Hvor er dere?

Politiet glimrer med sitt fravær ved invitasjoner fra virksomheter.

  • Endret

Etter 32 år i politiet har jeg søkt nye utfordringer i det private. De siste årene i politiet var jeg seksjonsleder ved et av landets større distrikter og ledet plan- og beredskapsseksjonen med ansvar for UEH-leder, fagleder hund, hundeførere, elleve innsatsledere og planavsnittet.

Jeg var også stedfortreder for enhetsleder ved Fellesoperativ enhet (FOE) og en av tre stedfortredere til stabssjefen. Min kompetanse var av betydning da min nåværende arbeidsgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), skulle ansette ny medarbeider i 2013.

NSO jobber for best mulig tilpasset beredskap i virksomheter. Tilsyn sørger for at kravene i regelverket følges, og bedriftene får beskjed om forbedringsområder. NSO arrangerer også kurs for å sette virksomhetene i stand til å følge sine plikter i henhold til lovverket.

Min oppgave er å gjennomføre tilsyn og være kursinstruktør. Gjennom jobben treffer jeg mange beredskapspersoner i industrien og folk fra nødetatene, og av og til tidligere kollegaer.

Beredskapen skal tilpasses virksomheten og offentlig beredskap; en bedrift må bygge sin beredskap på hvor lenge de må klare seg selv før nødetatene kommer.

Politiet skal overta ledelsen på stedet og med støtte fra bedriftens innsatsleder sørge for at de som deltar i arbeidet får utført dette best mulig.

Dette er et stort ansvar og det er ikke gitt at alle klarer å utføre dette. Politihøgskolen har i flere år gjennomført innsatslederutdannelse, noe som viser at dette bør sees på som et eget fag innen politiyrket. Dessverre er ikke alltid folk med innsatslederutdannelse tilgjengelig. I slike tilfeller må første patrulje på stedet håndtere hendelsen med kompetansen de har.

Men hvor godt kjenner politiet objektet de møter ved en hendelse? Vi kan se for oss storbrann, eksplosjon med skadde eller lekkasje med giftig gass. For å løse oppdraget tilfredsstillende må man kjenne virksomhetens risikoer. Hvis man i tillegg har møtt personer i industrivernet før og har øvd sammen kan det utgjøre forskjellen mellom suksess og fiasko. Selv om det er langt mellom hendelser hvor det er fare for liv, helse og store materielle skader, er det viktig å øve sammen slik at de involverte er forberedt.

Jeg har fortsatt stolthet for etaten og det er trist til stadighet å få høre at politiet er fraværende. Enten ved invitasjon til samarbeid om planverk eller ved å delta på og planlegge øvelser. Det er ikke noe mønster i om det er et stort eller lite politidistrikt (gammel struktur) eller hvor i landet det er. Jeg opplever at virksomhetene blir møtt med en holdning om at dette ikke prioriteres.

Unnskyldningen om manglende ressurser er gjennomgående. Dette har vært et problem lenge, så ikke skyld på reformen. Jeg er overbevist om at manglende vilje til samarbeid og deltagelse skyldes forståelse for oppgaven som er pålagt politiet; ledelse ved en felles innsats.

Ved et fåtall virksomheter fungerer samarbeidet. Politiet er med å planlegge øvelser og er på befaring, gjerne sammen med lokalt brannvesen. Dette kan være et lite lensmannskontor eller en representant fra FOE.

Noen følger politiloven og politiinstruksen, men de fleste har ikke tid. Politiet setter seg selv i et dårlig lys og tilfredsstiller ikke forventningene.

Husk på Stortingsmelding nr. 29 (2011–2012) hvor samvirke ble introdusert som et fjerde grunnprinsipp for beredskapsarbeidet i Norge:«Det stilles krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering».

Jeg håper ansvarlige i politietaten tar ansvar fremover. Samarbeid med industrivernpliktige virksomheter er ikke umulig, selv om økonomien kan være trang.

Jeg har møtt flere brannsjefer som er villige og ønsker å overta politiets lederansvar. Det er opp til politiet å sørge for at de ikke får gode argumenter.

Til toppen