- Glad det er over

Få andre politimenn har opplevd et større press enn ErikHåland.

Publisert Sist oppdatert

Adresse Håland. Kun få entimeter sklte Erik Håland fra dette skuddet (foto: Ole Martin Mortvedt)

Etter at han avfyrte 17 skudd på bankplassen i Stavanger for snart fireår siden, har han måtte leve med å bli stemplet som «trigger-happy» og«machoman». Hovedpersonen selv kjenner seg ikke igjen i omtalen.


For første gang siden Erik Håland lot seg intervjue i Politiforum i mai2004, snakker han nå ut om hvordan han har opplevd tiden siden Nokas-ranet ogspesielt hvordan det har vært i medias søkelys konstant i nærmere fire år.Søkelyset har dessverre vært svært negativt rettet, ifølge Håland selv. Hanmener media har til dels fått være et «talerør» for forsvarerne som ønsket årette ansvaret et annet sted enn deres egne klienter.

­­- Belastningen på meg og min familie har vært stor.Foreldrene mine har sluttet å lese Rogalands Avis og andre aviser hvorNokas-saken har blitt omtalt. For min egen del går det bra. Jeg har ikke værtborte fra jobben en eneste dag siden dette skjedde, og føler at jeg fortsattgjør en god jobb i politiet, sier Erik Håland.

Det veldig få vet, er at Erik Håland har fått 30.000kroner i voldsoffererstatning etter Nokas-saken. Et av hovedargumentene som blelagt til grunn, var at han var utsatt for særlig fare i forbindelse medskuddene på Bankplassen.

På grunn av den voldsomme belastningen Erik Håland har vært gjennom,ønsker han ikke at Politiforum skal trykke bilde av han i forbindelse med detteintervjuet.

- Sist gang du lot deg intervjue av Politiforum var rettetter at skuddene på Bankplassen falt. Har du noen gang angret på det?

- Helt klart. Det å stå frem så tidlig som jeg gjorde, varveldig uheldig. Det ga meg en unødvendig slagside. Hadde jeg visst det jeg veti dag, hadde jeg aldri sagt ja til Politiforum. Jeg ga heldigvis aldri noeintervju til andre medier, og kommer heller ikke til å gjøre det. Når man blirinvolvert i slike alvorlige saker, er min klare oppfordring til kollegaer åvente med å stå frem, til etter at straffesaken er avgjort, sier Erik Håland.

Ikke skvetten

Mange ville med stor sannsynlighet sykemeldt seg i Erik Håland sin situasjon.Selv har han aldri vært inne på tanken.

­- For meg har det ikke vært vanskelig å gå på jobb etterdet som skjedde. Jeg er faktisk glad jeg fikk oppleve NOKAS-saken, ogtakknemlig for at jeg fikk komme fra det med livet i behold. Jeg har lærtekstremt mye av det. Når NOKAS- ranet først skjedde, har jeg fått oppleve noede færreste politifolk går igjennom. Det har gjort meg til en bedre og sterkerepolitimann. Det tragiske for meg i saken er drapet på vår gode venn og kollegaArne Sigve Klungland. Hver gang jeg tenker på ranet så kommer minnene omKlungland frem. Det han gjorde for å komme kollegaer til unnsetning, varakkurat et slikt stort menneske han var. Han satt alltid andre foran seg selv,men denne gangen fikk det et enormt tragisk utfall som jeg og flere med megaldri kommer over, sier Erik Håland.

- Hvordan var det å avfyre skuddene mot ranerne?

- Jeg angrer ikke på noe av det jeg gjorde påBankplassen. Jeg har aldri vært spesieltskvetten av meg, og man lærer å setteegne grenser når du først er i en sliksituasjon. Å avfyre skudd mot et annet menneske er en stor barriere å kommeover. Når en slik som her måtte ty til dette i denne situasjonen, så viser detbare hvor alvorlig dette også er for oss, svarer Erik Håland.

Han har ikke tall på hvor mange ganger navnet hans har blittsitert i media, men at det er langt over 1000, er nok ingen overdrivelse. Detvoldsomme presset han har vært utsatt for, vil alltid være der. Uansett hva hangjør eller hvordan han opptrer i tjenesten, vil media være over han som en haukog følge han med argusøyne. Akkurat det har Erik Håland lært seg å levemed.

