Enighet i Stortinget om rusreformen

– Bruk av narkotika skal fortsatt være forbudt. Dette skal kunne håndheves av politiet. Samtidig skal rusmiddelavhengige få hjelp i stedet for straff, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Sammen med Høyre, Venstre og SV danner Arbeiderpartiet nå flertall for en ny ruspolitikk i Stortinget. Det får også støtte fra MDG når Stortinget neste uke skal stemme over forslaget.

– Dette kunne gått i en helt annen retning – med mer straff, mer stigmatisering og en enda vanskeligere hverdag for mennesker med rusutfordringer. Vi er fornøyd med at Arbeiderpartiet har snudd på viktige ting som kan hjelpe mennesker som sliter med rus, sier ruspolitisk talsperson Sandra Bruflot i Høyre.

Skal straffes med bot

Enigheten innebærer blant annet at folk som blir tatt for rusbruk, vil få tilbud om å betale en bot med lav bøtesats. 

Hvis ikke man vil vedta den, vil man få påtaleunnlatelse med pålegg om å møte opp ved en kommunal rådgivende enhet.

Videre er partiene enige om at:

• Ingen rusbruk vil lenger fremgå av rullebladet
• Mengdegrenser for en brukerdose heroin økes til 3 gram.
• Politiets tvangsbruk minimeres og terskelen for å bruke tvangsmidler blir satt høyere
• Politiet skal ikke lenger beslaglegge rusmidler fra mennesker med rusutfordringer.

– Ikke avkriminalisering

Forhandlingene har foregått den siste tiden etter at Ap-regjeringen la fram sitt forslag til nye straffebestemmelser knyttet til rus i april.

Dette var andre del av regjeringens forslag til rusreform. Den første delen ble lagt fram i fjor høst, og handlet først og fremst om helse og behandling.

SV og Venstre mener ruspolitikken nå dyttes i en mer human og mindre stigmatiserende retning. Dette er ikke en avkriminalisering, men en ned-kriminalisering, oppsummerer SVs justispolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes.

Problematisk rustesting

SV synes samtidig det er problematisk at politiet fortsatt skal ha anledning til å drive rustesting. Vanligvis vil det skje ved en spyttprøve. Partiene enige om at det skal føres statistikk over dette. Ett år etter at lovendringen trer i kraft skal oversikten offentliggjøres.

– Dette vil vi følge nøye med på. Vi er veldig skeptiske til å utstyre politiet med slike tvangsmidler, og vi vil ha mest mulig kontroll med bruken av dette, sier Fylkesnes.

Venstre er tilfreds med at politiet ikke lenger skal beslaglegge rusmidler fra rusavhengige, og at rusbruk ikke lenger kommer på rullebladet. Men det er fortsatt mye som gjenstår, og avkriminalisering er fremdeles en viktig kamp for Venstre, understreker justispolitisk talsperson Ingvild Wetrhus Thorsvik.

– Feil signal

Senterpartiet, Fremskrittspartiet og KrF er bekymret for vi står overfor en uheldig liberalisering. Rusreformen sender et signal om at bruk av narkotika ikke er så farlig, advarer KrF-leder Dag-Inge Ulstein. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er enig.

– Dette drar Norge i feil retning og gjør det lettere å bruke narkotika. Norge blir ikke et bedre land av at politiet har mindre virkemidler, og at det blir lettere å bruke stoff, sier han.

Fremskrittspartiet kaller endringen en sniklegalisering, en historisk feil og en gavepakke til narkotikanettverkene.

– Når politiet ikke får beslaglegge stoff og det blir straffefritt å gå rundt med flere typer narkotika, gjør man det enklere å selge og lagre dop i det skjulte. Denne politikken hjelper ikke de som sliter, den hjelper de som selger og utnytter unge mennesker kynisk, sier justispolitisk talsmann Helge André Njåstad.

Justisministeren: Bare tull!

Justisminsiter Astri Aas-Hansen mener partiene må slutte med disse beskrivelsene. Beskrivelser som sniklegalisering er bare tull, kontrer hun. 

Det er snarere opposisjonspartiene selv som bidrar til å skape inntrykket, mener Aas-Hansen.

– Ved at de fortsetter å hevde noe sånt, risikerer de at ungdommer skal tro at narkotikabruk er lov og at dette er noe alle driver med. Jeg vil sterkt advare mot at de fortsetter med dette budskapet, sier hun.

---

02.06.2025, klokka 13.13: Saken er oppdatert med sitater fra flere politikere.