Etterforskningsleder Bjørn Bratteng bruker store deler av arbeidstiden på å sortere dokumenter inn i straffesaker. En jobb sivilt ansatte i politiet gjorde før politireformen.
Etterforskningsleder Bjørn Bratteng bruker store deler av arbeidstiden på å sortere dokumenter inn i straffesaker. En jobb sivilt ansatte i politiet gjorde før politireformen. (Foto: Ole Martin Mortvedt)

Før fanget han tyver og bekjempet kriminalitet. Nå sorterer han post.

På tidligere Lørenskog lensmannskontor sitter det tre garva politifolk som før fanget tyver og forebygget kriminalitet. Nå bruker lensmannen, etterforskningslederen og politibetjenten det meste av sin arbeidstid til å sortere papirer.

Oppgavene de tre politifolkene gjør, ble før nærpolitireformen utført av sivilt ansatte i politiet. Men etter reformen, er det ikke penger til å lønne sivile til å gjøre dette.

Etterforskningen som tidligere ble gjort på politistasjonene og lensmannskontorene på Skedsmo, Lørenskog, Rælingen og Nittedal, er nå slått sammen i en etterforskningsseksjon i Skedsmo politistasjonsdistrikt. For tiden er seksjonen, som betjenter 130.000 mennesker, geografisk plassert på gamle Lørenskog lensmannskontor.

Tidligere brukte de fire lensmannskontorene åtte politiårsverk til å etterforske og koordinere straffesakene. I tillegg ble det brukt halvannet årsverk i sivile stilling som kontorstøtte for å avhjelpe administrativt arbeid og frigjøre politikraft. Etter omorganiseringen er de sivile stillingene fjernet, og det er tilbake tre politifolk som organiserer straffesakene.

Inne på postsorteringsrommet i det store politibygget på Lørenskog finner vi tidligere lensmann i Nittedal, Bjørn Bratteng. Den godt erfarne politimannen (57 år) har bred erfaring med kriminalitetsbekjempelse, og har tidligere hatt omfattende lederansvar. Sammen med to andre erfarne politifolk, er hovedoppgaven i dag forenklet sagt å sortere post.

− Ja, det stemmer, sier Bratteng når vi besøker han på jobb.

− Vi bruker rundt 80 prosent av arbeidstiden på å fordele og holde oversikt over porteføljen av straffesakene vi har her, forklarer han.

 Selv om politiets etterforskningsdokumenter er digitalisert, er det et stort antall ulike fysiske dokumenter som skal legges inn i straffesakene. Fram til 1. september hadde de logget ca. 5000 straffesaker som skulle håndteres for 2018. Da er alvorlige økonomisaker og overgreps- og voldssaker utelatt. Det er det Felles enhet for etterforskning som håndterer.

− Vi håndterer det som enkelte kaller hverdagskriminalitet, men som for den som rammes oppleves svært alvorlig, sier Bratteng.

Daværende politioverbetjent Bjørn Bratteng etterforsker en mulig påtent brann på Nittedal ungdomsskole. Foto: Varingen

Løser problemet ved å henlegge sakene

− Hvorfor har det blitt slik at dere som erfarne politifolk nå gjør arbeid sivilt ansatte i politiet før gjorde?

− Vi opplever at det er et politisk press i organisasjonen og mot politimesteren om at vi alle skal bidra til å nå det politiske målet om to politi pr 1000 innbygger.

− Uten oppmerksomhet til hva politifolkene fyller arbeidsdagen med?

− Jeg konstaterer at det er det som skjer, sier Bratteng.

Under arbeidet med planlegging av politireformen lokalt i tidligere Romerike politidistrikt, er det kjent at det var stor lokal motstand mot løsningene som ble valgt.

− Etter at beslutningen om organisering ble tatt, har vi sluttet rekkene, og vi forsøker så godt vi kan å nå de målene sier Bratteng.

