Øst politidistrikt: Anonyme ansatte reagerer på Pride-markering
Ansatte ved Lillestrøm politistasjon vil ha svar på hvorfor Pride-flagget ble reist på tjenestestedene i juni, og ser helst at det ikke gjentar seg til neste år.

Over store deler av landet ble Pride feiret i juni. Rett før flere av arrangementene fant sted, sendte Politidirektoratet (POD) ut en pressemelding.
Her ble Pride pekt på som et viktig symbol på mangfold, åpenhet og inkludering, og POD mente det var viktig for både medarbeidere i politiet og innbyggerne at politiet både markerte og deltok på flere av arrangementene.
I en tid med mange globale utfordringer handlet det også om hvilke samfunnsverdier politiet vil bygge videre på, mente POD.
«Å markere støtte til Pride handler menneskeverd, inkludering og menneskerettigheter – verdier som er grunnleggende for et demokratisk samfunn», skrev POD.
– Arena for aktivisme
Nå viser det seg at ikke alle politiansatte deler dette synet. Etter at Pride-arrangementene var ferdig, fikk nemlig tillitsvalgt for etterforskningsseksjonen i Lillestrøm i Øst politidistrikt, et brev.
«Nå som juni er over er det tid for refleksjon rundt politiets støtte til Pride, herunder flagging med Pride-flagget ved politiets tjenestesteder. Vårt hovedanliggende gjelder prinsippet om at politiet, som statlig maktorgan, skal opptre politisk nøytralt og vise likeverdig respekt for befolkningens brede sammensetning», starter det anonyme brevet, som er signert ansatte ved Lillestrøm politistasjon.
«Flere av de aktørene som står bak Pride-markeringen, har åpent uttalt at dette er en politisk bevegelse med klare samfunnspolitiske mål. Stortinget bekreftet i 2023 at Pride er politisk», heter det videre.
Det vises til at presidentskapet på Stortinget den gang uttalte at det ikke skal flagges med Pride-flagg, siden det ikke skal flagges ved politiske markeringsdager eller arrangementer.

– Flagger politisk side
Avsenderen tok også til orde for at selv om Pride ofte knyttes til menneskerettigheter og antidiskriminering, er det samtidig en arena for politisk aktivisme, hvor det uttrykkes støtte for saker som mange i samfunnet mener det er legitimt å være uenig i.
Videre mente de at når politiet aktivt flagger med symboler knyttet til Pride-bevegelsen, sender det et signal om støtte til en politisk side i pågående samfunnsdebatter.
«I lys av dette, samt saken med Norsk Narkotikapolitiforening for noen år siden, vil det etter vår mening være klokt av politiet å ikke flagge politisk side gjennom å heise Pride-flagget ved politiets tjenestesteder», heter det også i brevet.
De ansatte ønsker heller ikke at henvendelsen skal bli møtt med standardfraser som «mangfold, inkludering og toleranse», uten at det konkretiseres hvordan dette legitimerer politiets deltakelse i en bevegelse som mange oppfatter som ideologisk ladet og potensielt polariserende.
Avslutningsvis skriver avsenderen av brevet at slike begreper ikke må brukes som retorisk skjold mot saklig kritikk.
Vi ber om en begrunnelse for hvorfor det ble flagget ved tjenestestedene i distriktet i juni, samt at det tas en beslutning om at politiet ikke heiser Pride-flagget i 2026.
«Det er vår oppfatning at det er uakseptabelt for politiet å innta en politisk posisjon gjennom symbolbruk. Dette svekker tilliten til politiet som et nøytralt håndhevende organ, og kan bidra til ytterligere polarisering i befolkningen. Vi ber om en begrunnelse for hvorfor det ble flagget ved tjenestestedene i distriktet i juni, samt at det tas en beslutning om at politiet ikke heiser Pride-flagget i 2026», avslutter de anonyme ansatte.
Naturlig med diskusjoner
Politimester Cecilie Lilaas-Skari i Øst politidistrikt ble kjent med innholdet i brevet i sommer.
– Jeg setter pris på at refleksjoner og meninger som gjøres i organisasjonen bringes videre til meg som øverste leder, og anerkjenner at det er ulike meninger i en så stor organisasjon som politiet er. Vi skal ha takhøyde for ulike synspunkter og meninger, både generelt, men ikke minst i temaer som kan være krevende og dilemmafylte, sier hun i en e-post til Politiforum.

Beslutningen om å flagge under årets markering av Pride ble tatt av henne, etter en konkret vurdering, og i tråd med oppfordringen fra POD om at man skal flagge fra politiets tjenestesteder under Pride.
– Jeg er kjent med argumentene knyttet til politisk nøytralitet, og jeg vil være tydelig på at politiet ikke deltar i Pride som en politisk aktør. For oss handler det om å synliggjøre verdier som er grunnleggende i vårt samfunnsoppdrag, nemlig å sikre likeverd, mangfold og trygghet for alle, sier politimesteren videre.
– Viktig signal
Lilaas-Skari legger til at Pride-markeringen derfor er et viktig signal om at politiet ønsker å være en åpen, inkluderende og mangfoldig etat, både for egne ansatte og for innbyggerne de er satt til å beskytte.
– Vi vet at enkelte grupper føler utrygghet i samfunnet og kan ha lavere tillit til politiet. Synlige markeringer som Pride er ett av flere tiltak som kan bidra til å styrke denne tilliten og understøtte prinsippet om at politiet er til for alle. Slik situasjonen er nå, heller jeg mot at Øst politidistrikt fortsatt skal markere Pride, blant annet gjennom flagging ved tjenestesteder. For meg er det et viktig prinsipp å synliggjøre at vi er ett politi for alle, sier hun avslutningsvis.
Avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i Politidirektoratet (POD) sier det er naturlig at dette spørsmålet diskuteres, og at POD følger med på den offentlige debatten om Pride.
– Vi er opptatt av at vi må være ryddige i vår tilnærming. POD har også en dialog med øvrige direktorater/statlige aktører om dette, hvor for eksempel Forsvaret, NAV, Bufdir, IMDi og Skatt har lagt seg på en tilsvarende linje som politiet, sier han i en e-post.
Grunnleggende demokratiske verdier
Vandvik trekker frem at POD har laget nasjonale retningslinjer knyttet til Pride-arrangementer.
Pride er en markering av kjønns- og seksualitets-mangfold, og er både en feiring og en tilslutning til grunnleggende demokratiske verdier i samfunnet basert på menneske-rettigheter.
– Retningslinjene ble oppdatert i juni i år. Pride er en markering av kjønns- og seksualitetsmangfold, og er både en feiring og en tilslutning til grunnleggende demokratiske verdier i samfunnet basert på menneskerettigheter, fortsetter Vandvik.
Han presiserer at politiets deltakelse i Pride-arrangementer ikke skal ha noen binding til politiske programmer til ulike eksterne organisasjoner/arrangører.
– I retningslinjene oppfordres alle enheter i politiet til å tilrettelegge for markering av, og deltagelse i, ulike Pride-arrangementer. Politiets markering av og deltakelse i Pride-arrangementer er knyttet til formålet om å være en mangfoldig, åpen og inkluderende etat for ledere og medarbeidere i politiet og for å bygge tillit og gode relasjoner til innbyggerne, avslutter han.