De stemte mot politireformen - dette mener de nå

Regjeringen fikk med seg Arbeiderpartiet, Venstre og Krf på et forlik om Nærpolitireformen for litt over to år siden. Men til høsten kan regjeringen se annerledes ut.

Dersom de blå-blå mister flertallet de har sammen med Venstre og Krf, kan Arbeiderpartiet kan havne i posisjon til å danne regjering. Da vil de trolig måtte søke støtte hos Kristelig folkeparti (Krf), Senterpartiet (Sp), Sosialistisk Venstreparti (SV) eller Miljøpartiet (MDG).

Krf har støttet opp om reformen hele veien, men Sp, SV og MDG valgte å stå utenfor forliket om Nærpolitireformen. Arbeiderpartiet kan med det bli det eneste regjeringspartiet som faktisk stemte for Nærpolitireformen i juni 2015, dersom de velger å gå i regjering eller søke støtte hos en eller flere av de tre partiene.

Hva mener de tre partiene som ikke støttet reformen i 2015 om reformen som er iverksatt i dag?

LES OGSÅ: Dette er politiets valgvinner

Senterpartiet: Ønsker mer politisk styring

Senterpartiet har vært den tydeligste motstanderen av Nærpolitireformen på Stortinget, og har opplevd fremgang på meningsmålingene. I vår har de fremmed en rekke forslag som går ut på at Stortinget skal gripe inn og bestemme helt konkrete deler av organiseringen av politiets oppgaver lokalt. Forslagene falt, men Sp vil fortsatt gripe inn i reformen.

– Vi i Senterpartiet har hele tiden ment at en ny politireform måtte være politisk styrt, og i tillegg være innrettet slik at en faktisk oppnår et sterkere nærpoliti. Dessverre ble det vedtatt en helt annen politireform i Stortinget i 2015 enn det navnet på reformen tilsa. Den såkalte nærpolitireformen var i praksis en sentraliseringsreform, sier justispolitisk talsperson i Sp, Jenny Klinge.

Hun frykter flere nedleggelser av lokale politikontorer i framtiden, og vil derfor ha mer politisk styring av reformen.

– Nå er det all grunn til å frykte at det skal komme nye runder med nedlegginger om få år, runder som etter min mening vil være for lett å gjennomføre fordi nedlegginger ikke lenger skal opp til politisk behandling i regjering. Dette er noe av det Sp har vært skeptisk til, vi ønsker mer politisk involvering i fremtiden for norsk politi. Det innebærer ikke detaljstyring av driften, men det innebærer mer politisk styring over strukturgrep for eksempel, sier Klinge.

Hun understreker at også Senterpartiet ønsket en reform og en modernisering, men med flere distrikter. Klinge forteller at de også støtter deler av innholdet i reformen i dag.

– Dessuten ønsket vi en modernisering som delvis også ligger i dagens politireform, for eksempel mer etterforsking på stedet, mer bruk av teknologi og så videre. Det er ingen motsetning mellom dette og det at vi ville beholde en mangfoldig struktur på lensmannskontorene. Dersom vi kommer i regjering fra høsten av, vil vi se nøye på hvordan vi kan legge mer av begrepet «nærpoliti» inn i dagens politi. Dette handler selvsagt om organisering, men også om ressursfordeling og prioriteringer. Vi har i våre alternative statsbudsjetter vist at vi mener alvor med å gi mer penger på politiet i hele landet i tillegg til mer penger til grensekontroll, forteller Klinge.

LES OGSÅ: Høyre krever svar fra Arbeiderpartiet: - Er dere for eller mot reformen?

Sosialistisk venstreparti: Vil revurdere enkelte endringer

– Vi har samme holdning som i 2015. Selv om det er bra ting å si om reformen, synes vi i sum den la opp til for sterk sentralisering. Man la for mye makt ut til Politidirekoratet, og beholdt for lite makt hos kommuner og hos nasjonale politikere, sier Bård Vegar Solhjell i SV.

Solhjell foreslo flere konkrete tillegg til reformen, som ble nedstemt i Stortinget. Blant annet foreslo han at Sogn og Fjordane skulle forbli eget distrikt, og at Follo og Romerike politidistrikter skulle legges til Oslo og ikke sammen med Østfold. Han foreslo også at Justis- og beredskapsdepartementet skulle bestemme tjenestestedsstruktur, og ikke Politidirektoratet.

– Hvis SV havner i posisjon, hvordan vil dere forholde dere til reformen?

– Det vil være en oppgave for oss å gjøre endringer og forbedringer. Det tror jeg flere partier vil være interessert i. For det første bør vi se på om det har skjedd viktige svekkelser lokalt. For det andre bør vi gå gjennom om det er gitt nok ressurser til å følge opp reformen ute. Vi må se også på om etterforskningsarbeid blir styrka.

– Er det aktuelt å rulle deler av reformen tilbake?

– Jeg vil ikke utelukke det, men å gjøre om på noe to år etterpå, det kan skape en ny uklar situasjon. Vi ønsker en forbedring heller enn reversering.

– Men du kom med konkrete forslag til inndeling av distrikter, blant annet. Ønsker du nå heller å gjøre det beste ut av de distriktene som er bestemt?

– Jeg synes en ny justisminister bør se på en endringer som er gjort. Jeg vil ikke utelukke at det endres, men en full reversering vil jeg tro skaper mer uro. Man må heller rette opp det som er blitt feil. En erfaring jeg har gjort meg, er at man overvurderer effekten og troen på store reformer og organisatoriske endringer. Men de tar ofte lang tid og har uklare konsekvenser, sier Solhjell.

Mer konkret mener SV-politikeren man må se på om etterforskningen faktisk blir styrket gjennom reformen.

– Jeg synes ikke vi ser klar nok effekt foreløpig. Det virker også som om man har gitt kommunene lite innvirkning på utforming av distriktene, selv om det sitter mye viktig lokalkunnskap i kommunene, sier Solhjell.

Miljøpartiet: Vil ikke reversere

Miljøpartiet De Grønne har bare én representant på Stortinget i dag. Men fremgang på enkelte meningsmålinger gjør at partiet har mål om å nå sperregrensen. Bikker de fire prosent på landsbasis, kan partiet få langt større innvirkning.

– De Grønne stemte mot, og er fortsatt mot, hovedtrekkene i reformen. Vårt inntrykk er at den ikke holder det den lover, nemlig et mer synlig og tilgjengelig politi. Vi frykter at reformen vil føre til et mer sentralisert politi, med mindre synlighet og lengre utrykningstid i distriktene. Erfaringen og lokalkunnskapen som ligger i den etablerte organiseringen er verdifull. Vi er redd denne vil svekkes med reformen og at dette kan slå negativt ut for mange lokalsamfunn, sier Hallvard Surlien, politisk rådgiver i MDG.

Men tross motstand, ønsker ikke MDG å medvirke til noen reversering av reformen.

– Vi er opptatt av forutsigbarhet og tydelige rammer og vil ikke gå aktivt inn for å reversere reformen. Vi er imidlertid åpne for å gjøre justeringer hvis det er nødvendig ut fra intensjonene med reformen, sier Surlien.