Fra 2013 til 2018 har antall utleggsbegjæringer økt med så mye som 62 prosent i hele politiet.
Fra 2013 til 2018 har antall utleggsbegjæringer økt med så mye som 62 prosent i hele politiet. (Foto: Shutterstock)

Utleggssakene hoper seg opp

Veksten i antall utleggsbegjæringer har vært enorm de siste årene, og politiet klarer ikke å henge med. I Tønsberg mottar namsmannen mellom 30-50 purringer fra inkassoselskaper hver eneste dag.

Dersom noen skylder deg penger, kan du sende en utleggsbegjæring til namsmannen. Er kravet gyldig, gjennomfører namsmannen en utleggsforretning – som betyr at kravet blir tvangsinndrevet fra den som ikke har gjort opp for seg.

Fra 2013 til 2018 har antall utleggsbegjæringer økt med så mye som 62 prosent i hele politiet, ifølge tall fra Politidirektoratet (POD).

– Det kan være mange grunner til at saksomfanget har økt. Frem til 2006 måtte kreditorer enten ha et gjeldsbrev eller få en dom for at de kunne kreve penger av noen, dersom de skulle få namsmannens hjelp. Nå kan de gå direkte til namsmannen med ubetalte regninger for å få hjelp til inndriving, forklarer Alexander Dey, namsfogd i Oslo.

Alexander Dey, namsfogd i Oslo. Foto: Politiet

Han peker på stor vekst i inndriving av mindre krav som en annen grunn til økt saksomfang – og bruker parkering i parkeringshus som et eksempel. Før måtte man forbi en bom på vei inn, man trakk en billett, og man var nødt til å betale for å komme seg ut og forbi nok en bom. Da var det ikke mislighold, ifølge Dey.

Men nå kan man bare kjøre rett inn og ut.

– Det er en hel industri der ute som spesialiserer seg på å drive fakturering av dette. For mange store inkassobyråer koster det ikke så mye å behandle disse sakene, og det er rett og slett «big business» å drive inn småkrav. Før var det nesten ingen inkassobyråer som ville røre disse sakene – for det var tapsprosjekter. Mange kreditorer ville ikke gå til namsmannen med krav på under 5000 kroner. Men nå er det business med krav på 25 kroner, forteller Dey.

Stillingsstopp

Han tror ubetalte regninger og påfølgende utleggsbegjæringer til namsmannen skyldes en blanding av glemsel og betalingsproblemer – i tillegg til svindel i enkelte tilfeller. Og aggressiv markedsføring av kreditt gjør det ikke bedre.

– Folk havner i vanskelige situasjoner, og så tror de at ting ordner seg. De tar et ekstra kredittkort for å komme over kneika, men greier ikke å gjøre opp for seg. Mange er også i grenseland for svindel – hvor de har makset 10-15 kredittkort og trolig ikke har noen planer om å betale.

Nå fortviler mange over manglende ressurser til å håndtere den store mengden utleggssaker. Ifølge flere kilder Politiforum har snakket med, har den store veksten i antall utleggsbegjæringer skjedd uten tilførsel av nye stillinger innen sivil rettspleie. 

Folk havner i vanskelige situasjoner, og så tror de at ting ordner seg. De tar et ekstra kredittkort for å komme over kneika, men greier ikke å gjøre opp for seg.

Alexander Dey, namsfogd i Oslo

– Jeg kjenner ikke til hvordan dette er i resten av Norge, men her i Vestfold er det ikke tilført nye stillinger for å ta unna den økt sakstilførselen. Sivil rettspleie har de siste årene vært taperen med tanke på å få tilført ressurser – da de politiske føringene har vært at politistillinger skal prioriteres. I praksis har det vært stillingsstopp, forklarer Paul Risting, seksjonsleder ved Tønsberg politistasjon, namsmannen.

Mens straffesaker kan henlegges av kapasitetshensyn, forsvinner utleggsaker aldri. De kan ikke henlegges, men må ferdigbehandles og følges helt ut.

