GJENNOMFØREREN: Politidirektør Odd Reidar Humlegård holdt pressekonferanse dagen etter at Stortinget vedtok politireformen. Nå skal han og direktoratet hans gjennomføre store endringer i politiet.
GJENNOMFØREREN: Politidirektør Odd Reidar Humlegård holdt pressekonferanse dagen etter at Stortinget vedtok politireformen. Nå skal han og direktoratet hans gjennomføre store endringer i politiet. (Foto: Torkjell Trædal)

Humlegård: –Politireformen er tidenes mulighet

– Aldri før har vi hatt et bedre grunnlag for å utvikle norsk politi, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård etter Stortingets vedtak.

  • Endret

Politidirektør Humlegård er fornøyd med at det ble et bredt flertall på Stortinget for vedtaket om å omstrukturere politiet.

− Dette mener jeg er tidenes mulighet til å videreutvikle norsk politi. Stortinget har vist et høyt ambisjonsnivå for politiet på vegne av innbyggerne. Det er inspirerende og betryggende, og det gir en god motivasjon for å fortsette arbeidet, sier Humlegård.

Bakgrunnen for stortingsvedtaket er Politianalysen, Gjørv-kommisjonens rapport, Politirollemeldingen og flere andre utredninger.

− Aldri før har vi hatt et bedre grunnlag for å utvikle norsk politi. Samtidig ser vi store utviklingstrekk i samfunnet, det gjør at vi også må se fremover. Det er ikke alene 22.7-terroren som gjør at politiet trenger endringer, sier Humlegård.

Han viser til befolkningsvekst, en digital hverdag, mer komplisert kriminalitet, mørketall og vold i nære relasjoner.

− Noe må gjøres med politiet, hvis ikke blir vi et bygdemuseum. Denne reformen vil være avgjørende for politiet i de neste 15-20 år fremover, selv om vi sikkert vil gjøre justeringer underveis, sier Humlegård.

Han forteller at det er mye mer i reformen, enn bare det å lage en ny struktur på politidistriktene og lensmannskontorene.

− Vi skal jobbe med ledelse og styring, og nye og bedre måter å jobbe på. Med større distrikter får vi sterkere fagmiljøer, og jeg mener at færre tjenestesteder vil gi mer politikraft lokalt. Vi skal jobbe mindre etter beste evne, og mer etter beste praksis, sier Humlegård.

LEGGER LISTA HØYT

Gjennom politianalysen var Humlegård med på å anbefale inntil 10 politidistrikter i den nye strukturen, men fikk 12. Tidligere har Humlegård uttalt at effektiviseringsgevinsten blir mindre hvis det ble over 10 distrikter.

− Men vi lever godt med 12 distrikter.

Hva som skjer med politiets særorganer som Økokrim, Kripos og UP når politidistriktene skal klare seg med mindre eksterne bistand, er ennå ikke klarlagt.

Humlegård legger lista høyt for fremtidens politi. Dette skal bli bedre, lover han:

• Politiet skal komme når det trengs, oftere og raskere.

• Et politi som er synlig og tilstede i lokalmiljøene.

• Bedre forebygging, etterforsking og beredskap der folk bor.

− Politiet er avhengig av et godt samarbeid med kommunene for å lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Det er ikke noe problem for oss at kommunene skal involveres i det lokale samarbeidet, samtidig er dette også en forpliktelse til kommunene om å bidra gjennom den politikontakten som skal være i hver kommune, sier Humlegård.

VIL KREVE EKSTRA RESSURSER

Politidirektøren er klar på at det vil brukes mye energi fra politiansatte for å ha nødvendig fremdrift i reformarbeidet. Samtidig skal politiet produsere – det vil si å håndtere beredskap, etterforskning, ordensoppdrag og sivile oppgaver.

− Det vil kreve ekstra ressurser, og det er nå viktig å avstemme forventningene med ressursbehovet. Dette vil kreve tid og penger. Jeg opplever god politisk forståelse for dette. Målet er at vi skal levere mer effektivt til en lavere pris.

Han håper politiet får beholde gevinsten av å effektivisere driften.

− Det er en veldig god drivkraft hvis politiet kan få beholde effektiviseringsgevinsten. Det vil motivere politiansatte hvis vi ser at det vi effektiviserer kan brukes til å forbedre områder der vi ser det er for lite ressurser i dag. Vi ser at vi skulle oppgradert både bygg, biler og IKT-systemer.

TRYGGE LOKALSAMFUNN

For å ivareta lokal tilstedeværelse tar reformen sikte på at hver eneste kommune, også de uten politikontor, skal ha en politikontakt som er til stede én eller flere dager i uken.

− Hvordan er politikontakten i hver kommune tenkt organisert?

− Jeg ser det kan være en utfordring å være tilstede der man ikke har lensmannskontor. Men jeg er sikker på at vil få til ordninger hvor vi enten er tilstede i bil, låner kontor på rådhuset eller finner andre måter for å være tilstede i kommunene. Stortinget har ikke endret på målet om to politi pr. 1000 innbygger, det vil gjøre at vi får mer politikraft, og politiet blir mer synlig.

− I stortingsforliket er det tydelig at den forebyggende polititjenesten skal prioriteres ved at det skal opprettes en egen visepolitimesterstilling til dette. Vil det ligge forebyggende ansvar i tradisjonell betydning i denne stillingen, eller blir det en krimsjef med flere stjerner på skuldrene?

− Dette er noe av det vi må avklare, om det skal være en fagsjef eller ikke. Men det skal være en stilling på nivå rett under politimesteren. Jeg leser dokumenter om at det er høye ambisjoner og forventninger i nivået under politimesteren. Blir det som vi har tenkt til nå, blir det dette leder av en funksjonell driftsenhet for etterforskning og forebygging, sier Humlegård.

Samtidig påpeker han at det meste av det forebyggende arbeidet skal ligge i de geografiske driftsenhetene.

– Hvis evalueringen om noen år viser at politiet har rømt fra bygda, har vi ikke lykkes. Vi skal levere bedre enn det vi gjør i dag.

Humlegård lover en mer ryddig prosess og med mer lokal involvering, enn hva man har sett en rekke steder til nå.

− Bestillingen fra Stortinget er klar. Vi skal ikke lure innbyggerne. Og det blir ikke slik at alle lensmannskontorer med under 20 ansatte skal legges ned. Der det er for langt til naboen, må vi se nærmere på konsekvensene, sier Humlegård.

Til toppen