Derfor blir IT alltid så kostbart, ressurskrevende og forsinket

Mye kan tyde på at prosjektplanene for IT-utvikling i politiet har vært for ambisiøse, skriver Øystein Blymke, tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementet.

Publisert

Investeringsetterslepet kan dreie seg om hundretalls millioner, en milliard eller mer. Omfanget strides de lærde IT-folkene om. Men etterslepet er stort, uansett hvordan man snur og vender på det.

I storting og regjering erkjennes det også at politiet sliter med et stort etterslep. Men så langt har politikerne i egenskap av bevilgende myndigheter, ikke latt seg overbevise om at det er viktigere å redusere etterslepet, enn det er å bevilge tilstrekkelig til at landet vårt kan operere med to polititjenestemenn per 1000 innbyggere.

Med de begrensninger det må ligge i budsjettene, vil politiske løfter om et både og, virke mindre troverdig. Hvilke politioppgaver blir så skadelidende ved en slik nødvendig prioritering?

Mer ineffektivt

Bemanningsvekst vil selvfølgelig kunne ha positiv betydning for det forebyggende politiarbeid ikke minst, men mangelfulle IT-investeringer vil uten tvil gå ut over effektiviteten i kriminalitetsbekjempelsen.

En effektiv straffesaksforfølgning er mer enn noen gang betinget av å bli støttet av et funksjonelt virkende IT-regime.

God funksjonalitet i straffesakssystemet forutsetter med andre ord at systemkrav og lovkrav harmoniseres. Klarer man ikke det godt nok, vil politiet arbeide tyngre og mer ineffektivt.

God IT- funksjonalitet dreier seg også i høy grad om å investere i kunnskap og kompetanse. Dette er en type nøkkelressurser politiet sårt trenger, og som i sin tur skal og må omsettes til en mer effektiv straffesaksbehandling.

God IT-funksjonalitet handler dessuten også om å utvikle system som gir mer effektive samhandlingsrelasjoner mellom politiet, andre etater, både nasjonalt og flernasjonalt.

Det mindre vellykkede

Den ennå ikke gjennomførte Prûm- avtalen kan brukes som ett eksempel på hvor galt det kan gå når kobling mellom lov, system og samhandling ikke er tilfredsstillende på plass. Prûm skal muliggjøre et nytt, og mer effektivt digitalisert informasjonsutvekslings-samarbeid mellom norsk politi og politiet i EU-landene, når det gjelder utveksling av relevante opplysninger om personers DNA og fingeravtrykk.

Praktisering av avtalen er avgjørende i kampen mot alvorlig, grenseoverskridende kriminalitet og terror.

Hva har så gått galt siden avtalen etter ti års operativ og administrativ tilrettelegging ennå ikke er kommet i gang? Kanskje skyldes det uklar ansvarsdeling og rolleforståelse mellom de mange aktørene som det må være enighet mellom hvis ting skal fungere?

Det gjelder aktører i departement, i politiet, blant leverandører og andre, både innenlands og utenlands.

«Alt henger i hopes med alt»

Litt overdrevet: Alle lover henger sammen med alle systemer. De mange lovene som regulerer politiets straffesaksarbeid stiller stadig strengere systemkrav som må innfris. Det gjelder krav til informasjonssikkerhet, personvern og registerføring av opplysninger inn og ut fra politiet.

Kanskje er det ambisjonsnivået om et harmonisert samvirke mellom system, lov og arbeidsprosess som er satt for høyt? Mye kan tyde på at IT-prosjektplanene for IT-utvikling i politiet har vært for ambisiøse.

Ikke bare ambisiøse i budsjettmessig forstand, men også når det gjelder de IT-faglige forutsetningene om å kunne forholde seg til et lovverk og en lovstruktur som gjør det mulig å innfri systemkravene, og vise versa.

Politiets tidligere IT-merverdiprogram (MVP) fra 2013 bygget på noen av de nevnte forutsetningene, om full harmoni mellom lov og system. Programmet var ambisiøst og omfattende.

Det hadde som et hovedformål å effektivisere straffesaksbehandlingen, med en kostnadsramme på rundt to milliarder kroner.

Av mange grunner ble det terminert, allerede i 2016. Da hadde man etter sigende brukt nærmere en kvart milliard politikroner uten å få tilnærmet det igjen for pengene som MV-programmet forutsatte.

En dyrekjøpt programutviklingslære med andre ord. MVP forutsatte for eksempel at hverken straffeloven eller politiregisterloven kunne/burde iverksettes før en rekke av de IT-systemene som MVP hadde forutsatt innkjøpt og utviklet, var på plass.

Dempe politiske løfter

Det er kanskje en ide i tiden fremover, å fremstille IT-planene for politikerne noe mindre kostnadskrevende og altomfattende?

Det kan jo hende at «ikke alt henger i hopes med alt» – når alt kommer til alt... Noen av problemene med sen og resultatløs straffesaksbehandling lar seg nok også løse, uten at alle system og alle nye lover er på plass samtidig.

Det kan også være en ide å dempe ned politiske og faglige løfter om at det er «store effektiviseringsgevinster å hente i straffesaksbehandlingen» bare de nye IT systemene og de nye lovene kommer på plass. Det synes vanskelig for mange, både i og utenfor etaten, å få øye på hvor disse gevinstene egentlig befinner seg, og hvor de skal hentes fram fra.

Legg heller vekt på å få fram i IT-planene hvilken nytteverdi eller merverdi det helt konkret kan ligge i at lov og IT-system samspiller, og hva som konkret kreves av kompetanse og innsikt av en politijurist og en polititjenestemann for å få et slikt samspill til å virke etter forutsetningene.

Powered by Labrador CMS