Den nye gutten i klassen

– Skapet skal males blått!

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (37) og hans politiske rådgiver André Kolve er i det spøkefulle hjørnet når Politiforums fotograf plasserer ministeren foran et knallrødt arkivskap. Det har gått snaut tre uker siden Fremskrittsparti-politikeren fra Vestfold ble presentert som Grete Faremos (Ap) arvtager.

Anundsen har som resten av den nye regjeringen hatt travle uker. Overgangen fra opposisjon til regjeringskontorer handler ikke bare om nye lokaler med gamle farger. Det er nå regjeringsplattformen skal settes ut i livet, og den blåfargede politikken skal begynne å prege landet.

I skrivende stund pågår også fortsatt arbeidet med Solberg-regjeringens reviderte nasjonalbudsjett. Et budsjett som Høyre/Frp-regjeringen ønsker å sette sitt preg på, så godt det lar seg gjøre.

Med andre ord: Budsjettet - som regjeringens politikk og departementets arkivskap - skal også farges blått.

Vil ha gjennomføringskraft

Det er åtte år siden Anundsen ble valgt inn på Stortinget for første gang, som Frp-representant fra Vestfold. 37-åringen har besatt en rekke verv, og har kanskje sterkest markert seg som leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

I høst kom den store muligheten for Anundsen. I Erna Solbergs mindretallsregjering, fikk 37-åringen med en mastergrad i juss, sjansen som justis- og beredskapsminister.

– Det er viktig for meg å framstå som en tydelig justis- og beredskapsminister, understreker Anundsen overfor Politiforum.

Selv har han vært tydelig på egne vegne fra første stund.

– En av overskriftene dagen etter at jeg inntrådte var «Jeg er ingen engel», et direkte sitat fra dette kontor. Og det er jeg ikke, jeg har levd et helt vanlig, normalt liv, og skal ikke forsøke å late som noe annet. Men jobben min nå, er å sikre at vi får en justis og beredskapssektor i Norge som er best mulig rustet. Jeg mener det er en styrke i seg selv, at en har livserfaring, sier Anundsen.

Vi sitter på ministerens kontor i Nydalen i Oslo. Åpningsspørsmålet er åpenbart:

– Etter åtte år med rødgrønn regjering, hvordan vil politiet merke regjeringsskiftet?

– Det er to viktige ting som jeg tror vil merkes ganske raskt. Det ene er at vi bygger nedenfra og opp. Ikke ovenfra og ned. Det betyr at de som har skoen på, må gi innspill til hvordan de vil organisere hverdagen. Ikke brenn inne med gode ideer. Det er masse politifolk og andre der ute som merker praktiske hindringer i hverdagen, som det normalt er lett å gjøre noe med. Kom fram med de gode ideene, sånn at vi kan løse hverdagsutfordringene så raskt som mulig, svarer Anundsen.

Den nyutnevnte ministeren har allerede brukt tid på å bli kjent med folk i justis- og beredskapssektoren. Allerede har han fått inn flere innspill.

– Og de tipsene skal vi materialisere. Alt tar litt tid i departementet, det er litt annerledes enn når en er i opposisjon. Men det tar mindre tid å løse problemer hvis vi får satt i gang raskt. Jeg lever nemlig i korte perspektiver, for vi er en mindretallsregjering, og vet aldri hvor lenge vi sitter. Så jo mer vi får gjort på kortest mulig tid, jo bedre er det, sier justis- og beredskapsministeren.

Han ønsker ikke å si noe om mer konkret om innspillene han har fått.

– Men jeg setter pris på dem, de blir tatt på alvor, og de blir tatt opp.

Det andre som politiet vil merke etter regjeringsskiftet, er at Solberg-regjeringen er opptatt av gjennomføringskraft, sier Anundsen.

– Og det er noe annet enn et ord. Det handler om å faktisk merke resultater av de politiske ordene. Det kan være alt fra store reformer til småting som regelendringer som kan bedre eller forenkle situasjonen for de som er i tjeneste, forklarer han.