Hundesaken

Det er ikke bare Nokas-saken som har gjort Erik Håland til en myeomtalt person i media. I februar 2005 var Håland igjen i medias søkelys da hanble beskyldt for å være både «trigger-happy» og «machoman» i forbindelse medavliving av to hunder i en narkotikasak.

Håland ble, nærmest selvsagt, pekt ut i media som mannen somskjøt og drepte de to kamphundene. Flere medier har gått ut og påstått atHåland var mannen bak skuddene. Realiteten er en helt annen.

- Jeg tok aldri livet av de to hundene. Det var det makkerenmin som gjorde. Men kanskje fordi jeg har den forhistorien jeg har, er det lettå «dømme» meg, sier Håland.

Spesialenheten for politisaker gjennomførte etterforskningav Håland som følge av hundesaken. Erik Håland var ikke akkurat imponert av detjuridiske arbeidet som ble gjort. Det gjorde det hele ikke enklere at advokatJohn Christian Elden opptrådte som forsvarer i Nokas-saken, og i tilegg somforsvarer for hundeeieren. Hvilken mulighet til press eller påvirking Elden harhatt i saken er bare få personer som i dag vet, ifølge Håland.

Han kunne godtatt forelegget på 6000 kroner som han fikk avSpesialenheten og fortsatt som vanlig i tjenesten uten masse oppstyr. Men hanvalgte å avslå og ta saken videre til retten. Det har han aldri angret på.

- Etter min oppfatning var etterforskningen meget slett.Og Spesialenhetens sjef misset på helt vesentlige poeng, noe som gjorde athan trakk saken få timer etter at straffesaken var startet. Det var opprinneligavsatt nesten tre hele dager til rettens behandling, men så langt kom vi aldri,sier en tydelig fornøyd Håland, og fortsetter:

- Det er svært viktig at Spesialenheten finnes, og at de gisde ressurser som er nødvendig for å gjøre sitt arbeid. I tillegg til ressurseri form av penger og personell, så er det veldig viktig at også personer medrett kompetanse ansettes. Det har nok skortet litt på det til nå.

Etter at saken var frafalt fra Spesialenheten, valgte Hålandå stevne staten ved Justisdepartementet for retten. Dette for urettmessigstraffeforfølging i hundesaken. Dagen før saken skulle opp for retten, ble hanimidlertid tilbudt forlik og satt igjen med 10.000 kroner. Det er ikke ofte atJustisdepartementet inngår forlik i saker, og Håland og hans advokat Odd Rune Torstrup valgte å sepå det som en full seier og ikke minst et tegn på at Spesialenheten ikke haddesatt seg godt nok inn i saken.

I ettertid har Håland fått to drapstrusler som følge avhundesaken. En av dem som truet han er dømt, den andre får snart sin sak forretten.

- Vi skalskyte han med hagle.

Det varordlyden i en av drapstruslene Håland fikk etterhundesaken.

Attraktiv

Belastningen som Erik Håland har vært gjennom, kan neppe forstås. Mentanken på å avslutte forholdet i politiet med bakgrunn i de episodene han harvært igjennom, har aldri streifet han. Selv om det ikke har stått på tilbudutenfra.

- Jeg har flere tilbud. I tillegg har blitt tilbudt enlederjobb i et privat firma. Men jeg er alt for glad i jobben min, og følelsenav å virkelig gjøre noe viktig for andre mennesker daglig. For meg har detaldri vært aktuelt å slutte i Stavanger. Jeg trives altfor godt her, harfamilien min her, og er like engasjert i jobben min i dag som da jeg startet ipolitiet i 1990. I Rogaland politidistrikt er det svært mange flinke ogpositive kolleger, og arbeidsmiljøet er veldig godt. De har betydd enormt myefor meg, sier Håland.

Et annet tema de færreste er klar over, er at Erik Håland har værtavdelingsleder i Kosovo og etterforsket krigsforbrytelser. I en periode fra2002 til 2003 hadde Håland ansvaret for 25 etterforskere og etterforsket blantannet 187 drapssaker.

