Jobb lenger eller få lavere pensjon

Pensjon har vært et hett tema i flere år. Det er derimotviktig å være klar over at Stortinget så langt bare har gjort vedtak omendringer i folketrygdens alderspensjon.

Det samme gjelder AFP, særaldersgrenser og uføreordningene.Reformene som Stortinget har sluttet seg til i forbindelse med alderspensjoneni folketrygden legger derimot politiske føringer på de forhandlingene som skalføres om endringer i de offentlige tjenestepensjonene.

Bakgrunnen for reformene i folketrygden er den kraftigeøkningen i pensjonskostnadene de neste tiårene. Hver enkelt lønnstaker vil hastørre opptjening i folketrygden, vi blir flere eldre og hver enkelt leverlenger.

Levealderjustering og indeksering

Et bredt flertall på Stortinget har nå sluttet seg tilregjeringens forslag om at pensjonistene må dekke en del av regninga selv. Denenkelte vil få valget mellom å jobbe lenger eller å få redusert pensjon, såkaltlevealderjustering. For hvert år vi lever lenger kan vi velge å jobbe 8 månederlenger eller få et kutt i pensjonen på 5 prosent. Øker levealderen slik SSBanslår vil de som går av med pensjon i 2050 måtte jobbe til de er over 70 årfor å unngå levealderjustering (delingstall) og kutt i pensjonen. Går du av ved67 år i 2050 kuttes pensjonen med hele 23 prosent.

I tillegg skal de løpende pensjonsutbetalingene justeres noelavere enn lønnsveksten. Ser vi bort fra de siste årene hvor trygdeoppgjørethar fulgt lønnsveksten har dette vært normalen de fleste år. Grovt regnet vilkjøpekraftsutviklingen for en alderspensjonist bli det halve av gjennomsnittetfor de yrkesaktive, men ikke langt unna hva som er normalt for eldrearbeidstakere.

Pensjonsforlikpå Stortinget

RegjeringspartieneAP, SV og Sp kom 21. mars 2007 til enighet med Høyre, Venstre og KrF om nyopptjeningsmodell for folketrygden. De viktigste elementene i den nyealderspensjonen i folketrygden er:

• En allårsregel erstatterbesteårsregelen og 40års opptjening

• Pensjonsopptjeningen i det enkelte år blir 1,35 prosent avinntekt

• Nivået på minstepensjonen blir som i dag

• Taket for opptjening blir 7,1G (474.365 kr)

• Mulighet for å ta ut tidligpensjon fra62 år mot full avkorting

• Mulighet til å kombinere hel eller delvis pensjon med arbeiduten avkorting ipensjon

• Pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeidtilsvarende 4,5G i inntilseks år per barn

• Pensjonsopptjening for verneplikt på minst 6 måneder

Utover dette blir de viktige innspar­ingsforslagene om levealderjustering ogindeksering innført. Unios krav om pensjonsopptjening for studier ble ikkeinnfridd.

Despørsmål som gjenstår etter pensjonsforliket i maier først og fremst nyAFP-modell, tilpasning av tjenestepensjonsordningene til ny folketrygd,vurdering av særaldersgrensene i privat og offentlig sektor og ny uføretrygd.

Påslagsmodellfor AFP

Regjeringenvil endre AFP-ordningen til en påslagsmodell eller en ren tilleggspensjon somalle med rett til AFP skal få. Påslaget kommer på toppen av den nye fleksiblealderspensjonen i folketrygden som gjør det mulig å gå av ved 62 år.

Regjeringensforslag legger til grunn at alle skal få AFP-påslag, også de som står lengerenn 67 år. Med like mye penger i AFP-potten tilsier enkel logikk da at alle igjennomsnitt vil få det halve i forhold til i dag som om lag halvparten tar utAFP. Hovedspørsmålet er mao om påslagmodellen blir god nok for 62- og63-åringene.

AFPskal forhandles mellom partene og myndighetene. Unios leder Anders Folkestad sittersammen med de andre hovedorganisasjonenes ledere i et utvalg som skal se påhvordan AFP i privat sektor kan tilpasses den nye alderspensjonen ifolketrygden. Arbeidet skal avsluttes ved nyttår, men de siste rundene ventesikke å komme i mål før i oppgjøret til våren. Jeg ser ikke bort i fra at vi fåret AFP-oppgjør i privat sektor hvor regjeringen må legge noen kroner på bordeti tolvte time.