– Ekstremt hendelsesstyrt

Av de store tingene, er det umulig å komme utenom politianalysen. Den nye regjeringen arver analysen og dens anbefalinger, og spørsmålet er nå hvordan de velger å følge opp politianalysen.

– Vi er midt i de prosessene nå, sier justis- og beredskapsministeren.

– Det har kommet 260 høringssvar på politianalysen. Det betyr at det ikke er noen enkel materie, men det er likevel en tydelig retning. Jeg er opptatt av at vi skal bruke ressursene våre bedre, men jeg er også opptatt av at vi skal ha et godt og sterkt nærpoliti. Det å kombinere de to tingene, er ingen enkel oppgave. Selv om politianalysen gir noen gode måter vi kan vurdere det på.

Justis- og beredskapsdepartementet skal nå bruke tid på å sammenstille alle fordeler og ulemper ved kvalitetsreformen og strukturreformen som skisseres i politianalysen.

– Så må vi ta høringen på alvor, for å finne en best mulig løsning. Men det er nok ingen hemmelighet at 27 politidistrikter nok ikke er noen optimal ressursutnyttelse. Det er viktig at de endringene vi skal gjøre er godt forankret, fordi det skal være en framtidsrettet endring, som skal være robust og god, sier Anundsen.

Han understreker viktigheten av å spille på lag både med de politiansatte og befolkningen, som vil merke reformendringene på kroppen. Ikke minst gjelder det for innbyggerne:

– De skal føle trygghet med sitt nærpoliti, sier ministeren.

– Det er en utfordring også med dagens struktur, at politiet er ekstremt hendelsesstyrt. Ofte ser du ikke politiet før det skjer en alvorlig hendelse, fortsetter han.

Anundsen understreker at det er politiet som skal stå for førsteinnsatsen ved akutte hendelser.

– Den viktigste beredskapen vi egentlig har, er grunnbemanningen i politiet. Den har vi sagt at vi skal styrke. Politiet skal alltid være godt nok rustet til å gi førsteinnsats. Men de lokale spesialstyrkene i UEH har ikke vaktordninger. Det betyr at det er mer eller mindre tilfeldig om du kan mobilisere opp en UEH-styrke ved for eksempel en skoleskyting eller et annet terrorangrep. Det er ting vi er nødt til å se nærmere på, for å se hvordan vi kan forsterke muligheten til å mobilisere de ressursene som er ute.

– Hva med Forsvarets bistand til politiet?

– Forsvaret har bare en bistandsfunksjon, når politiets ressurser ikke strekker til. Jeg er opptatt av at vi skal dra nytte av det, men vi må uansett ha et politi som er rustet for å håndtere de oppgavene i akuttfasen. Det gjelder både utstyr, det gjelder mannskap, det gjelder trening. Samtidig er jeg opptatt av at beredskapsfokuset ikke skal gå på bekostning av politiets øvrige oppgaveportefølje. Det kan ikke være sånn at beredskapsfokuset tar så mye oppmerksomhet at det for eksempel ødelegger for etterforskningen av ordinære kriminalsaker. Vi er nødt til å ha flere tanker i hodet på en gang, forklarer Anundsen, og fortsetter:

– Jeg ønsker også å ha et politi som har ressurser nok til å være enda mer aktive i det forebyggende sporet. At politiet kan bruke mer tid på å bidra inn i de utfordrende settingene som en del ungdommer kommer inn i. Jeg er veldig opptatt av at noen ressurser brukt på forebygging, gir det mangedobbelte i retur over tid.

Ønsker tidlig innsats

Nettopp forebygging har tatt mye plass i den mye omtalte regjeringsplattformen. Der står det blant annet følgende:

«I kampen mot kriminalitet, er et aktivt forebyggende arbeid svært viktig. Dette arbeidet må involvere lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, idrettslag, skolen og kommunen, i tillegg til politiet og kriminalomsorgen. Det må utvikles modeller som i større grad stimulerer kommuner og lokalsamfunn til å prioritere forebyggende arbeid.»

