Busch -10 år i førersetet

Det er sjelden riksadvokaten ikler seg den sorte kappe.

Meni juni dukket behovet opp igjen - straffeutmålingene i Nokassaken var anket innfor Høyesterett. 20 år etter at Tor-Aksel Busch og Lasse Qvigstad aktorerteTreholtsaken, var Busch tilbake i samme sal. Nå med en riksadvokats posisjon, tyngde og erfaring.


Nettopp ferdig med jobben som aktor i Høyesterettsbehandling av Nokassaken, i mellom ramsalt kritikk av politi og påtalemyndighetetter Fritz Moen saken, beskyldninger om hemmelighold av dødsfall ipolitiarresten flere år tilbake. Utfordringen med å svare på vegne av norsk påtalemyndighettil enhver tid, og samtid evne til å tenke langsiktig og gjennomtenkt krevermer enn 37,5 time i uka. Riksadvokaten skal ikke tas på feil lovanvendelse,slurv og lettvinte løsninger.

Terrortrussel

Det gjorde at han etter et foredrag hos tankesmia Civitatidligere i år høstet anerkjennelse fra flere politiske leire da han sa «detvil ikke komme noe rop om nye politimetoder før jeg blir overbevist om at deeksisterende metoder ikke fører frem». Tema var personvernet underterrortrusselen.

Det betyr ikke at Busch ikke er på hugget i forhold til enreell terrortrussel, men han argumenterer for at terror må bekjempes pårettsstatens prinsipper.

- Jeg er skeptisk til begrepet «krig mot terror» som kanvirke tilslørende. Terror må bekjempes som kriminalitet, sier Busch.

Terror er kriminalitet

Han er tilfreds med tilslutningen som EUs riksadvokater gatil den norske måten å tenke på under en justiskonferanse i Oslo i fjor.Riksadvokater fra land som har opplevd terror nært på kroppen de senere år, gatilslutning til å forholde seg til terror som kriminalitet - ikke som en krig.

- Vi troddekanskje at noen av landene som Nord-Irland, England eller Spania haddeinnvendinger, men også de ga sin tilslutning. Det var meget gledelig og kankanskje tas til inntekt for at dette embete har en reflektert tilnærming tilproblemstillingen, sier Busch fornøyd. Under foredraget hos Civita argumenterte Busch også med at myndighetersom skal bekjempe terror er avhengig av tillit i befolkningen.

- For vide fullmakter vil før eller siden utfordre dennetilliten, advarte Busch Civitamøtet som begrunnelse for å ikke jage stadigutvidede fullmakter.

­ - Dersom viskulle bli utsatt for et terroranslag, vil det raskt komme en debatt omvirkemidler og fullmakter på politisk nivå. Vi må derfor tenke prinsipielt førdet skjer noe. Gjør vi ikke det nå, vil vi ikke klare det etter at noe harskjedd, advarer Busch.

Beskytte vitner og innsyn

Et av tiltakene for å tenke prinsipielt er at Riksadvokateni fjor initierte en lovendring overfor Justisdepartementet i forhold tilbehovet for å skjerme innsyn i dokumenter og vern av vitners identitet -herunder politiansattes identitet i forhold til spesielle oppgaver utført påvegne av politiet. I sommer la Regjeringen frem en proposisjon for Stortinget(Ot. prp. nr. 76 (2006-2007)) hvor behovet for skjerming av dokumentinnsyn ertatt med.

-Proposisjonen er meget gledelig og riksadvokaten har fått uttelling. Jeg viltro den går gjennom uendret i Stortinget, sier Busch.

Han mener det ikke er overraskende at Justisdepartementetikke tar med behovet for dekke politifolks identitet nå i dettelovendringsforslaget.

