Regjeringen lanserer ny strategi mot menneskehandel
Regjeringen styrker innsatsen mot menneskehandel gjennom en ny, nasjonal strategi. Fem departementer står bak 18 tiltak som skal gjennomføres fra 2025–2030.
Publisert
Sist oppdatert
– Menneskehandel ødelegger liv. Hvert år blir rundt 100 nye barn, kvinner og menn ofre for menneskehandel i Norge. Dette er grov og alvorlig kriminalitet, som regjeringen vil bekjempe, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.
Menneskehandel er en av verdens største og mest brutale kriminelle industrier. Den genererer store inntekter for kriminelle nettverk og undergraver folks trygghet, samfunnets rettssikkerhet og arbeidslivets seriøsitet.
– Det er ingen raske løsninger for å bekjempe denne typen kriminalitet, og vi vil derfor gjøre mer av det vi vet hjelper. Vi vil styrke samarbeidet mellom sektorene, forebygge målrettet, tilby koordinert bistand til ofre og styrke rettsforfølgingen av bakmenn, sier Aas-Hansen.
Samarbeid mellom fem departementer
Det er fem departementer som står bak strategien – Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet er koordinerende instans.
Strategien består av 18 tiltak og er delt inn i fire innsatsområder: Helhetlig og samordnet innsats, forebygging, bistand og beskyttelse, samt straffeforfølgning.
Blant tiltakene er å opprette en uavhengig nasjonal rapportordning, samt å styrke politiets etterretning, forebygging og etterforskning.
Gjennomføres på fem år
Det er nytt i strategien at Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har fått mandat for å vurdere og rapportere om myndighetenes innsats og gjennomføring av Norges forpliktelser.
I tillegg har regjeringen gitt Sekretariatet for konfliktrådene (SFK) en viktig rolle som samordningsfunksjon for et samarbeid mellom direktoratene.
Videre vil regjeringen etablere en arena for samarbeid mellom sentrale aktører som statlige myndigheter, kommuner, kompetansesentre, sivilt samfunn, partene i arbeidslivet og næringslivet.
Tiltakene skal gjennomføres fra 2025 til 2030.
