurdert bevisene i saken. Dette gjør det også vanskelig å ta stilling til om det er grunnlag for å gjenoppta saken på et senere tidspunkt.

I et moderne demokrati er det uakseptabelt at de mest inngripende avgjørelser treffes bak lukkede dører uten at offentligheten får innsyn i debatten og argumentene på annen måte enn et kort ja eller nei. På alle andre samfunnsområder gjelder regler for åpenhet og offentlighet, men ikke så for juryen. Så lenge stemmegivningen er anonym og juryen avgir en samlet beslutning, trenger heller ikke hvert jurymedlem å begrunne sin avgjørelse individuelt.

Høyesterett kom rett før jul til at til at de tre fagdommerne sammen med fire tilfeldige medlemmer av juryen må begrunne en domfellelse.

For Høyre er det problematisk at fagdommerne, som ikke har deltatt i avgjørelsen av skyldspørsmålet, må begrunne den bevisvurderingen som juryen har foretatt. Vi kan på den måten få tilfeller hvor jurymedlemmer som har ment at tiltalte er uskyldig må begrunne domfellelsen, siden jurymedlemmene velges ved loddtrekning og stemmegivningen er anonym. Kompetansedelingen mellom juryen og fagdommerne er klar; fagdommerne skal ikke begrunne juryens svar på spørsmålet om tiltaltes skyld.

Høyre ønsker å erstatte juryen med en stor meddomsrett sammensatt med to fagdommere og fem lekdommere og et krav til kvalifisert flertall på fem dommere for å finne en tiltalt skyldig. Det bør, slik vi ser det, være meddomsrett med lekdommere i alle anker som gjelder straffutmåling og lovanvendelse under skyldspørsmålet i lagmannsretten.

De som velges til å gjøre tjeneste som lekdommere må få en bedre opplæring, samtidig som mangfoldet må opprettholdes. Det er ikke grunn til å ha en generell øvre aldersgrense for lekdommere, men de må være skikket til å delta i den konkrete sak.

Som følge av at juryordningen er overmoden for utskiftelse og Høyesterett nå ber fagdommere og jurymedlemmer om begrunnelse så har vi nå en uklar rettstilstand, som det er Stortingets plikt å rette opp i så raskt som mulig. Fra Høyres side har vi ved flere anledninger bedt justisminister Knut Storberget om å avklare sitt syn på juryordningen og komme til stortinget med en fremdriftsplan på hvordan denne saken skal behandles.

Storberget vil bruke ett år på ”å finne en samlende modell på lekfolks deltakelse”. Deretter skal saken (muligens) legges frem for Stortinget til behandling. Dette fremstår som svært tilbakelent all den tid både Høyre og Arbeiderpartiet ønsker å fjerne juryordningen. Det vil si at det er flertall i Stortinget. Hva er det egentlig Storberget ønsker samles om når det er et spørsmål om ja eller nei til juryordningen? Holdes han kanskje igjen av sine regjeringspartnere i dette spørsmålet?

For oss er saken klar. En utvidet meddomsrett vil styrke rettssikkerheten til både offer, pårørende og tiltalte ved at bevisvurderingen begrunnes konkret på hvert enkelt punkt. Slik blir avgjørelsene og vurderingene som er gjort etterprøvbare på en måte en jury aldri kan oppnå.

Til toppen