- Selve initiativet til endring kommer fra politimesteren iOslo på bakgrunn av en konkret sak. Slik jeg kjenner saken, oppfatter jeg atdet ikke ligger en manglende tilslutning til behovet, men etønske om å brukeordinære lovendringsprosesser, bl.a. gjennom utvalgsutredning. Jeg forventer atspørsmålet om en skjerming av politiansattes identitet blir tatt med i et utvalgsom snart opprettes av Justisdepartementet. Der skal flere endringer iStraffeprosessloven behandles. I utvalget forventer jeg at riksadvokaten skalvære representert - da får vi også betydelige aksjer i sluttresultatet. Jeg kanberolige politiet med at jeg ikke har endret syn siden dette embete foresloendringen i fjor, sier Busch. Rimelig trygg på at saken om identitetsvern gårigjennom hos lovmakerne på Stortinget.

- Det er dessverre slik at utviklingen i den organisertekriminaliteten gjør at gårsdagens regler for vern av kilder og vitner ikke kanforbli uendret, sier Busch.

Samtidig oppfordrer han det ordinære politiet til å være påvakt mot signaler om terror.

- Vi ønsker gode kanaler mellom Politiets Sikkerhetstjeneste(PST) og politiets 1.linje. Grunnplanet i politiet må få kunnskap om hva som erinteressant for PST. Å fange opp terrorrelatert informasjon og få en godinformasjonsflyt er i dag viktigere enn nye avanserte politimetoder, menerBusch.

Hindre justismord

Mælandkommisjonen som gransket justismordet på Fritz Moen,kom med ramsalt kritikk av politi, påtalemyndighet og lagmann. Utvalgsrapportenviser til at det har skjedd lite i politi og påtalemyndighet som gjør at ikkeet lignende justismord vil kunne skje.

- Denne rapporten tar vi med stor alvor. Allerede førkommisjonen la frem sin rapport, ba jeg politimestrene og statsadvokatenegjennomgå sine rutiner og oppgaveløsning i perspektivet «noe lignende må ikkeskje igjen». På politisjefsmøtet tidligerei år fikk jeg bekreftet at politimestrene hadde tatt tak i utfordringen medstor kraft og endringsvilje, sier Busch.

Riksadvokaten deler ikke Mæland-kommisjonens påstand om atlite har skjedd i politi og påtalemyndighet siden Moensaken var underetterforskning på 1970 tallet. Mye har skjedd.

- Jeg er også helt sikker på at hvis man går noen årtilbake, ville det ikke funnet sted en så kritisk gjennomgang i egne rekker somnå er i ferd med å skje. Nå er det en stor åpenhet for endringer - det tjenernorsk politi til ære. For vi kan ikke ha på oss at politiet etterforsker kundet som taler for skyld, og ikke for det som taler for uskyld. Politiet harfått bedre etterforskningsmuligheter og avhørsmetoder, bedre analyseverktøy ogDNA muligheter som kan utelukke skyld eller bekrefte skyld.

Busch mener videoopptak av sentrale avhør bør komme i standså snart som mulig over hele landet. Riksadvokatens retningslinjer er klare ogteknologien er der. Og Politidirektoratet er i sluttfasen med å avgjøre hvilketutstyr som skal brukes. Da blir det opp til politidistriktene å organisere egneavhørsrom, utstyr og å utdanne taktiske etterforskere.

- Hadde Fritz Moens avhør vært sikret med lyd og bilde,ville vi ha fått et langt bedre grunnlag for å vurdere innhold og kvalitet,sier Busch.

DNA-satsing

- DNA-spor kan være viktige verktøy, og var en medvirkendeårsak til den vellykkede etterforskningen av Nokas saken. Til og med i utbrentebiler klarte teknikerne å finne spor som kunne analyseres. Jeg er glad for atKripos tidlig så at det ikke var samsvar mellom antall som kunne registreres iDNA-registeret og de som rent faktisk ble registrert. Etter mye arbeid fraKripos ogpåtrykk fra Riksadvokaten har politidistriktene nå blitt betydeligflinkere til å registrere de som skal registreres. Det er viktig, bl.a. fordivi ser er at mange drapsmenn er dømt tidligere. Ikke for drap, men for mindrealvorlige forhold.

