Kontrakten mellom lokalsamfunn og politi endres, mener kronikkforfatteren. Alle kommuner, også de minste, skal ha politikontakt, slår reformen fast.

Fornying av kontrakten mellom politi og samfunn

Samfunnskontrakten endres gjennom politireformen, skriver Ove Sem.

Publisert Sist oppdatert

I arbeidet med å endre politiet gir politikerne nå nye signaler og bygger et nytt og noe annerledes politi. Nedenfor vil jeg trekke frem noen punkter som beskriver fornyingen av politiets samfunnskontrakt.

Innledningsvis vil jeg si at den politiske enigheten som nå foreligger, signaliserer sterkere fokus på forebygging enn hva vi så i Politianalysen og i Stortingsproposisjon 61LS, og politikken tilkjennegir en sterkere formalisering og forpliktelse i forhold til et politi - som er mer integrert enn lokalt forankret i kommunen!

Samledokumentet for enigheten mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om Nærpolitireformen representerer en annerledes tenkning og et annerledes politi.

Vi er mange som sliter med å forstå hvorfor den reform som nå skal gjennomføres, bærer navnet Nærpolitireformen. Og kanskje blir vi nødt til å finne et annet begrep enn nærpoliti fordi politikken ikke lenger gir nærpolitiet et innhold som vi kjenner igjen ut i fra den organisasjonsstruktur vi har i dag.

Det som imidlertid er positivt i samledokumentet mellom de politiske partiene, er fokus på verdier som vektlegger integrering av politiet opp i mot kommunens ledelse, og formalisering av en ny type samfunnskontrakt mellom politi og lokalsamfunn. Samledokumentet legger opp til en sterk og gjensidig forpliktelse av det forebyggende arbeidet mellom politi og kommune.

De politiske signalene representer en vektlegging og en statusheving av forebyggende politiarbeid ved at forebygging skal forankres på høyt ledelsesnivå i det enkelte politidistrikt. Dette gjøres gjennom opprettelse av en stilling som "fagleder forebyggende" med grad av visepolitimester. Signalet bringer forebyggende arbeid tydelig inn i politimesterens ledergruppe, og gir forebyggendefaget en posisjon som det ikke har i politiet i dag. Dette vil være et løft og en styrke for utøvelsen av politiets samfunnsoppdrag, og det vil influere i sterk grad på politiets strategi og prioriteringer.

Videre signaliserer politikerne en formalisering av samfunnskontrakten mellom politiet og lokalsamfunnet. Dette gjøres bl.a. gjennom et løfte til innbyggerne hvor det skal beskrives og dokumenteres fra politiets side; hva innbyggerne får og hva et "nærpoliti" i praksis vil bety for deres lokalsamfunn. Dette er en forpliktelse som ikke kreves i dag, og det er meget bra at dette har kommet på plass.

Konkret signaliseres fra politisk hold følgende opp i mot en samfunnskontrakt mellom politi og samfunn:

  • En politikontakt i hver kommune. Politikontakten vil verken erstatte eller fylle rollen til et lensmannskontor, men det er samtidig et krav at alle kommuner skal ha en politikontakt. Politikontaktene skal ha en eller flere dager i uken der de er til stede i kommunene der det ikke er et tjenestested. Utviklingen de senere år har resultert i at mange kommuner i dag ikke opplever å ha verken kontakt med politiet eller en politikontakt. For mange kommuner vil derfor en slik politikontakt representere en forbedring i forhold til dagens situasjon.
  • Forpliktende handlingsplaner. Handlingsplanene mellom politi og kommune skal sikre befolkningen en helhetlig forebyggende tjeneste i sitt lokalsamfunn. Planene vil verken erstatte eller fylle lensmannskontorets gamle samfunnsrolle opp i mot kommunen. Men samtidig må vi kanskje erkjenne at forpliktende handlingsplaner mellom kommune og politi, systematiserer og profesjonaliserer samarbeidet, og gir mulighet for å utvikle en helhetlig forebyggingsstrategi. En slik strategi kan ikke akkurat sies å være på plass i dag! Ut i fra de politiske signalene som nå meddeles, kan verken politiet eller kommunen velge bort samarbeidslinja, og samarbeidet er gjensidig forpliktende for begge parter. Utvikling av handlingsplaner gir mulighet til å skape kontinuitet og konstruktivt samarbeid med kommunens ledelse, lokale politikere, skoler, lag og organisasjoner, ungdomsklubber og næringslivsforeninger, o.l. Samtidig setter handlingsplaner som stadfester gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommune og politi, fokus på felles aktivitet når det gjelder å kombinere tiltak opp i mot operative kontroller og opp i mot forvaltningstjenester.
  • Politiråd i alle kommuner. Vi vet i dag at i de kommuner som har velfungerende politiråd inspirert av SLT-rådenes arbeid, lykkes man langt bedre i det forebyggende arbeidet. Det er i dag en "oppfordring" om å etablere politiråd og SLT-ordninger, men om dette "velges bort" av de lokale aktører, medfører det ingen korrigering fra overordnet myndighet. Politikerne formulerer seg nå slik i samledokumentet at politiråd og SLT-ordninger skal innføres. Jeg håper Stortinget har mot til å lovfeste slike ordninger!

Jeg skrev en kronikk i Politiforum i september 2014 med tittelen "Morgendagens politi vil være annerledes". Jeg avsluttet kronikken med å ha tro på fremtidens politi, og ha tro på den kommende politiske debatten. Samledokumentet som nå foreligger, styrker troen på både utviklingen av politiet og det politiske arbeidet.

I sum er avtalen mellom de politiske partiene grunnlag for en god debatt i Stortinget 10. Juni 2015!

Powered by Labrador CMS