Justeringsoppgjøret: politisivile kommer best ut

- Det lå sterke føringer inn i forhandlingene om likelønn og at kvinner skulle komme godt ut. Og det har de gjort. Det er i de prioriterte kvinnegruppene Politiets Fellesforbunds sivile medlemmer befinner seg, sier Arne Johannessen, forhandlingsleder i Unio på det statlige tariffområdet.

Sivile i politiet kommer godt ut blant annet fordi lønnsrammene for saksbehandlerne (førstesekretær, konsulent og førstekonsulent) er forbedret. Ettersom lønnsjusteringene er gjort på lønnsrammene 10, 13, og 17, vil også andre stillinger på disse lønnsrammene (for eksempel grensekontrollører og arrestforvarere) komme godt ut. Førstekonsulent har fått en ny lønnsramme 21. I førstekonsulentgruppen er det mer enn 72 prosent kvinner og flere enn 54 prosent av dem har 3 årig utdannelse eller mer.

Også alle seniorkonsulentene får ett lønnstrinn mer. I tillegg heves spennet med ett lønnstrinn både i bunn og topp. Denne gruppen består av ca 63 prosent kvinner, og mer enn halvparten har 3 årig utdannelse eller mer.

Rådgiverne får også ett lønnstrinn mer, samtidig som spennet heves ett lønnstrinn i bunn og topp. I denne grupper er 60 prosent kvinner og mer enn 73 prosent har 3 årig utdannelse eller mer.

Det er mindre justeringer av bunnen og toppen i spennet for noen politilederstillinger, og Namsfogden har fått ett ltr.

LR 41 er justert litt i bunn, og LR 42 hovedsakelig på topp.

Det er opprettet en ny sivil stilling som spesialetterforsker i et lønnsspenn fra ltr 53 til 78.

- Justeringsoppgjøret har gitt uttelling for flere av de gruppene som Politiets Fellesforbund nå mente stod for tur. Dessverre var det umulig å få justert overbetjentgruppen som var et høyt prioritert krav. Sterke likelønnføringer var årsaken til at dette ikke lykkes. Fortsatt er det store utfordringer, blant annet må ledere bli flinkere til å bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere, sier forhandlingsleder Arne Johannessen.