Ærlig tale

I sin bok «Ombudsmann på jobb» bekrefter tidligerejustisminister Odd Einar Dørum hvor vanskelig det er i regjering å nå frem medressurs prioriteringer innen justissektoren. Pengemakten sitter hos den mektigefinansministeren i samarbeid med partilederne når det handler om enkoalisjonsregjering. I Bondevik I og II regjeringene var aldri politi og trygghetdet som var satsingsområdet, selv om enkelthendelser som Nokas-saken og 9/11likevel utløste enkeltstående betydelige summer på forskjellige områder.

«Ombudsmann på jobb» er nyttig lesing for den som er opptattav kriminalpolitikk, hvordan den formes, og hva som er utløsende faktorer.Egentlig nyttig hjemmelekse for PF-tillitsvalgte og politiansatte fordi bokengir et verdifullt og oppdatert innblikk i hverdagen som justisminister. Og ogsåhvilket handlingsrom politidirektøren er gitt av politisk toppledelse.

Politiforum karakteriserte Dørum som populær i politikretserda han gikk av som justisminister høsten 2005. Kanskje han ble det fordi hanaldri gikk ut med større lovnader enn det han senere kunne levere. Og detfaktum at han ga seg i kast med kompliserte saker som ikke nødvendigvis varstore velgermagneter. Rett og slett fordi han hadde tro på at ved å løsesakene, ble samfunnet et bedre sted å være. I boken beskriver Dørum kanskjesine helt særegne sterkeste trekk. Nemlig behovet de svakere stilte i samfunnethar for særlig oppmerksomhet for vern og hjelp fra myndighetene.

Til sammen virket Dørum som justisminister i fem år. Listenover viktige saker som ble gjennomført og påbegynt er lang. Man tar seg i åundre om han virkelig ikke satt lenger. Mer enn én byråkrat ijustisdepartementet så trolig frem til roligere dager da Dørum takket for seg.