Så hvis man senker terskelen for DNA- registrering, vil politiet stå sterkere for å få flere treffnår DNA-spor skal analyseres, sier Busch.

Mange tar justisminister Knut Storbergets bebudedeDNA-satsing som et sesam sesam for å øke oppklaringsprosenten. MenRiksadvokaten maner til en viss forsiktighet i forventningene.

- Skal detvære noe poeng å ha et register med mange registrerte, må vi jo ha spor åsjekke.

Politiet må rett og slett finne DNA-spor-ene - da måpolitiet ut på åsteder. Slik bemanningen i politiet er i dag er det, for vanskelig å tenke seg at politiet i langt større gradenn i dag skal sende etterforskere på åsteder av mindre alvorlig kriminalitet.Selv en mindre bemanningsøkning vil ikke hjelpe, fordi jeg tror atpolitimestrene har mange ubesatte oppgaver som først ville bli dekket inn. Slikjeg ser det er ikke utfordringene med en utvidet DNA-satsing knyttet tilregisteret, men til å finne sporene. Skal vi ha full effekt avjustisministerens satsing på DNA, må det satses på en betydeligbemanningsøkning i politiet. Denne siden har vært lite påaktet i grunnarbeidetforut for DNA-satsingen fra Regjeringens side, sier Busch.

Økt tempo

Med sine 20 år i riksadvokatembete, først 10 år somassisterende riksadvokat, deretter 10 år som toppsjef har Tor-Aksel Busch setten god utvikling i politi- og påtalemyndighets straffesakstempo.

- Jeg vil uttrykke stor anerkjennelse til politiets tempomessigeendringer i straffesaksbehandlingen. Resultatene i fjor er de beste vi noengang har hatt når det gjelder saksbehandlingstid. Sammenlignet med da jegbegynte som riksadvokat, er saksbehandlingstiden nå halvert. Det gjør at jegkan skryte av politimestrene, andre ledere, etterforskere og påtalejuristene.Om vi ikke kan friskmelde, så er vi i hvert fall på god vei til å få kontrollpå saksbehandlingstiden. Som eksempel ser vi at drapssaker som før hadde minstett års saksbehandlingstid, nå ofte kommer ferdig etterforsket tilRiksadvokatembetet før det er gått et halvt år, og med god kvalitet, sierBusch.

Aktor i høyesterett

Tor-Aksel Busch har ikke hengt bort sin sorte kappe. Når hanmener det er påkrevet, tar han den omstendelige jobben med å sette seg inn ikompliserte og omfattende saker.

Da går både kvelds og nattetimene med. Sist skjedde det medHøyesteretts behandling av straffeutmålingen til de Nokasdømte.

- Jeg gjorde det fordi jeg ønsket å understreke alvoret isaken. Saken hadde ingen sammenlignbar praksis. Med meg hadde jeg en avaktorene fra lagmannsretten, og trakk selvsagt veksler på ham. Mange mente jeggikk hardt ut. Men ranet av Nokas var av en slik art at det var nødvendig åbruke lovens rammer tilnærmet fullt ut. Jeg er meget fornøyd med Høyesterettsdom, ikke minst at retten i stor grad fulgte min begrunnelse for strengerestraff og påtalemyndighetens bedømmelse av ranet. Det var også viktig at to avde domfelte fikk forvaring.

Ranerne utsatte de Nokas-ansatte, tilfeldig forbipasserendeog politifolk for en livsfare som kan ikke nedtones. Selv om det har gått overtre år siden ranet skjedde, sier Busch. UnderHøyesterettsbehandlingen lot hanretten høre skyting med kalasjnikov og AG-3 fra Stavanger sentrum for å få frembrutaliteten i saken.

Han mener norsk politi må kunne si seg godt fornøyd medhvordan påtalemyndigheten gjennomførte saken, både ved tiltaleavgjørelsen ogaktoratet i tre rettsinstanser.

Til toppen