POD har utarbeidet nasjonale måltall som sier at gjennomsnittlig saksbehandlingstid ikke skal overstige 60 dager for utlegg, og at restanseporteføljen ikke skal overstige 20 prosent.

– Namsmannen i Tønsberg har for tiden ett års saksbehandlingstid på utleggsforretninger, så vi er langt unna å nå disse målene. Daglig mottar vi mellom 30-50 purringer fra inkassoselskaper og prosessfullmektige, sier Risting.

Namsfogden i Oslo melder også om vanskeligheter med å nå PODs nasjonale målsetting knyttet til restanser.

– Komfortabel drift hos oss er 14 prosent gamle saker, det vil si saker som er til behandling, men som er eldre enn à jour-normen på 60 dager. I Oslo er vi ikke i nærheten av det tallet i det hele tatt. Vi ligger på 43 prosent. Øst, Troms og Trøndelag er kanskje de eneste distriktene som klarer å bikke under 20 prosent, sier Dey. 

LES OGSÅ: Frykter flere deltidsstillinger i politiet

– Mister motivasjonen

Politiets Fellesforbunds (PF) sivilutvalg melder om overarbeidede ansatte med høye skuldre.

– De enkelte politidistriktene må i langt større grad anerkjenne at det er behov for saksbehandlingsressurser. Hvor artig er det når du kan rekke å avholde 10-15 saker i løpet av en god dag, men så vet du at det er 18.000 saker til som ligger og venter? I tillegg blinker nyhetsvarslene om at «nå flommer det over av utestående krav». Når det først er besluttet at disse oppgavene skal forbli i politiet, må man ansette nok folk til å ta unna, ellers ender det opp med kjemperestanser, sier Øyunn Myklestul-Jensen i utvalget.

Samtidig er sivilutvalget klare på at de ikke øsker å kritisere distriktene.

– Distriktene får penger kun til å ansette nyutdannede politifolk. Men det må også ansettes sivile dersom man skal få ned restansene og møte utfordringene som kommer. Det må POD og Justisdepartementet anerkjenne, sier leder Vegar Monsvoll.

Paul Risting hos namsmannen i Tønsberg sier mange av de ansatte opplever restansesituasjonen – sammen med store arbeidsmengder og stadige krav om effektivisering – som belastende.

– Flere gir uttrykk for at man mister både arbeidsglede og motivasjon når man har stått i dette over lang tid.

Situasjonen, slik den er nå, kan få store konsekvenser for de som er næringsdrivende. Mens de store konsernene gjerne tåler noen utestående fakturaer, kan mindre kreditorer i verste fall risikere å gå konkurs. Myklestul-Jensen i PF forklarer på en enkel måte:

– La oss si at vi har rørlegger Andersen med sitt enkeltpersonforetak. Han gjør en jobb for deg, som koster 40.000 kroner. Du får en faktura, men velger heller å bruke pengene på noe annet. Rørleggeren må sende purring, og etter hvert går fakturaen til inkasso. Inkassoselskapet sender betalingsoppfordring og så videre, og når heller ikke det resulterer i at du betaler, sender det begjæring om utlegg til namsmannen.

Kanskje avgjør namsmannen at beløpet skal bli trukket fra inntekten til skyldneren, men problemet er at enkelte politidistrikt har ett års saksbehandlingstid.

– Da vil det være veldig lenge siden rørlegger Andersen sendte den første fakturaen. Og hvis for eksempel 3500 kroner i måneden, fra noens lønn, skal nedbetale kravet som var på 40.000, vil det ta lang tid før han får inn pengene sine. Og problemet er hvis han har et enkeltpersonforetak og flere utestående 40.000-kronersfakturaer, for da vil det kunne ende opp med at han må kaste inn håndkleet og går konkurs, fortsetter Myklestul-Jensen.

– Vil ikke ha torpedoer

Til slutt ender det opp med en ond sirkel.

– Jo lenger tid politiet bruker på å behandle sakene, jo dårligere blir den alminnelige betalingsmoralen, sier Myklestul-Jensen. Dey er enig.