– Vellykket forebyggende arbeid er ekstremt viktig. Det gjelder innenfor rus, vinning, terrorisme, egentlig hele kriminalitetsspekteret. Da må vi også samarbeide enda bedre med kommunene. Politirådet i kommunene er en god arena som brukes mange steder veldig bra, andre steder ikke fullt så bra. Det å adressere den litt mer helhetlige tenkningen på kriminalitet, det tror jeg er viktig, utdyper justis- og beredskapsministeren.

Anundsen, som har erfaring som vikarlærer, trekker fram skoleverkets begrep «tidlig innsats».

– Jeg mener at vi også skal bruke det i kriminalitetsbekjempelse. Det gjelder både forebyggende, hvor noen begynner å ta feil valg, men det gjelder også når de har tatt de gærne valgene. Å bryte et kriminelt adferdsmønster, gjøres bedre jo tidligere man kommer inn i det kriminelle adferdsmønsteret. Jo lenger du venter, jo vanskeligere er det. Tidlig innsats er et nøkkelbegrep også når det gjelder bekjempelse av kriminalitet.

Politirådet er kun ett element i en slik tankegang, forklarer han. Like viktig er det å bevisstgjøre lokalbefolkningen om mulighetene som ligger i samarbeid med politiet.

– Det kan være skole, barnehage, fritidstilbud, barnevern. Hvis du skal klare å komme i gang med tidlig innsats for kriminalitetsforebygging, så er det læreren som merker at ungdommen endrer adferd på en negativ måte. Det kan være barnevernet som ser en utvikling i en familie som øker bekymringsnivået. Det å samhandle bredt, det er egentlig det som ligger den formuleringen i plattformen, sier Anundsen.

Han understreker at det gjøres veldig mye bra, forebyggende arbeid av politiet i dag, og at samarbeidet med kommunale tjenester mange steder er bra. Men ofte er terskelen for å involvere andre, for høy.

– Det skal veldig mye til før en lærer involverer politiet. Vi må prøve å bygge ned de barrierene noe, for jeg tror det gir best resultater, særlig for ungdommen. Men det gjelder også andre områder, hvor mennesker som har en kriminell løpebane, er ferdig sonet, og blir sluppet ut til ingenting. Det er mye god forebygging i et godt rustilbud etter soning, uten ventetid.

Vil ha to per 1000

Å «skape balanse i strafferettskjeden» trekkes fram i regjeringsplattformen, og der mener Anundsen det har vært lite helhetlig tenkning tidligere.

– Ofte har det vært slik at noen politikere har veldig stort fokus på at «nå skal det bli flere politifolk», men så glemmer de at det også trengs politijurister, statsadvokater, dommere, fengselsplasser og et oppfølgingstilbud etter soning. Da hjelper det mindre med flere politifolk, sier ministeren, og utdyper:

– For å få best effekt ut av økt grunnbemanning i politiet, så må hele straffesakskjeden være fulgt opp. Da kommer færre kriminelle i retur til politiet, og vi reduserer sirkelproblematikken. Det hjelper lite at de samme politifolkene tar samme person 70 ganger, mens de venter på at vedkommende skal komme inn til soning.

I regjeringsplattformen legges det også opp til at grunnbemanningen i politiet skal heves. Målet om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere i 2020 ligger fast. Det skal nås på to måter:

– Vi skal øke antallet politistillinger tilsvarende antallet som går ut av Politihøgskolen. Vi skal også bidra til å la de seniorene som ønsker det, stå lenger i arbeid. Vi ønsker ikke å fjerne retten til å gå av ved 57 og 60, men vi ønsker å bedre muligheten for å bli stående hvis du ønsker det selv. Det er en viktig vektlegging av hva vi ønsker å gjøre. Både fordi det er veldig mye bra kompetanse i de eldste som arbeider i politiet, men også fordi det vil bidra til å øke politidekningen. Du må faktisk gjøre begge deler for å nå målet innen 2020.

Ny PHS-utdanning?

I regjeringsplattformen heter det at regjeringen vil «supplere dagens politiutdanning med andre studietilbud ved Politihøgskolen. Målet er å rekruttere personer med andre typer kompetanse som politiet trenger ved å tilby disse en kortere innføring i politiarbeid».