Han vil ikke uttale seg kritisk om måten ting nå er organisert på. De sivile som før jobbet med straffesaksstøtte, jobben Bratteng gjør, jobber nå hos Felles enhet påtale hvor de bidrar med straffesaksstøtte.

− Jeg skjønner jo at påtale ville ha de. De var jo svært dyktige medarbeidere sivilt ansatte som frigjorde politikraft hos oss, sier Bratteng.

− Hvordan kan det ha seg at dere er færre til å drive etterforskning nå enn tidligere?

− Nærpolitireformen har ført til bedre kvalitet på en del av politiets arbeid. Når vi nå i mye større grad tar opptak av lyd og bilde, er det med på å bedre kvaliteten i etterforskningen. Men det er åpenbart at det er vesentlig mer arbeidskrevende, fordi slikt tar mye mer tid enn å bare skrive avhør på tastaturet. Vi bruker rett og slett mer tid på hver enkelt straffesak enn før, sier Bratteng.

Han har også store forventninger til politidistriktets felles straffesaksinntak, som han tror vil fjerne mye av etterforskningspresset på hans enhet. Men realiteten er at politifolk uansett gjør arbeid sivile tidligere før gjorde.

− Det gjør at jeg svikter selve lederjobben jeg har overfor mine avsnittsledere, og det fører til at jeg ikke kan koordinere selve etterforskningen og være synlig som leder. Nå koordinerer jeg kun dokumenter og ordner straffesaker, sier Bratteng som fremdeles har grad som lensmann.

− Hvordan løser dere det at dere er færre til å håndtere etterforskningen enn før?

− Vi har fått godkjent et påtaledirektiv der det nå åpnes for å henlegge saker med kjent gjerningsmann, og vi skal så tidlig som mulig avslutte arbeid med mindre alvorlige straffesaker for å redusere etterforskningsinnsatsen, og spare tid, sier Bratteng.

− Gjorde dere dette også før politireformen?

− Nei. Det stikker i yrkesstoltheten at vi nå er nødt til begynne å henlegge saker der det er mer å jobbe med. Men hva kan vi gjøre, når vi har for få folk til å håndtere kriminaliteten vi har. Det er ingen ønskesituasjon å henlegge på kapasitet som vi nå har fått ordre om, sier Bratteng.

– Erstatter sivile stillinger

KRAFTLØS: Det politiske målet om to politi per tusen innbyggere fører til mindre politikraft, når politiledelsen nå tvinges til å bruke politifolk i jobber sivile gjorde før, sier nestleder Per Otto Kolsvik i PF Øst. Årsaken: Politidistriktet har ikke nok penger.

− Det har nå blitt så sterkt fokus på å nå to politi pr 1000 innbygger at politiet redusere sivile stillinger. Og erstatter sivile medarbeider med politifolk til å gjøre arbeid sivile tidligere gjorde, sier nestleder i PF Øst, Per Otto Kolsvik.

− Det er åpenbart signaler fra opp i systemet som fører til dette, fornuftig er det ikke. Jeg skjønner at politimesteren må forholde seg til de rammene han har fått. Når økonomien i politidistriktet er såpass begrenset, men at det har blitt et overordnet mål å få opp antallet politi per 1000 innbygger, må det gå på bekostning av noe, sier Kolsvik.

Han mener det er fornuftig å bruke politiutdannet personell til ren kriminalitetsbekjempelse og forebyggende virksomhet.

− Det er viktig å få nok sivile stillinger i politiet, men det er like viktig at politiet bruker rett kompetanse på rett sted. Jeg synes at det rett og slett er for dumt å bruke erfarne politifolk med en lang politi erfaring til å sortere post, når man kunne brukt en sivil stilling til samme jobben «og frigjort politi kompetanse til andre gjøremål.  Stortingets mål om to politi pr 1000 var slik jeg forstod det en forpliktelse og ønske om å få ut mer politikraft. Nå fører dette faktisk til mindre politikraft, sier Kolsvik til Politiforum.

Til toppen