KVINNEFRONT: En avmystifisering av UEH-tjenesten vil bidra til bedre rekruttering av både kvinner og menn, ifølge en forskningsartikkel om UEH.
KVINNEFRONT: En avmystifisering av UEH-tjenesten vil bidra til bedre rekruttering av både kvinner og menn, ifølge en forskningsartikkel om UEH. (Foto: Torkjell Trædal)

- Dyrker et image som en myteomspunnet, selektert og kul elite

Avmystifisering av UEH-tjenesten kan gi flere kvinneligesøkere, og bidra til økt rekruttering også blant mannlige polititjenestemenn, mener Nina Jon, førsteamanuensis ved Politihøgskolen.

Det er en av konklusjonene i en forskningsartikkel hvor Nina Jon ser nærmere på tiltak for å øke kvinneandelen i UEH (Utrykningsenheten). 

– Informasjonen og fortellingen om dette kurset der ute, er veldig med på å spille opp under at dette er svært utfordrende fysisk, med et vanskelig nåløye å komme gjennom. Hemmelighetskulturen rundt UEH er også med på bygge opp en mytisk forestilling, som er hemmende for rekrutteringen, sier Jon til Politiforum.

Hun understreker at dette er hemmende for begge kjønn.

FORSKER: Førsteamanuensis Nina Jon fulgte et UEH-kurs i fjor høst.

– Ønsker vi oss flere dyktige kvinner og menn inn i UEH, må denne kulturen utfordres. Det å bygge opp under et mytisk elitepreg hvor du hauser deg selv og kollegene opp på et uoppnåelig nivå, øker ikke sannsynligheten for at folk melder seg på.

Overkommelige krav

Som Politiforum skrev i desember-utgaven i fjor, er kvinneandelen i UEH-styrken på under ti prosent. I enkelte politidistrikter er det knapt UEH-kvinner overhodet.

Den lave kvinneandelen er problematisk av to grunner, sier Jon. For det første trenger politiet å rekruttere blant kvinner for å nå målet om 1200 IP3-godkjente mannskaper. Og for det andre resulterer skjevfordelingen av IP3-godkjente mannskaper i færre kvinnelige, operative ledere.

For å forsøkte å identifisere tiltak som kan øke kvinneandelen, fulgte Jon i fjor høst et IP3 kurs, hvor hun observerte og intervjuet deltakerne – både kvinner og menn.

– Kvinnene uttrykker at de ble overrasket over at kurset ikke var fysisk tyngre. En av dem jeg intervjuet, en fysisk godt trent kvinne, sa at «dette kan hvem som helst klare». Samtidig er det dette med fysisk styrke kvinnene fremhevet, når jeg spurte om forskjellene mellom kvinner og menn. Min observasjon var at kvinnene sjelden kom sist. De slo aldri de aller største og sterkeste mennene, men kom definitivt ikke inn som en gjeng til slutt, forklarer Jon.

De kvinnelige deltakerne var godt trent, og fysisk sto de ikke tilbake for mennene på noen som helst måte, sier hun.

– De var fysisk aktive vinnerskaller. Samtlige ti kvinnelige kursdeltakere jeg intervjuet, opplyste om et skyhøyt konkurranseinstinkt, og det er også motivasjonen for å bli IP3. De vil bli best mulig!

Men forestillingen om at kvinnene er fysisk svakere og kommunikativt bedre, står sterkt. De tror de er så mye svakere enn gutta. Man bør begynne å utfordre den forestillingen. 

LES OGSÅ: Under ti prosent kvinner i UEH

- PHS kan informere bedre

Gjennom studien sin, har Jon fått fortalt om forskjellige UEH-kulturer i de forskjellige
distriktene.

«Når kulturen i enkelte UEH-lag preges av å dyrke et image som myteomspunnet, selektert og kul elite preget av cowboymaskulinitet kan dette bidra til at aktuelle kvinnelige kandidater betakker seg», skriver hun i forskningsartikkelen. 

– Dette varierer selvsagt mye, og mange rapporterer om UEH-lag med jovial og jordnær stemning. Men så er det de som forteller om en kultur hvor UEH består av høye og mørke menn som sprader rundt i kjeledressen sin, sier Jon.

Å avmystifisere UEH-tjenesten, er noe PHS kan bidra til, gjennom å gi en tydelig og gjennomsiktig informasjon om UEHkursets innhold, mener hun.

Kursdeltagerne fremhevet hvor positivt overrasket de ble av fokuset på læring på grunnkurset, noe de ikke hadde fått informasjon om på forhånd. I dag er informasjonen om kurset svært kortfattet for å unngå å avsløre for mye om innholdet på forhånd, og slik gjøre det lettere for kursdeltakerne å forberede seg.

Samtidig ber ikke PHS om hemmelighold av kursets innhold.

«Jeg vil mene at det vil være mulig å gi langt mer informasjon enn den korte setningen «Søkerne bør merke seg at utdanningen er svært krevende», uten å risikere å godkjenne deltagere som ikke fortjener det», understreker Jon i artikkelen.

– Jeg er helt sikker på at det er rom for PHS å kunne gå ut med mer nøktern informasjon om kursets innhold. Det tror jeg vil bidra til at UEH-utdanningen i større grad vil appellere til kvinner, sier hun. 

Ingen motvilje

I forskningsartikkelen anbefaler Jon også å involvere personalleder i politidistriktene i rekrutteringsprosessen. I dag er det lokale UEH-ledere som har rekrutteringsansvaret.

– Dette systemet innebærer at personalleder ikke tenker tanken på å se etter UEH-talenter og oppmuntre dem til å søke i det hele tatt. Hvis personalledere aktivt oppfordrer talenter til å søke, kan de bidra til å øke antallet IP3-mannskaper av begge kjønn, men for kvinner vil oppmuntringen nok ha større betydning, sier Jon.

Hun understreker at personallederne er ivrige på å heie fram sine mannskaper når de først er på kurs.

– Det fremstår ikke som motvilje mot kvinner i IP3, men man tenker rett og slett ikke på det. Dette er ikke noe fokus for personallederne fordi det ikke er deres jobb å tenke på det. Det tenker jeg også at man burde gjøre noe med.

De kvinnelige kursdeltakerne Jon intervjuet, var også klare på at kjønn ikke hadde noen betydning under selve kurset.

– Det var ikke viktig. De beskriver et utrolig godt miljø, hvor alle føler seg inkludert og ivaretatt, og kjønn i liten grad er tema, sier Jon.

Til toppen