Håkon Skulstad og Geir Valaker ved Politihøgskolen i Oslo.

God kvalitet på studentene

Rektor Håkon Skulstad ved Politihøgskolen (PHS), erkjenner at det har skjedd glipper under opptaket av enkelte studenter på skolen.

Publisert Sist oppdatert

Det gjelder blant annet under opptaket av en student i fjor (nå andreårsstudent), sier Skulstad.

Men han fastholder at det gjøres nøye vurderinger av hver enkelt student, både før opptaket, og under det tre-årige utdanningsløpet ved skolen.

– For å unngå feil ved framtidige opptak, forbedrer vi nå rutinene for hele opptaksprosessen. Nye rutiner skal være på plass før neste opptak, sier Skulstad til Politiforum.

– Leverer dere studenter med vandel og rulleblad som politidistriktene etterspør?

– PHS er en profesjonshøgskole for politiet. En av våre åpenbare suksessfaktorer er at studentene er godt skikket til å gjøre tjeneste i politiet etter at de har avsluttet utdanningen sin her, svarer Skulstad.

– Har dere fått klager på studenter dere har sendt ut i praksisåret ved politidistriktene?

− Jeg kan bekrefte at vi har mottatt ønske om at enkeltstudenter ikke bør utplasseres i praksis i konkrete politidistrikter i år. I de få tilfellene det har skjedd, har vi gått inn i saken, og sett nærmere på grunnen for klagen. Hvis det har vært hensiktsmessig å bytte læremiljø for studenten, har vi funnet fram til et annet politidistrikt for å få et bedre læringsmiljø, sier opplæringsansvarlig for bachelorutdanningen ved PHS, Geir Valaker.

Han bekrefter at tre studenter ble omplassert etter påtrykk fra lokale politimestre.

– Inntatt ved en feil

– Kan er person være egnet for å motta læring i ett politidistrikt når vedkommende er erklært uønsket i et annet?

– Det bør ikke være slik at man er egnet i ett distrikt, og ikke i et annet. Men vi er oppmerksomme på at læringsmiljøet i et distrikt kan være bra eller mindre bra ut ifra at miljøet kan være farget av kjennskap til personen, uten at det har avgjørende betydning for om han er egnet eller ikke. PHS har ved en feil tatt opp en student som skulle vært avvist, grunnet et mindre forhold for flere år siden. Dette forholdet var av en slik type som skolen ikke har toleranse for, svarer Skulstad.

Han sier PHS likevel har bestemt seg for å ikke reise skikkethetssak ut fra en totalvurdering av håndteringen og den situasjonen som nå foreligger.

– Det innebærer at det er opp til studenten om vedkommende vil fortsette utdanningen.

Skulstad forteller at for å sikre denne ene studenten et forsvarlig studiemiljø, var det nødvendig å finne frem til et annet praksisdistrikt enn der den opprinnelige straffbare handling skjedde.

– Kaster dere blår i øynene på studenten ved å la ham fortsette med studiet, selv om politimestre sier at ingen får jobb hos dem med en slik bakgrunn?

– Studenten er kjent med at dette forholdet som ligger tilbake i tid ikke vil være et pluss for en fremtidig søknad til jobb i politiet, sier Valaker.

– Enkelte ønsker tydelige grenser for hva som kan aksepteres, og mindre grad av skjønn. Hvorfor er det riktig å fastholde en viss grad av skjønnsmessig vurdering av studentene ved opptak?

– Kravet til plettfri vandel for politifolk er for å sikre seg et politi som har tillit i befolkningen. Søkerne vifår representerer en stor variasjon i bakgrunn og livsløp. Det er viktig fordi at politiet skal prøve å speile søkernes ulike erfaringer og bakgrunn i samfunnet. Men det er selvfølgelig ikke noe ønske om at studenter hos oss skal ha noe negativt på sin vandel, understreker Skulstad.

Han sier det er klare forventninger til at visse typer handlinger er uforenlige med å arbeide i politiet og å være student ved PHS.

– Lovbrudd som vold, promillekjøring og befatning med narkotika er uforenlig med å bygge opp en tillit ute i befolkningen. Samtidig er det nødvendig at PHS har stor frihet til å utøve et godt skjønn når vi skal gjøre en totalvurdering av om en person er egnet til å utøve funksjon som politi, sier Skulstad.

– Må være våkne

PHS-rektoren forklarer at det i skjønnet ligger en konkret vurdering. Mindre alvorlige hendelser som ligger tilbake i tid, i kombinasjon med at en person har vist en god utvikling, kan åpne for å komme inn på PHS. Men samme hendelse kort tid tilbake, kan diskvalifisere for opptak.

– Politifolk som Politiforum har vært i kontakt med, er opprørt over at PHS tar inn studenter som er omhandlet i politiets etterretningsregistre. Hvorfor tar dere inn studenter som er omhandlet der?

– Alle opplysninger som PHS får kjennskap til, blir nøye vurdert, og blir forsøkt utdypet gjennom å innhente supplerende informasjon. Det skal ikke ligge ulne forhold der som ikke blir sjekket av oss, og ingen har selvsagt rett til å bli politi, sier Skulstad, som peker på viktigheten av at søkere til PHS har krav på rettsikkerhet i behandling av søknaden og den vurderingen som blir gjort.

– Opplysninger som vurderinger skal bygges på, må ha en viss kvalitet. Rykter som ikke lar seg avkrefte, kan være et element, men det vil ikke være tilstrekkelig for å underkjenne vandelen til en søker. Husk at informasjon som ligger i et etterretningssystem er av varierende kvalitet og i mange tilfeller ikke verifisert, sier Skulstad.

– Enkelte politifolk problematiserer det at enkelte søkere til PHS er i slekt med, eller i kjæresteforhold med kriminelle. Blir dette vurdert?

– Dette er et veldig vanskelig spørsmål. Her må vi gjøre en konkret vurdering i hvilken grad dette vil påvirke vandelsvurderingen av en søker. Å ha en bror eller søster, eller andre familiemedlemmer som er belastet med kriminalitet, er i seg selv ikke grunnlag for å si at en søker har dårlig vandel. Men det kan være omstendigheter som i en totalvurdering gjør at en kandidat blir avvist, sier Skulstad, og understreker:

– Vi må ha i bakhodet at personer med slike relasjoner til kriminelle kan komme i en vanskelig situasjon som kan utsette dem for press som politi.

Han sier PHS må være såpass våkne at skolen skjønner at kriminelle gjerne vil ha en innenfor politiet. Han avviser samtidig at PHS fylle kvoten på 720 studenter i året.

– Så langt har vi hatt flere kvalifiserte studenter enn det vi har tatt opp. Våre budsjetter er ikke knyttet til antall studenter som faktisk tas opp eller fullfører studiet. Vi får en budsjettramme vi forholder oss til, uavhengig av om vi fyller kvoten eller ikke, sier Skulstad.

Powered by Labrador CMS