GODT BUDSJETT: Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen går ikke med på at politibudsjettet er svakt.
GODT BUDSJETT: Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen går ikke med på at politibudsjettet er svakt. (Bilde: Torkjell Trædal)

– Dette budsjettet gir politidistriktene større handlingsrom

Justisminister Per-Willy Amundsen svarer på kritikken.

I dag klokken 10:00 la finansminister Siv Jensen frem statsbudsjettet for 2018.

Politiet er ofte blant budsjettvinnerne i statsbudsjettene, men de siste årene har politiet blitt nødt til å kutte mange millioner som følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, ABE-reformen. 

Og neste år svinger de sparekniven på nytt. Politi- og lensmannsetaten må spare 83,6 millioner kroner som følge av ABE-reformen.

Slik svarer Amundsen på kritikken mot budsjettet:

– Politiet styrkes, men det må også i 2018 legges til grunn en prioritering av ressursene. Jeg er opptatt av at vi legger til rette for best mulig resultater ved at hvert enkelt politidistrikt og –organ i større grad beslutter hvordan de prioriterer ressursene. Det handler om å skape et større handlingsrom i distrikt og organ ved og redusere detaljstyringen fra departementet og POD.

Samtidig ønsker regjeringen i sitt forslag et løft for økt beredskap på totalt 867 millioner kroner. 

Har økt beredskap på 867 millioner gått på bekostning av satsingen i politidistriktene?

– Nei, det har det ikke. Men vi har valgt å prioritere en omfattende satsing på beredskap – både på beredskapssenteret og nye politihelikoptre. Samfunnssikkerhet og beredskap er viktige områder som regjeringen prioriterer høyt. Vi tar på alvor utviklingen vi har sett i Europa de siste årene, med et omfang av terrorhendelser. Det krever av oss at vi må være forberedt på det verste. Politiets nasjonale beredskapssenter skal stå ferdig i 2020.

Men hvordan øker man handlingsrommet i distriktene når man kutter 100 millioner?

– Avbyråkratisering og effektiviseringsreformen videreføres for alle statlige virksomheter, politiet er ikke unntatt. Likevel styrker vi samtidig politiet med 100 millioner og videreføre de 295,7 millionene i frie midler fra 2017. I sum vil det gi politidistriktene et større handlingsrom.

Hvorfor vil dere ikke ta mer ansvar når dere gjennomfører tidenes reform? Flere politidistrikter har forberedt seg på å oppbemanne.

– Vi mener vi nettopp viser ansvar ved å gi politidistriktene mer handlingsrom. For meg handler dette om at politiet klarer å disponere og ta beslutningene selv hvor disse pengene best kan anvendes – dette handler om tillit til politimestrene og tillit til politidistriktene.

Nye stillinger og politikraft

Tidligere har politiet fått øremerkede midler til 350 nye stillinger for nyutdannede, men slik blir det ikke i 2018, ifølge regjeringens statsbudsjett.

I forslaget står det svart på hvitt at det vil ta lang tid for nyutdannet å få seg jobb:

«…Dette innebærer bl.a. at ikke alle som blir ferdig utdannet fra Politihøgskolen kan forvente å få jobb i politiet i 2018».

Det vekker sterke reaksjoner i Politi-Norge.

Hvordan skal politiet klare å nå målet om to politiansatte per tusen innbyggere i 2020 når det ikke er noen penger til nyansettelser i 2018?

– Vi er nå oppe i 1,83 polititjenestekvinner og –menn per tusen innbygger. Målet ligger fast og det skal vi klare før 2020. Utfordringene i politidistriktene varierer, det er derfor viktig at vi gir politidistriktene handlingsrom til å prioritere hvordan man ressursene anvendes mellom for eksempel nye stillinger og nytt utstyr.

Ifølge Amundsen skal det fortsatt være opptak til PHS på 720 studenter.

Harde forhandlinger fremover

Nå fremover skal partiene og komiteene legge fram sine alternative budsjett og forslag. Men med en langt skjørere regjering i regi av statsminister Erna Solberg, ligger det derfor an til heftige forhandlinger for å få budsjettet vedtatt.

Det står fortsatt åpent om hva slags regjeringssamarbeid det blir etter stortingsvalget, men antageligvis må Solbergs styre med en mindretallsregjering.

 

Til toppen