Advarer mot færre politidistrikt

Nylig avgått politimester i Møre og Romsdal, Ingar Bøen, har fått en ny og uvant hverdag. Han står opp tidlig, som han alltid har gjort. Han legger seg tidlig, som han alltid har gjort. Men ansvaret er borte. Presset er borte. 

Siste arbeidsdag var 31. desember, og det å være pensjonist er noe helt nytt.  

– Det er behagelig, men litt rart og uvant. Jeg har vært politimester i nesten 12 år. Jeg har jobbet tett på folk og hatt folk tett på, og så plutselig er folka vekk. Det er det rareste, og det er vemodig. Men alt til sin tid. Det handler om å finne det rette tidspunktet å gå av med pensjon på, og for meg var det nå, sier Bøen. 

– Da jeg gikk av hadde vi god måloppnåelse, god økonomistyring og lite støy, så det var ideelt for en ny politimester å ta over nå, sier han.  

Kjøper kriminelle tjenester

Bøen har hatt en lang karriere i politiet, med 45 års fartstid i politi og påtale. Nesten tolv år som politimester i Møre og Romsdal, og tidligere som politibetjent, politiinspektør, politiadvokat, påtaleleder og statsadvokat.

Gjennom årene som politimester ser han tydelige endringer i kriminalitetsbildet. 

– Jeg tror den største endringen er digitaliseringen av samfunnet, blant annet med cyberstøttet og cyberrettet kriminalitet. Digitalt politiarbeid (DPA) har hatt en enorm utvikling, som har vært helt nødvendig. Antall ansatte ved DPA har hatt en stor økning. Vi ser det også på grunnferdighetene som vanlige politifolk må ha innenfor dette feltet i dag. Jeg er sikker på at kunnskapen til den vi for 12 år siden kalte en spesialist, er innenfor grunnferdighetene i dag. Det gjelder alle politifolk, enten du er operativt tjenestepersonell, etterforsker eller politiadvokat, sier han. 

Bøen påpeker også at på disse årene har kriminaliteten blitt grovere. 

– Villigheten til å bruke vold for å nå målene sine er blitt større. Vi har fått mer «crime as a service», der kriminelle kjøper tjenester av hverandre. Det kan være alt fra digitale innbrudd, eller at folk kjøper tjenester for å kreve penger med vold. Vi ser også at statlige aktører kjøper tjenester fra kriminelle for å nå målene sine. De som utfører voldshandlingen trenger ikke være den egentlige bakmannen, men en tjeneste som er kjøpt, sier han. 

– Hvordan bør politiet håndtere dette? 

– Vi må stoppe de kriminelle handlingene. Vi ser at ungdom blir leid inn for å utføre drap, og da handler det mye om å forebygge. Vi må fortsette å sette forebygging som primærstrategi, sier Bøen. 

Her spiller særlig sosiale medier en stor rolle, siden mange ungdommer rekrutteres gjennom disse. 

– Det er en farlig utvikling. Vi må bruke hele verktøykassen vår på dette, sier han. 

– Humlegård kom i siste liten

Samfunnet har gått gjennom store endringer bare på tolv år, og når samfunnet endrer seg har også politiet måttet endre seg. Bøen peker særlig på digitalisering, urbanisering med fraflytting fra landsbygda, og internasjonalisering. 

– Med åpnere grenser og mer fri flyt av folk, og den sikkerhetspolitiske situasjonen, påvirker dette også måten politiet jobber på. I den forbindelse har jeg lyst til å skryte av folka våre, sier han. 

– Vi har et helt annet politi i dag, enn vi hadde da jeg startet som politimester i 2014. Vi er mye mer profesjonalisert. Min påstand er at vi kanskje har Europas beste politikorps. Vi har en fantastisk grunnutdanning, og et vidt spekter av videreutdanning. Vi er organisert på en helt annen måte nå enn for 12 år siden, med fagavdelinger. Vi har god operativ trening med et profesjonelt instruktørkorps, og vi har obligatorisk årlig opplæring for alle fagområder. Det setter oss i stand til å møte kriminaliteten på en bedre måte i dag enn vi gjorde da, sier Bøen. 

Han er klar på hva han mener har mye av æren for dette. Han peker på politianalysen og Humlegårds inntreden som politidirektør. Og den såkalte nærpolitireformen, som har fått både ris og ros. 

– Med Humlegård fikk vi inn en politidirektør som hadde gått gradene i politiet, og kjente politiet ut og inn. Det var veldig viktig for at politireformen kom i riktig retning. Humlegårds inntreden som politidirektør kom i siste liten, for politiet var så overmodent for en endring og revisjon, sier Bøen,  som har sittet i ulike roller i politiet i 45 år. 