Regjeringens forslag om en «modulbasert» PHS-utdanning, er imidlertid forskjellig fra tidligere Frp-forslag.

– Ta for eksempel etterforskning av økonomisk kriminalitet. Det ville ikke være uklokt å ha et eget etterutdanningssystem for revisorer som kan bidra i etterforskningen av økonomisk kriminalitet. Men det er ikke helt sikkert at den revisoren trenger hele bachelorutdanningen for å etterforske økonomisk kriminalitet, forklarer justis- og beredskapsministeren.

Anundsen understreker at dette ikke er ment som et angrep på utdanningsløpet til PHS.

– Det er mer ment som et supplement for å bedre politikraften samlet sett, sier han, og legger til:

– Det er også viktig at hvis du skal være i ute i operativ tjeneste, så må du ha den kompetansen som er nødvendig for å gjøre det. Hvis du skal gå fra å være etterforsker til å patruljere ute i gatene, da må du fylle opp med de modulene som skal til for at du er kompetent til å gjøre det.

– Betyr dette at dere beveger dere bort fra generalisttankegangen?

– Nei, det er egentlig ikke så mye bort fra generalisttankegangen, men det er et supplement til generalisttankegangen. Hvis du for eksempel ser på etterforskningskapasiteten på økonomisk kriminalitet, som veldig ofte også involverer alvorlig, organisert kriminalitet, så er jeg ikke helt overbevist om at en generalistutdannet fra PHS gjør jobben veldig mye bedre enn en revisorutdannet politietterforsker med spesielle etterforskningsmoduler fra PHS.

IKT-satsing

Kampen om ressursene er hard mellom statsrådene. Anundsen understreker at han vil være «tøff og tydelig i kampen for å få de ressursene som er nødvendig for å få et tryggere og bedre Norge».

– Justispolitikken er en viktig del av den politiske plattformen vi gikk til valg på, så får vi se hvordan det materialiserer seg i praksis, sier han, fire dager før regjeringen legger fram sitt 2014-budsjett.

Et av de viktigste punktene for politiets del, er IKT-satsingen i politiet. I sitt siste budsjett satte den avtroppende regjeringen av 150 millioner kroner øremerkede midler til IKT, uten at det var synliggjort en satsing på implementering av straffeloven og merverdiprogrammet - som alene trenger 135 millioner kroner. Anundsen hverken vil eller kan komme med lekkasjer om det blåblå budsjettet, men sier følgende om IKT-satsingen med ny regjering:

– Jeg i opposisjon har vært veldig tydelig på at politisk ledelse i Justis og beredskapsdepartementet ikke har prioritert IKT-satsingen. Jeg er helt overbevist om at det blir en endring, men spørsmålet er mer komplisert. Det ene gjelder ikrafttredelse av straffeloven. Det andre gjelder framdriftsplanen på både merverdiprogrammet og for så vidt også effektprogrammet.

Anundsen er svært lite tilfreds med at den nye straffeloven, vedtatt av Stortinget i 2006, er forventet å tre i kraft først i 2017.

– Det er utrolig. Det er veldig vanskelig å akseptere at vi skal vente i 11 år på ikrafttredelsen av en ny lov. Det hører ingensteds hjemme, og er en situasjon jeg er veldig lite tilfreds med. Det betyr at vi må se på måter vi kan framskynde det på, sier han.

Ministeren har derfor allerede satt i gang en prosess i departementet for å vurdere ulike måter å sikre raskere ikrafttredelse av straffeloven på.

– Uten at jeg med det sier at det vil bli vellykket. Vi skal se på kost og nytte, og mulighetsrommet vi har for å gjøre dette raskere enn det som nå er planen. Men dette er en problemstilling som vi arver, sier justis- og beredskapsministeren.

Etter tre uker i sjefsstolen er Anundsen i hvert fall klar i sin tale:

– Jeg skal gjøre det beste jeg kan for å gjøre det bedre.