- En utrolig spennende tid som har gitt meg mye erfaring somjeg har dratt med meg inn i politiarbeidet.


- En pådriver i kampen mot kriminalitet

ErikHåland blir beskrevet som en dyktig politimann av folk både iog utenfor politiet.
Stasjonssjef i Stavanger, Henry Ove Berg, er en person som harmye positivt å si om Erik Håland.

- Han er en pådriver i kampen mot kriminalitet. Han er aldriredd for å ta tak og har vist vilje til å lære opp andre. Slik jeg kjenner Erik Håland, er han enperson som har delt medgang og motgang med andre og det er blant annet derforhan står oppreist i dag, sier Henry Ove Berg.

- Har ErikHåland fått uforholdsmessig mye pepper i media?

- Helt klart. Men det gjelder også andre politifolk enn ErikHåland. Erik har måttet leve med et stempel som det blir vanskelig å unngå iårene som kommer også. Jeg har snakket mye med redaktører i norsk presseangående måten og nøyaktigheten ErikHåland har blitt omtalt på. Det finnes mange eksempler på atdet de skriver om Erik er direkte feil. Da tenker jeg i første omgang på denmye omtalte «Hundesaken».

­- Jeg tror det er viktig at politiledere påpeker feil imedia til redaktørene. Det er viktig for våre medarbeidere, viktig for politietsom etat og kanskje viktigst for samfunnet vi skal tjene, sier Henry Ove Berg.

Erik Hålands egen advokat, Odd Rune Torstrup, har kjentHåland i nærmere 20 år, og er veldig klar i sin omtale av politimannen.

- Blant de beste og mest grundige politimenn jeg har møtt.Han er generelt opptatt av å skape gode resultater og er opptatt avrettssikkerheten. Han er flink, faglig sterk, effektiv og overhodet ikke en somsøker action for action sin skyld. Beskrivelsen han har fått i media, stemmeroverhodet ikke med virkeligheten, sier Odd Rune Torstrup.


Tar kritikk

- Vi lærer noe av alle saker som vi jobber med, også av«hundesaken», sier sjef for Spesialenheten, Jan Egil Presthus.

- Spørsmålet om det var alternative metoder å få hundene utav bilen på var ikke godt nok belyst under etterforskingen. Da de tiltaltehadde avgitt sine forklaringer i retten og en veterinær blant annet haddeforklart seg om mulighetene for å få hundene ut av bilen ilive, anså jeg detikke lenger å være grunnlag for å anføre at det var utvist grov uforstand itjenesten, sier JanEgil Presthus.

- Betyr det at du tar selvkritikk?

- Slik saken framsto under hovedforhandlingen, er det klartat særlig spørsmålet om det forelå alternativer i forhold til hundene burde havært bedre opplyst. På det punktet tar vi selvkritikk.

- Har denne saken fått større oppmerksomhet fordi det en myeomtalt politimann som har vært involvert?

- Medias interesse for saken var stor, blant annet fordi endyrevernorganisasjon hadde reagert på hendelsen og fordi en mye omtaltpolitimann var involvert. Jeg tror ikke det påvirket våre vurderinger.

Viktig støtte fra PF

Leder av PF Rogaland, Arild Sandstøl, har følgtsaken til Erik Håland. Han mener at noe av det viktigste en fagforening gjør,er å følge opp medlemmer som har havnet i situasjoner som Håland.

Det er da en ser viktigheten av å noen i ryggen, bådegjennom PF sin gode ordning med økonomisk støtte til juridisk bistand, men ikkeminst gjennom å være en støttespiller som tillitsvalgt.

- Men tar ikke PF et ansvar som arbeidsgiver burde tatt?

- Jo, i den ideelle verden var det selvsagt arbeidsgiver somgjorde den jobben. Og PF kan ikke sitte og vente til arbeidsgiver finner detriktig eller galt å støtte med for eksempel juridisk bistand. Ofte er dettesaker her og nå, og da må PF trå til.

Sandstøl legger til at Rogaland politidistrikt ved fleretilfeller har tatt regningen i ettertid, og berømmer politidistriktet fordette.

Powered by Labrador CMS