Kriminal-politikk inn i valgkampen

Store avstander til nærmeste politi gir kriminelle frietøyler, mener ordfører i Lesja, Per-Dag Hole (Sp).

- Kriminalpolitikken må virke der folk bor. Jeg er megetskeptisk til større vaktdistrikt for politiet sett i forhold til hvordanrettssikkerhet og trygget skal ivaretas for bygdebefolkningen. De som først ogfremst merker denne svekkelsen, er de som allerede har store avstander fra før.Enda større vaktregioner vil jeg protestere på det sterkeste i mot. Storeavstander til politiet inviterer de som vil bryte loven, ja det gir dem nærmestfrie tøyler. Som ordfører ser jeg at kommunene i større grad blir pålagt ansvarfor samfunnssikkerheten. Muligheten for å ivareta dette blir umuliggjort med etfraværende politi, sier ordfører Per-Dag Hole i Lesja kommune.

Tema i valgkampen

- Vi lokalt må utfordre sentrale myndigheter på spørsmåletom sentralisering av politiet, sier Hole. Han mener nå det er tid for å takriminalpolitikk med i den lokale valgkampen som nå går for fullt.

- Folk som bor i kommunene må kunne kreve klare svar fralokalpolitikere på hvor de står i forhold til innsats for rettssikkerhet ogtrygghet, sier Hole engasjert.

Politibetjent Jørn Morten Sletta skulle gjerne settkriminalpolitikk i større grad i den lokalpolitiske debatten.

- Velgerne burde få se i hvilken grad de lokale partiene vilivareta tryggheten i lokalsamfunnet, sier han.

Politiråd uten troverdighet

Ordfører Hole er glad for invitten til politiråd som nå erunder etablering i et samarbeid mellom Lesja og Dovre kommuner og det lokalelensmannskontoret.

- Men invitten til politiråd er ikke troverdig hvis den eneparten er fraværende. Hvis vakttjeneste, tilstedeværelse og nærhet blir borte mellom politiet og bygda, er det enstor glipp i logikken i etableringen av politiråd, mener Hole.

Han argumenterer med at volden blir mer hensynsløs.

- Hvis politiet må bruke to timer på å komme en stakkar tilunnsetning, ser vi jo helt klart at servicen fra politiets side blir dårligerejo lenger unna politiet er der det skjer. Jeg vet at tilstedeværelse i seg selver preventiv og forebyggende på kriminalitet. Nå er det på tide at sentralemyndigheter lytter til lokale behov, og ikke bare ser på kroner og øre. Hvisman overser lokale faktiske forhold, er jeg redd fremtiden vil vise at vi gåren utrygg fremtid i møte - det kan umulig være hensikten. PolitidirektørKillengreen burde ta seg en runde og snakke direkte med oss i bygdene for å fået riktig inntrykk av situasjonen. Hun er mer enn velkommen til å besøke Lesja,sier Hole. Han viser til at bygdene allerede har ført en langvarig kamp for åfå legevakt, ambulanse og et godt brannvesen.

- Politiet er en av disse helt sentrale funksjonene bygdeneikke kan være foruten. Det hjelper ikke at innsatsmannskapene er på vakt, nårde ikke er der behovet er. Offentlige tjenester må innordnes til å være derfolk er, sier ordfører Hole.

Han er klar for å utfordre sentrale politikere på spørsmåletom politiets tilstedeværelse.

- Blir det et ordføreropprør, er jeg med, sier ordfører Holeuten å betenke seg.

Svekket lokalpoliti

– Skjer det større uforutsett hendelse, er vi helt avhengigav at vi har et politi som er kjent med lokale forhold, og som kan koordinereinnsatsen fra lokalsamfunnet. Lange avstander og et nattestengt lokalt politivil være en alvorligsvekkelse.

Det mener ordfører i Dovre kommune, Erlend Løkken (Sp).

­– Sentraliseringen av politiet legger opp til enormedistrikt. En rent geografisk parallell vil være at Oslo skulle være betjent avpolitiet i Halden. Slik det nå har blitt ser vi at det ikke er den sammevektleggingen av kriminalitet og trygghet på landsbygda som i byene. Sombefolkningens tillitsvalgte kan jeg ikke finne meg i dette. Lensmannskontoreter en viktig institusjon og en trygghetsfaktor i bygdesamfunnet. Vi snakker omet tillitsforhold for å få til et godt samarbeid på alle områder. Kommer ikkepolitiet som innbyggerne forventer, fyller ikke politiet funksjonen. Jeg eropptatt av samarbeid og nærhet til befolkningen. Nærhet til politiet er viktigfor å forebygge kriminalitet i forhold til ungdomsproblemer og narktika, sierLøkken til Politiforum.

Kritisk

Håndtrykket er som fra selveste Dovregubben – av jern. Dentidligere offiseren er opptatt av samfunnssikkerheten på lokalplanet.

Løkken er kritisk til konsulentfirmaet som evaluertepolitireformen. De påstod at det ikke var tilstrekkelig med arbeidsoppgaver tilå forsvare bemanning og tilstedeværelse på alle lensmannskontor.

– Det er jo akkurat som med vårt brannkorps. Vi vil jo ikkeat det skal brenne hele tiden. Det handler om tilstedeværelse når noe går galt.Vi ønsker en beredskap for å ha ressurser å sette inn ved trafikkulykker ogvoldsepisoder. Men jo mindre et politi har å gjøre, jo mer kan de driveforebyggende arbeid som er det viktigste de kan drive med, sier Løkken.

Blåveis mindre verdt

– Skjer det en voldsepisode på Bjorli, er jeg sikker på atden er mindre verdt enn om den skjer nede på Lillehammer. I byen blirvoldsepisoder håndtert av politiet med en gang, mens ute i distriktet blir densom har fått blåveis tilbudt å oppsøke lensmannskontoret i kontortidenpåfølgende mandag. Terskelen for å foreta utrykning er langt høyere på bygdaenn i byene. Og hvis jeg er ute på patrulje på Bjorli, hvordan kan jeg yteservice når folk blir slått ned oppe i Heidalen, 90 minutters kjøretur unna,sier politiførstebetjent Arne Grønlund.

Brannkorps er politi

På Sunnmøre er det så dårlig politidekning at brannvesenetfor lengst har fått formell myndighet til å ta seg av trafikkoppgaver og andrepolitioppgaver. I Stranda kommune er brannkorpset vant til å ta seg avpolitioppgaver i større grad enn andre steder på grunn av vaktregionene.

I brannlovens paragraf åtte har brannvesenet i Norgepolitimyndighet på et åsted inntil politiet ankommer. Men, i praksis har altsåbrannvesenet jobben alene i mange grisgrendte strøk.

Til toppen