Tilpasningenav AFP i privat sektor vil ha føringer på AFP i offentlig sektor, selv om viher selvfølgelig skal forhandle på fritt grunnlag. Det er ikke gitt at AFP ioffentlig sektor avklares i 2008-oppgjøret. Vi må her se AFP og ny tilpassetoffentlig tjenestepensjon under ett. Ikke minst er det viktig at dagens AFP ioffentlig sektor i praksis gjør det mulig å gå av på (full) tjenestepensjon fra65 år.

Særaldersgrensene

Enrekke yrkesgrupper i offentlig og privat sektor har lavere aldersgrense enn 67år. Særaldersgrensen på 60 år for politiet kombinert med 85-årsregelen gjør detmulig for en som startet i politiet som 27-åring å gå av med full offentlig tjenestepensjonsom 57-åring. Denne retten antas å ha en økonomisk verdi for de som tar den uttilsvarende 10 pst av lønna i hele yrkeskarrieren.Ipensjonsavtalen mellom AP, Sp, Høyre, V og KrF fra mai 2005 sies det at«Særaldersgrensene i privat og offentlig sektor må vurderes». Det er alt somsies. Senere er det etablert kontakt mellom arbeidstakerorganisasjonene istaten og staten som arbeidsgiver om spørsmålet, og FAD har satt i gang etkartleggingsarbeid.

Uniosutgangspunkt for en vurdering og et videre arbeid med departementet på detteområdet er at nåværende system med særaldersgrenser skal videreføres, denenkelte stillings aldersgrense skal bl.a. bestemmes etter kriteriene«belastning» og «forsvarlig utføring av tjenesten». Sammen med LO, YS ogAkademikerne har Unio presisert dette i et brev til administrasjonsministerHeidi Grande Røys av 20. juni 2007. Denne felles skriftlige henvendelsen varnødvendig fordi departementet har gitt uttrykk for at «arbeidets art og risiko,og ikke en bestemt alder, skal avgjøre behovet for en tidligpensjonering».

Særaldersgrensenevil bli en vanskelig faglig- og politisk nøtt. Arbeidstakersiden vil beholdedagens ordninger med mindre justeringer. Det er bl.a. viktig at ordningene ikkespenner bein for en fornuftig seniorpolitikk. «Plikt og rett» vil derfor ståsentralt i debatten. Fraarbeidsgiversiden og regjeringshold vil det være fokuspå både kostnadene ved ordningene og selve innretningen. Enkelte har gått sålangt som å foreslå å konvertere økonomien i hele ordningen til enpåslagsmodell som alle med rett til en særaldersgrense kan ta ut når de vil. Joseinere du går av, jo høyere pensjon. Svakhetene ved en slik modell er densamme som svakhetene ved regjeringens forslag til påslagsmodell for AFP, de somav ulike grunner må gå tidlig må selv betale for dette gjennom lavere pensjon.

Offentligtjenestepensjon

Arbeidetmed å tilpasse de offentlige tjenestepensjonene til ny folketrygd har så vidtbegynt. På KS-området og Spekter-området er det nedsatt partssammensatteutvalg. I staten er det forberedende samtaler. Den endelig tilpasningen av deoffentlige tjenestepensjonene til ny folketrygd skal skje gjennom forhandlingermellom partene i offentlig sektor. I og med at pensjonsordningene i kommunal ogstatlig sektor er nesten identiske er det et behov for å se endringene isammenheng. Kanskje blir det nedsatt et (offentlig) utvalg over nyttår.

Detsom ligger i kortene så langt er at de offentlige tjenestepensjonene skalomfattes av levealderjustering og ny indeksering (se egen sak). Videre harregjeringen og et bredt flertall på Stortinget sagt at tjenestepensjonen skaltilsvare to tredeler av sluttlønn.

Levealderjusteringav offentlige tjenestepensjonsordninger er det samme som å reise en debatt omkravet til 30 års opptjening eller størrelsen på de ansattes egenandel,2-prosenten. Så langt har arbeidsgiverne tatt regninga når levealderen har økt.Nå har arbeidsgiverne Stortingets "velsignelse" til helt (eller delvis) å sendedenne regninga til arbeidstakerne. Vi må jobbe lenger (økt opptjeningstid utover dagens 30 år), betale mer enn 2 prosent egenandel eller godta redusertpensjon. Men for all del, forhandlingene har ikke startet, vi kommer ikke til ågi ved dørene