– Det er åpenbart at hvis man har et effektivt håndhevelsesapparat, vil misligholdet være mindre. Det er ikke bra når du ikke får hjelp fra namsmannen innen rimelig tid, sier han. 

Jo lenger tid politiet bruker på å behandle sakene, jo dårligere blir den alminnelige betalingsmoralen.

Øyunn Myklestul Jensen, medlem av Sivilutvalget

Myklestul-Jensen sier man er avhengig av et ordnet system hvor kreditorer vet at de har mulighet til å få penger inndrevet av det offentlige.

– Vi vil jo ikke ha en verden der torpedoer løper rundt og skal innkassere penger.

I statsbudsjettet for 2019 forventet staten å få inn 1.105.679.000 kroner på gebyrer knyttet til sivile gjøremål. I årets statsbudsjett har gebyrinntektene økt med rett over 15 millioner. Det bør være et tegn på at regjeringen er klar over økningen i antall utleggssaker, mener Dey.

– Egentlig burde det være godt med penger her for å få nedarbeidet restansene. Det naturlige hadde vært om det ble plusset på litt i bevilgningen, men det har ikke skjedd, sier han og påpeker at de 15 millionene i økte gebyrinntekter egentlig er en bagatell sammenlignet med økningen fra 2018 til 2019, som var på rundt 157 millioner. 

Digitalisere og forenkle

Når Politiforum spør POD hvordan de planlegger å møte dagens og framtidens utfordringer knyttet til økt saksvolum, svarer direktoratet at de er i gang med å digitalisere og forenkle arbeidsprosessene for saksbehandling av utleggsforretninger.

– Eksempler på konkrete tiltak er innføring av automatisk beregning av utleggstrekk og digital samhandling med NAV. Videre vil vi fortløpende implementere nye digitale selvbetjentløsninger for publikum, samt ta i bruk digital postkasse. Dette er viktige grep som bidrar til å redusere behovet for manuell saksbehandling, og som vil gjøre oss bedre rustet til å behandle saker og til å ta inn restanser, sier seksjonsleder i sivil rettspleie- og forvaltningsseksjonen i POD, Sissel Hammer.

Videre innrømmer hun at antall saker utfordrer politiet på kapasitet.

– Men dessverre er det ikke slik at det kun er innen utleggsforretninger det må foretas prioriteringer sett opp mot den totale porteføljen. Det er likevel rom for forbedringer med hensyn til hvordan ressursene kan utnyttes mer effektivt, og da er digitalisering av arbeidsprosessene et viktig bidrag til enklere og bedre saksbehandling, sier Hammer.

Dey er enig i at digitalisering er bra, og at det kan hjelpe på sikt.

– Men nå trenger vi litt ekstra for å få vekk de gamle sakene, for foreløpig er det ikke noe som tyder på at digitaliseringen har vært så vellykket at vi klarer oss med mindre ressurser, sier han.

Etterlyser mer forebygging

PFs sivilutvalg påpeker at også i et forebyggende perspektiv, bør sakene ryddes unna så tidlig som mulig.

– Mange av dem som er dårlige til å betale, er også i en gråsone med tanke på kriminalitet. De får aldri gjort opp, får aldri startet på nytt – noe som igjen kan føre til andre ting, sier Monsvoll.

Myklestul-Jensen opplever at politiet jobber mindre forebyggende ut mot videregående skoler nå enn det de gjorde før – og synes det er synd at det er så lite fokus på privatøkonomi i skolen.

– Elevene vet ikke hva renter er for noe. Politidirektoratet sier en viktig satsning i politiet er å jobbe mer forebyggende – både alene og sammen med andre.

– Økt gjeld blant nordmenn er et samfunnsansvar som må imøtegås i fellesskap. Politidirektoratet har for eksempel tilrettelagt for et undervisningsopplegg om økonomi som lokalt politi kan bruke i det forebyggende arbeidet opp mot skoler. Det finnes eksempler hvor dette også har blitt brukt i fengselsvesenet, sier seksjonsleder Hammer. 

LES OGSÅ: Tollvesenet avslører narkotika og stikkvåpen – men sakene stopper opp hos politiet

Til toppen