590 innbrudd til nå - går fri

Oslo-politiet mener denne mannen begår 8 av 10 innbrudd i bedrifter i deler av Oslo.

Det finnes en liten gruppe utilregnelige personer som opptrer særdeles plagsomt i dette landet. Dette er én av de kjente gjerningsmennene som får alle sakene sine henlagt.

Nå kommer loven som skal stoppe ham. Eller? De er i grenselandet mellom politi, påtalemyndighet, kriminalomsorg og helsetjeneste.

Maks 20 personer utgjør årlig et slikt problem, mener ekspertene. I Oslo finnes to. Ytterligere to eller tre andre er til utredning. Kanskje finnes det i alt fire personer i denne kategorien i landets hovedstad med 600.000 innbyggere.

Få dømmes

Årlig dømmes 10 til 20 personer til overføring til tvungent psykisk helsevern med hjemmel i Psykisk helsevernlov som trådte i kraft i 2002.

Bare én person er dømt til tvungen omsorg her i landet siden 2007. Det gjøres imidlertid rettspsykiatriske observasjoner av rundt 100 psykotiske lovovertredere årlig. Det betyr at rundt 80 av disse, ikke straffes. Hvor mange av disse som vil falle inn under den nye særloven som er på trappene, er det ingen som vet.

Men alle er enige om at 41-åringen er en av dem. Justisdepartementet mener antallet neppe blir flere enn 20 på grunn av kriteriene som stilles for å bli underlagt behandling med tvang.

Kostnadene er beregnet til om lag 12 millioner kroner i 2011, dersom loven trer i kraft 1. juli som planlagt. Disse personene vil deretter koste samfunnet 40 millioner kroner i 2012 og 50 millioner kroner de neste to årene.

Men det er småpenger i forhold til hva 41-åringen alene koster samfunnet i dag. Kravene etter to tredjedeler av innbruddene han utførte i perioden 26. desember 1996 til 14. januar 2008, beløpte seg til 4.159.615 kroner, viser tall politiet innhentet.

Og da var kostnader til sikring, overvåking og vakthold holdt utenfor.

Kan de stoppes?

Siden han kom til Norge fra Birmingham i Storbritannia i 1980, har 41-åringen gått inn og ut av celle- og sykehusdører i Oslo.

Han har også vært tvangsinnlagt ved en sikkerhetsavdeling med hjemmel i Psykisk helsevernlov. Men ingen ting har fått ham til å slutte med innbrudd.

Han er anmeldt 590 ganger og er pågrepet 186 ganger siden 1995. Hittil i år (per 3. mars) er han kjørt inn i arresten 23 ganger. Alt etter innbrudd i bedrifter.

Vil en tidsbegrenset periode på seks måneder i psykiatrien stoppe ham for godt? Det er det ingen som vet. Politiet er sterkt i tvil. Helsevesenet er i tvil. Legeforeningen er i mot å etablere en ny særlov mot mennesker som er psykotiske.

Politiet har forsøkt å utvise ham fra Norge og flytte problemet til Storbritannia – men lykkes ikke. I mellomtiden er han et vandrende problem.

Mange spor

Ingen andre kjente gjerningsmenn i Oslo får så mange straffesaker mot seg henlagt. Politiet vet ikke om noen annen hverdagskriminell som de senere årene har påført bedrifter, forsikringselskaper eller politiet like stort økonomisk tap som ham.

Det merkelige er hvordan han tydelig viser planleggingsevne, gjennomføringsevne og dyktighet rundt sine innbrudd i Oslos små og store bedrifter. Han knuser seg gjennom vegger eller vinuder, klatrer i stillaser og tar med seg lett omsettelig gods.

Sporene etter 41-åringen er ofte utvetydige. Bloddråper, fingeravtrykk og overvåkingsbilder levner ingen tvil om hvem som har vært på ferde igjen. Natt etter natt.

En av bedriftene han brøt seg inn i, la ut navn og bilde av 41-åringen på Facebook da de fikk beskjed om at saken selvsagt måtte henlegges som vanlig.

– Vi frykter folk tar loven i egne hender mot ham, sier politiinspektør Bente Gerner ved Oslo politidistrikt.

Politiet er fullstendig maktesløse mot 41-åringens herjinger. Alle er enige om at 41-åringes tilfelle er sjeldent og svært vanskelig. Verken behandling i psykiatrien eller oppfølging fra kommune og Frelsesarmeen, har hjulpet.

«Dette er utilregnelige personer, ofte med et alvorlig rusproblem med assosiert kriminalitet i en kronisk fase av lidelsen. Tidsbegrenset tvungent opphold er et så utilstrekkelig tiltak, og har en så kort tidsramme i forhold til hva som er dokumentert å virke i forhold til målgruppen, at det ikke skulle være nødvendig å idømme denne særreaksjonen mer enn en gang. Er den utilstrekkelig den første gangen, kan en anta at den vil være det også neste gang», påpeker Den rettsmedisinske kommisjon.

Det er nettopp det som er problemet, mener politiet. Etter behandling vil man være like langt - eller rettere sagt; like kort.

– Mange erfaringer med særlovgivning viser at når man blander straff og helse, blir det lite helsemessig innhold igjen i reaksjonen, mener generalsekretær Marianne Røiseland i Rådet for psykisk helse.

Hun er også mot en ny særlov, og mener eksisterende lovverk og ordninger er dekkende. Men gruppen det gjelder, kan være vanskelig å nå, erkjenner hun.

Medisinsk prinsipp

Politijuristenes leder Jan Olav Frantsvold, mener at hovedgrunnen til at disse menneskene ikke tidligere er møtt med noen reaksjon, antakelig er den norske regelen om at utilregnelighet på grunn av psykose er basert på det medisinske prinsipp.

Frantsvold etterlyser vilje til å vurdere å gå vekk fra dette prinsippet.

Politijuristene er enig i at tidsbegrenset tvungent opphold bør kunne pågå parallelt med behandling under tvang etter Psykisk helsevernlov § 3-3.

– Vi mener imidlertid at det også bør kunne pågå parallelt med frivillig behandling så lenge den frivillige behandlingen initieres etter dom på tvungent opphold. Hvis ikke vil den nye særreaksjonsordningen lett kunne undergraves ved at domfelte av taktiske grunner velger å samtykke til frivillig behandling, for så å skrive seg ut, påpeker Frantsvold.

Helsedirektoratet mener imidlertid at tvungent opphold kun bør anvendes overfor personer som skal vurderes i forhold til om de oppfyller kravene til tvungent psykisk helsevern, og som er i ferd med å gå til grunne om de ikke får hjelp.

Mangelvare

Akkurat der er nok ikke 41-åringen. Ingen tror han vil gå til grunne om han ikke får hjelp, selv om han ikke evner å leve et liv vi andre kaller verdig.

– Når vi ser på de kriminelle handlingene som disse gjør, så er de ofte logiske og rimelig godt planlagte. De virker ikke å være styrt av psykosen, påpeker Hans Olav Instefjord, divisjonsdirektør i Helse Bergen.

– Det er et uomtvistelig faktum at godt fungerende ettervernspoliklinikker er mangelvare. Oppfølgingen skjer ofte fra poliklinikker med høy turnover av pasienter og relativt uerfarne behandlere, fortsetter han.

Til toppen