Filmen «Quick» – et nytt falsum om Thomas Quick

Slik måtte det bli, fordi filmen bygger på boken til den avdøde svenske forfatteren Hannes Råstam, hvor forfatteren har trukket sin kunstneriske frihet til det absurde. Den kompliserte sannheten har overlatt plassen til den lettvinte løgnen. Har det foregått slik filmen forteller? Har etterforskningen og terapien vært et konspirasjonsprosjekt mot Quick?

Det påstås at Quick skal ha vært svært ruset. Likevel skal han ha klart å redegjøre for samtlige av drapssakenes omfattende detaljer med millimeterpresisjon så sent som 8 til 10 år etter at drapene skjedde. Er det mulig uten gjennom egne sanseerfaringer? Quick var preget av dyp angst, og fikk den angstdempende medisinen Xanor av sin sykepleier – men den gir ingen rus.

Det hevdes at det ikke finnes bevis. Et bevis er langt mer enn fingeravtrykk og DNA. I sakene ligger bevisene i alle de unike detaljene Quick har beskrevet - detaljer kun en gjerningsmann kan vite. I en sannsynlighetsberegning (Bayes/Lambertz – 2016) konkluderes det med enorm overvekt at Quick er gjerningsmannen.

Det er verdt å merke seg at Quick har fått status som frikjent kun etter en juridisk vurdering av överåklagare Bjørn Ericsson. Han besluttet å legge ned tiltalene – trass i svensk domstols klarsignal til nye retterganger av sakene. Det har altså ikke vært ny behandling av sakene hos domstolene.

Og: Frikjent er ikke synonymt med uskyldig. Ifølge det norske Riksadvokatembetet ville ikke Ericssons valg vært mulig i Norge. Om sakene hadde blitt ført for domstolen på nytt, er det all grunn til å tro at utfallet ville blitt noe annet enn överåklagarens beslutning.

I filmens forsøk på å presentere Quick som harmløs og uskyldig, utelukkes helt at han siden barndommen har vært preget av et perverst og sadistisk tankesett og handlingsmønster. I dette regnskapet inngår drapsforsøk, seksuelle overgrep, gisseltaking, ran og grove voldshendelser, også med kniv.

Ofrene er voksne, barn, kvinner og menn. Et av de overlevende ofrene var en voksen svensk mann, som ble knivstukket av Quick 13 ganger. I Quicks siste judisielle observasjon fra 2013, konkluderes det med at han fortsatt er svært farlig under gitte omstendigheter.

Det finnes mange dokumentariske bøker om sakene. Bøker som gir solid innsikt i hvordan avhør og terapi virkelig foregikk. Og hva med Quicks egen bok «Kvarblivelse»? En bok som inneholder Quicks egne dagboknedtegnelser gjennom decennier – hans personlige skildringer av sine tanker og ugjerninger. Quicks motivasjon med boken var å «ge en aning begriplighet åt det obegripliga».

Bøkene beskriver en virkelighet fullstendig fjernt fra hva filmen «Quick» gir inntrykk av.

Artikkelforfatterne er begge tidligere politietterforskere som har jobbet tett på den norske etterforskningen i straffesakene mot Thomas Quick.