Inger A. E. Coll.
Inger A. E. Coll.

Kriminelle stjeler milliarder: Politiet har ikke kapasitet

Hvorfor drive med væpnet ran eller narkotikasmugling når du som kriminell kan tjene langt mer på en mye tryggere måte? Økonomisk kriminalitet blir sjelden avdekket og anmeldt.

De kriminelle har dessuten gode muligheter for at saken henlegges, eller at saken blir liggende så lenge at etterforskingen blir svært tung.

En forutsetning for å redusere kriminalitet er at straff bare handlinger blir avdekket, oppklart og straffet på adekvat måte, innen rimelig tid. Erfarer kriminelle at det er mindre risiko for å bli tatt på ett område, vil de endre sin modus og tilpasse seg. Særlig hvis profittpotensialet er høyt. Dette ser vi ikke minst i lys av koronasituasjonen.

Norsk politi har i dag ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere den økonomiske kriminaliteten. Det til tross for at denne typen lovbrudd bare på området arbeidslivskriminalitet utgjør et tosifret milliardbeløp årlig. Er politikerne og myndighetene nå villige til å tenke nytt for å bekjempe økonomisk kriminalitet, for å sikre uvurderlige samfunnsinteresser? 

LES OGSÅ: Økonomisk kriminalitet koster samfunnet minst 145 milliarder

Hva er økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet omfatter handlinger der kriminelle beriker seg på det offentliges bekostning, for eksempel gjennom skatte- og avgiftsunndragelser eller NAV-bedragerier, men også handlinger som rammer næringslivet og enkeltpersoner, eksempelvis utroskap, underslag, korrupsjon, ulike former for nettbedragerier og forsikringsbedragerier.

Hvordan er så politiets kapasitet på området? I arbeidet med Påtaleanalysen (NOU 2017:5) ble politiets og påtalemyndighetens håndtering av økonomiske straffesaker anmeldt av det offentlige gjennomgått og vurdert.

Gjennomgangen viste blant annet at riksadvokaten og statsadvokatene gjentok de samme påleggene på området flere år på rad, uten synlig effekt. Konklusjonen var at politiet ikke hadde tilstrekkelig kapasitet til å etterforske anmeldelsene fra kontrolletatene bortsett fra NAV-saker og til dels saker fra Arbeidstilsynet.

De siste ti årene viser kriminalstatistikken en nedgang på 20 prosent i antall anmeldte lovbrudd totalt, men for bedragerier er det en økning i samme periode på 36 prosent. I 2018 ble det anmeldt hele 22.525 bedragerier i Norge. Dette omfatter anmeldelser både fra det offentlige og private. Her er det antagelig også store mørketall. Undersøkelser viser at én av ti virksomheter unnlot å anmelde lovbrudd de var utsatt for det siste året.

Også offentlige kontrolletater unnlater å politianmelde alvorlige overtredelser fordi sakene uansett vil bli henlagt. På denne måten reflekterer ikke anmeldelsesstatistikken den virkelighet myndighetene, næringslivet og borgerne står oppe i.

Det er ingen grunn til å tro at dette bildet er bedret nå. Koronasituasjonen har for eksempel medført at kriminaliteten endrer karakter, ifølge en fersk rapport fra Europol. Vi ser en økning av blant annet nettbaserte bedragerier, salg av piratvarer, samt en klar risiko for misbruk av de nyinnførte, offentlige støtteordningen for næringslivet.

Mulige konsekvenser

Hva kan konsekvensene bli hvis politikapasiteten ikke økes? Men er manglende straffeforfølgning av økonomisk kriminalitet egentlig så farlig? Er ikke dette «offerløs» kriminalitet som ikke går ut over noen?

Økonomisk kriminalitet gir enorme utbytter hvert år på samfunnets bekostning. Vi mangler nøyaktige beregninger, men anslag Samfunnsøkonomisk Analyse (2017) har gjort på arbeidslivskriminalitetsområdet iser at skatte- og avgiftsunndragelsene utgjorde cirka 12 milliarder kroner, mens skjult verdiskaping utgjorde 28 milliarder kroner på ett år. Statistisk Sentralbyrå beregnet i 2009 verdien av den illegale omsetningen av narkotika på ett år til cirka 1,8 milliarder kroner, altså et langt lavere tall enn inntektstapene ved økonomisk kriminalitet. Vi kan også sammenligne med politiets pott i statsbudsjettet for 2019 som var på 19,5 milliarder kroner.

Samfunnet, næringslivet og borgerne mister altså store verdier hvert år. Dette er penger som kunne vært brukt til gode formål i velferdsstaten eller til investeringer i den hvite økonomien. Tillit står sterkt i det norske samfunnet. Borgerne har tillit til hverandre og til myndighetene. Skattesystemet, trygdesystemet og støttetiltakene for næringslivet er basert på tillit og egenrapportering.

