Her samlet de eiendelene

– Det var en stor jobb å sortere og ordne alle eiendelene. Det meste var vått, og måtte pakkes opp og tørkes, forteller politioverbetjent Nils Erik Karlsen i Nordre Buskerud politidistrikt.

Han hadde hovedansvaret for innsamlingen og sorteringen av eiendelene som lå igjen på Utøya etter 22. juli. Ryggsekker, soveposer, telt og klær fra over 600 AUF-medlemmer måtte tørkes og sorteres, og gjøres klar for tilbakelevering til de pårørende og overlevende.

– Det var snakk om mange lass som kom inn. Vi førte en liste over gjenstandene i hver enkelt sekk eller pose. Flere ting var det navn på, og de aller fleste gjenstandene klarte vi å knytte eierne til, sier Karlsen.

Han var ikke direkte involvert i selve sorteringen. Den var det mannskaper fra Sivilforsvaret og en politibetjent fra Nore og Uvdal lensmannskontor som sto for.

Mye måtte kastes

Innsamlingen av eiendelene ble gjort først nærmere to uker etter 22. juli. Både Kripos og UP bisto Nordre Buskerud politidistrikt i innsamlingsarbeidet. Mange telt og soveposer bar imidlertid preg av lang tids eksponering for regn og dårlig vær, og ble derfor kastet. Avgjørelsen ble tatt av staben i Nordre Buskerud politidistrikt i samråd med representanter fra Arbeiderpartiet og Kripos.

– De ble også kastet på en forsvarlig måte, og kjørt rett til brenning, understreker Karlsen.

Alt som var verdt å ta vare på, ble fraktet til en gammel lagerbygning noen kilometer utenfor Hønefoss. I en anonym murbygning ble alle eiendelene tørket og sortert.

Sendte paller

Når dette arbeidet var ferdig, kom pårørende og overlevende for å hente sitt.

– Vi holdt åpent fra fredag til mandag, med differensierte tider for etterlatte og overlevende. Eiendelene til de døde la vi ut i en helt egen hall. Der forsøkte vi å gjøre det litt penere og mer forseggjort, med bord med hvite papirduker og navneskilt, forteller politioverbetjenten.

Ikke alle eiendelene ble hentet den helgen. I begynnelsen av september ble nærmere 20 paller med eiendeler derfor pakket ned, og sendt ut til pårørendekontaktene i de enkelte politidistriktene.

– Etterlatte og overlevende har nok en forskjellig oppfatning av om de ønsker å se eiendelene. Noen ønsker det ikke, mens andre for alt i verden vil hente det som ligger igjen. Mennesker er forskjellige, sier Karlsen ettertenksomt.

I løpet av et langt politiliv, hvorav 20 år av dem som lensmannsbetjent på Gran, har han opplevd mye. Å møte tragedier eller foreldre som har mistet barn, har han gjort mange ganger. Det var likevel spesielt å være med på å levere tilbake eiendelene etter 22. juli.

– En må jo forsøke å tenke rasjonelt, samtidig er det klart en reflekterer over det som har skjedd. Det er jo helt uvirkelig. Jeg møtte flere etterlatte på leting etter gjenstander. Noen hadde til og med overskudd til å rose oss.

Karlsen sier han i møte med etterlatte forsøker å strekke seg så langt han kan, i håp om å kunne gjøre hverdagen litt enklere for dem – hvis det er mulig.

Mange tørkestativ

Den store lagerhallen utenfor Hønefoss er nå nesten tom. I et hjørne står flere titalls tørkestativer som en påminnelse om arbeidet som har blitt gjort her. Lufttørkerne som måtte hentes inn for å suge ut fuktigheten av rommet, har blitt levert tilbake. To skrivebord med PCer og en stabel tomme bord viser hvor mottaket var plassert. I et rom i lagerbygningen er det lagt ut presenninger på gulvet. Oppå dem ligger mobilladere, sko, klær og andre eiendeler som politiet ikke har klart å finne eierne til.

– Mye var ikke merket i det hele tatt, og lå hulter til bulter på Utøya. Vi er nå i ferd med å avfotografere det som er igjen, og lage en fotomappe av det. Mappen skal vi sende på e-post til pårørendekontaktene, som så gir etterlatte og overlevende tilbud om å se, forklarer Karlsen.

Nordre Buskerud politidistrikt vurderer nå om de skal flytte eiendelene over i et mindre lokale.

– Hvor lenge vil dere oppbevare eiendelene?

– Det har vi ikke tatt stilling til. Men det ser ut til at det kan bli en god stund.