Manglende respekt for autoriteter gir vold mot politiet

Når respekten for autoriteter forsvinner er et av utslagene mer vold mot blant annet politiet, mener riksadvokaten. Det vil ikke bli en nedjustering av straffenivået, snarere tvert imot.

Det sier førstestatsadvokat Knut H. Kallerud.

– Vold og trusler mot politiet har opptatt riksadvokaten lenge og vi har gitt instrukser om sakstypen. Det er ingen uenighet mellom PF og riksadvokaten om at slike forbrytelser må straffes strengt og vi er her i en god dialog med forbundet, fortsetter Kallerud.

I oppsummeringen fra det årlige møte med statsadvokatene i 2005 skrev riksadvokat Busch blant annet:

”Fra tid til annen mottar riksadvokaten henvendelser, blant annet fra PF, om at vold og trusler mot politiets tjenestemenn ikke blir iretteført og bedømt med det alvor som situasjonen tilsier. Riksadvokaten ber statsadvokatene være oppmerksomme på problemstillingen, og nøye vurdere subsumsjon og straffepåstand.”

– Det er nok et generelt utviklingstrekk at respekten for autoriteter synker. Jeg tror lærere, fengselsbetjenter og polititjenestemenn er blant dem som tydeligst får føle dette. For noen er kanskje politiets absolutte grensesetting en førstegangsopplevelse. Jeg er ikke i tvil om at politiets hverdag har blitt langt vanskeligere. Det ser vi også i klagesakene ved Riksadvokatembetet, sier Kallerud.

Streng reaksjon

Noen kunne kanskje tenke at når respekten for autoritene synker, må også terskelen for vold og trusler mot politiet senkes.

– Vi ser det helt motsatt, sier Kallerud, og legger til:

– Minsket respekt og økt bruk av vold og trusler, bør snarere skjerpe reaksjonene. Jeg er glad for at Høyesterett er enig i at vold mot politiet skal føre til ubetinget fengsel. Straffenivået for ”hverdagsvold” har i de senere årene blitt mer enn doblet. Det er et godt argument for å øke straffen også for vold mot politiet. Bestemmelsen i straffeloven § 132a om ”motarbeiding av rettsvesenet” gir også et tydelig signal om alvoret i å bruke vold og trusler mot blant annet politiet.

Anmelderansvaret

– Etter vår oppfatning er det grunn til å vurdere om ikke ledere i større grad selv bør anmelde vold og trusler mot sine tjenestemenn. I dag er det stort sett opp til tjenestemannen selv å ta belastningen med å anmelde.

– Er det en leder som anelder blir presset på den enkelte tjenestemann mindre, alvoret understrekes og praksis blir mer enhetlig. Kanskje ville også lederne følge opp bedre dersom det var deres egen anmeldelse, sier førstestatsadvokaten.

Kallerud kan ikke kommentere enkeltsakene fra Hordaland og Rogaland politidistrikt.

– Fra sentralt hold er de nødvendige instrukser gitt. Men ikke mange tjenestemenn klager over at påtalemyndigheten ikke har behandlet anmeldelser fra dem som de burde. Tjenestemenn som er misfornøyd med den påtalemessige behandlingen av deres sak, burde kanskje vurdere å klage til statsadvokaten siden konkrete klagesaker gir mulighet til å justere en eventuell uheldig praksis.