Alle bør anmelde, alltid

– Om alle regner med at et overgrep vil bli anmeldt, vil det bli slutt på inntrykket av at overgrep ikke har noen konsekvenser, skriver Fredrik S. Heffermehl.

  • Endret

Det er for mange voldtekter, få blir anmeldt og enda færre ender med tiltale og dom. Ofrene vet at anmeldelse betyr store personlige belastinger, og sjelden leder til straffedom. De fleste velger å tie, og vond avmaktsfølelse føyer seg til skadene ved overgrepet. Det er uheldig at menn risikerer så lite, det bidrar til at tallene blir høye, Løsningen må være at alle overgrep får konsekvenser, om ikke nødvendigvis straff.

De vanlige kravene til bevis i straffesaker blir i voldtektssaker et formidabelt hinder. De fleste sakene gjelder overgrep i samværs- og samspillsituasjoner, uten vitner. Da vil ord stå mot ord. For politifolk, og i neste omgang dommere, er det ofte ikke mulig å føle seg tilstrekkelig sikre på at det er brukt vold eller tvang. Rus øker uklarhetene.

Ofrene vil ofte oppleve det som en ny krenkelse å ikke bli trodd. Sikkert en svært vanlig frustrasjon, men den skyldes en misforståelse om hvordan rettssystemet fungerer. Det er ikke nok at politifolkene føler seg sikre på at kvinnen taler sant, de trenger sikre bevis. Det må ikke være rom for rimelig tvil. Man kan ikke senke beviskravene og problemet kan virke uløselig innenfor rettssikkerhetens og rettsstatens rammer. Men kanskje det likevel fins en utvei. Mange som har sett hvordan rettssystemet fungerer vil absolutt fraråde å anmelde. Kan løsningen ligge i det stikk motsatte, altså at alle anmelder, alltid – samtidig som de aksepterer at bevisvanskene betyr at politiet ofte må resignere i den enkelte sak?

Det kan virke utilfredsstillende at politiet relativt tidlig og relativt ofte må bite i gresset. Men om alle må regne med at et overgrep vil bli anmeldt vil det bli slutt på inntrykket av at overgrep ikke har noen konsekvenser. Det vil ha virkning om alle vet at enhver troverdig anmeldelse vil bli fulgt opp med forklaring, legeundersøkelse, sikring av spor, at alt blir registrert og arkivert. Især vil det bety mye å bli innkalt og måtte avgi og skrive under på egen forklaring. En opplevelse man ikke ønsker å gjenta.

Hva så med de som har voldtekt som adferdsmønster? Over tid vil politiet få et tilstrekkelig bevismateriale. Ofrene for samme gjerningsmann vil bli hverandres vitner og det blir mulig å få dom for både det siste og de tidligere overgrepene. I første omgang vil alle avhørene gi økt arbeidsbelastning for politiet, men på sikt vil det bli færre voldtekter og tidsbruken kan gå ned.

Innledende etterforskning har verdi i seg selv, ved å virke forebyggende. Alle kvinner som anmelder vil bidra til å beskytte alle andre kvinner og seg selv. Jo vanligere det blir jo mer vil menn komme til å tenke seg om før de begår seksuelle overgrep. En kvinnesolidarisk norm her kan endre mye og kan være nøkkelen til en langt bedre beskyttelse mot voldtekt.

Til toppen