Dette innebærer dessverre samtidig at vi er svært sårbare for misbruk. Det er med andre ord relativt enkelt for kriminelle å berike seg på vår bekostning, og ofrene er privatpersoner, næringsliv eller offentlige etater.

Økonomisk kriminalitet som avdekkes, men som ikke etterforskes, kan føre til redusert lojalitet til systemene våre. Undersøkelser viser at næringslivet oppfatter at politiet i stor grad henlegger denne type saker, og at forbrytere som begår økonomisk kriminalitet ikke blir tatt. Dette medfører som vist ovenfor at bedriftene ikke tar seg bry med å anmelde, men det kan samtidig også medføre at virksomhetene slipper opp i sin egen etterlevelse av reglene: Hvis «alle andre» slipper unna, hvorfor skal jeg følge reglene?

Hvis mange nok tenker slik, kan det i verste fall resultere i omfattende inntektssvikt for den norske staten. Det er jo slik at inntekter fra skatt, toll og avgifter er med på å finansiere driften av Norge, for eksempel lønnen til de ansatte i politietaten. Hvis skattesystemet uthules fordi borgernes tillit til politiet og systemet svekkes, risikerer vi i verste fall å ikke ha ressurser til å drive etterforskning av vold, drap eller overgrep mot barn heller.

I et forebyggende perspektiv er det viktig å ta grep her før vi ser en slik utglidning.

Hva er årsakene? 

Hva er årsakene til politiets manglende kapasitet? Kontrolletatene har blitt styrket de siste ti årene, og banknæringen har rustet opp for å avdekke misbruk. I fjor brukte Danske Bank i Norge 300 millioner kroner på antihvitvaskingsarbeidet og i DNB arbeider vel 400 ansatte med økonomisk kriminalitet.

Til sammenligning har ØKOKRIM et årsbudsjett på rundt 200 millioner og vel 170 årsverk, og den samlede, nasjonale innsatsen mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet ble for noen år siden anslått til i underkant av 500 ansatte.

I politidistriktene er i tillegg økonomien stram. Det er ikke uvanlig at politimesteren omdisponerer ansatte på økoteamene til helt andre oppgaver, ofte for lengre tid av gangen. Dette gjør at etterforskningen og fremdriften lider.

I et intervju med Politiforum i fjor advarte daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch om å nedprioritere satsningen mot organisert- og økonomisk kriminalitet, og sa at «det er ingen som med høy stemme roper om oppmerksomhet til disse sakene». Busch påpekte samtidig at ledere «ser bilder av babyer, barn og unge, og forslåtte kvinner, og det blir helt naturlig å styre innsatsen mot slike saker».

I økosakene ser vi ofte også at mistenkte er ressurssterk, stiller med et kobbel av advokater og anker enhver beslutning så langt det er mulig. Tett og løpende oppfølging av hver enkelt sak er dermed ekstra viktig.

Hva kan gjøres? 

Økoteamene trenger skjerming fra andre typer straffesaker, men økoteamene må også ha mer ressurser. En måte å oppnå dette uten å belaste statsbudsjettet kunne være å benytte den internasjonalt anbefalte modellen der beløp inndratt i straffesaker settes i et eget fond som deretter deles ut til blant annet straffesaksarbeidet. Dette anbefales av FN, Verdensbanken og Financial Action Task Force. Et slikt fond kunne stå under Finansdepartementets kontroll og midler kunne deles ut for eksempel gjennom det eksisterende Samordningsorganet.

I 2019 ble det avsagt rettskraftige inndragningsdommer på 185 millioner kroner.

Det er et klart potensial for inndragning av langt høyere beløp, men så lenge politiet måles på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er det liten grunn til å tro at inndragningstallene vil øke. Etablering av en slik incentivordning der politidistriktene kan søke om midler som er inndratt, vil kunne være det verktøyet som må til for å få opp inndragningstallene og tilføre øko-området spesielt og etaten midler uten å belaste statskassen ytterligere.

Er politikerne og myndighetene klare til å ta denne utfordringen? 

LES OGSÅ: Økokrim: Ruster opp kampen mot vinningskriminelle

KILDER
• NOU 2017:5
• NTAES Rapport Bedrageri mot Næringslivet
• Statistisk sentralbyrå
• Næringslivets sikkerhetsråd, Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i Norge 2017
• Europol, «How criminals profit from the covid19 pandemic»
• Skatteetaten, «Analyse av former, omfang og utvikling av arbeidslivskriminalitet»
• The Financial Action Task Force, «Best Practices on Confiscation» 

LES OGSÅ: Utleggssakene hoper seg opp

Leder

Løsningen er ikke å svekke UP, men å styrke politidistriktene.

I en vanskelig ressurssituasjon er det naturlig nok fristende for politidistriktene å ta i bruk UP-personell for å få vaktlistene til å gå opp. Men når mannskapssituasjonen allerede er stram, er det lett å nedprioritere trafikkontroller til fordel for oppdukkende oppdrag.

Til toppen