Bøen mener også at både POD og PST har blitt flinkere til å kommunisere trusselbildet, og at det har synliggjort politiets behov for både ressurser og metoder. 

– Det har blitt svart godt ut av politikerne, med økte budsjettrammer og målbevisste satsinger på utvidelse av antall stillinger. Politiet har fortsatt et behov for mer ressurser, men jeg tror man må greie å vise til effekten av allerede tildelte mannskapsøkninger hvis man skal ha troverdighet i ønsket om flere politifolk, sier han. 

– Politiet eier ikke hele verktøykassen 

Hva er det viktigste du vil si at du har lært på disse årene som politimester? 

– Det er ganske enkelt. Det viktigste jeg har lært er hvor avhengige vi er av hverandre for å lykkes. Vi må samarbeide internt i politidistriktet, mellom politidistrikt og med sivilsamfunnet. Politiarbeid er ikke et sololøp. Det er mange element som er viktige for å få det til. Politiet eier ikke hele verktøykassen selv, og derfor må vi samarbeide med sivilsamfunnet for å komme i mål, sier han. 

Når det gjelder hvordan politiet skal rigge seg for framtiden trekker Bøen særlig fram lokal forankring. Lokalsamfunnet må kjenne politiet, og politiet må kjenne sitt lokalsamfunn. Det mener han er helt avgjørende. 

– Jeg tenker med skrekk på de som vil redusere antall politidistrikt. Det er ikke veien å gå. Da mister vi samhandlingen mellom lolkaldemokratiet og politiet. Ordføreren er helt avhengig av å kjenne politimesteren og det lokale politiet, og politiet er helt avhengig av å kjenne til de lokale politiske styresmaktene. Du kommuniserer lettere med folk du kjenner enn folk du ikke kjenner, sier han. 

– Når det for eksempel er en politimester, en statsforvalter og en HV-sjef er det enkelt å finne hverandre. Om det i en sammenslåing av politidistrikt skulle være en politimester, to statsforvaltere og tre HV-sjefer blir det mer komplisert, sier han. 

Et annet poeng han mener er helt sentralt er å se hele politiet under ett, og ikke sitte på hver sin tue i hvert politidistrikt. 

– Håkon Skulstad har formulert at vi må tenke sentralt og handle lokalt. Vi kan ikke bare se på våre egne grenser for politidistriktet. Vi ser det på satsingen på kriminelle nettverk. Der sitter våre folk i Molde og Ålesund og jobber med en sak som Innlandet eier. Vi må jobbe på tvers. Det har vi blitt gode på de senere årene, sier han. 

Engasjerer seg for psykisk syke

– Hva skal du selv gjøre framover? 

– For det første skal tempoet ned. Det var hovedgrunnen til at jeg søkte avskjed. Det er det viktigste, sier Bøen. 

Men passiv blir han likevel ikke. Tidlig i sitt yrkesliv var han dommerfullmektig, og jobbet med en sak hvor sikring ble idømt som reaksjon. Det vekket interessen hans for psykiatri og rettspsykiatri. 

Nå har han tatt på seg et verv i kontrollkommisjonen for psykisk helsevern på Sunnmøre. I tillegg tenker han å engasjere seg i Kirkens SOS, og svare på telefoner fra mennesker som ringer inn.

– Jeg tror min erfaring fra politiet gir meg gode forutsetninger for å gjøre en forskjell for mennesker i krise, sier han. 

– Så må familien få sitt. Jeg har tre sønner som med stor fart velsigner meg med barnebarn, så det er veldig hyggelig. Og sist men ikke minst skal jeg forsøke å ta vare på, og beholde, kona mi som jeg har vært sammen med i 40 år. Det er den viktigste pilaren i livet, sier Bøen. 

– Har ikke sett noe som måler seg

Etter 45 år i politiet er han ikke i tvil om at han valgte rett arbeidsplass. Bøen, som både er utdannet politi og jurist, var aldri opptatt av å velge et yrke for pengenes skyld. 

– Når du er jurist er det en forventning om at da må du bli advokat. For en advokat tjener så mye penger. Så tenker jeg, at det er ikke alle advokater som tjener så mye penger. Og for det andre, hvis pengene er motivet for et langt yrkesliv på 40 år, da tror jeg at du får et trist yrkesliv. Jeg har ikke sett noe som måler seg med et arbeidsliv i politiet, med interessante oppgaver, og et viktig samfunnsoppdrag, kombinert med mange gode kollegaer og et godt samhold. Jeg tenker at dette er vinneren for meg, sier han.