Flere anmelder hatkriminalitet – hver femte sak handler om fysisk vold

Anmeldelse av hatkriminalitet har økt markant mer enn andre straffesaker de siste ni årene, viser Politidirektoratets årlige rapport. Økningen i fjor var på 8 prosent.

– Det er positivt om økningen har en sammenheng med en økt bevissthet i samfunnet. Vi håper at flere tør å anmelde hatkriminalitet og har tillit til at politiet tar dette på alvor, sier politimester Ida Melbo Øystese i Oslo politidistrikt.

To drapsforsøk

Saker med fysisk vold står for en stor del av økningen. En av fem hatkrimanmeldelser gjelder vold, totalt 234 saker i fjor. Dette var 48 flere saker enn året før.

• De fleste voldsanmeldelsene dreide seg om kroppskrenkelser.
• I fjor etterforsket politiet 31 saker som handlet om kroppsskade og alvorlige voldslovbrudd – 20 flere enn året før.
• Blant disse var to registrert som drapsforsøk – ett i Oslo og ett i Vest politidistrikt.

Ytringer er vanligst

Hatefulle ytringer er det som har fått flest anmeldelser. Fire av ti hatkriminalitetssaker handler om ytringer. Deretter følger vold, hensynsløs atferd og skadeverk.

De vanligste sakene gjelder hudfarge og etnisitet. Seksuell orientering og kjønnsidentitet er også oppgitt som motiv i mange av sakene.

– Mørketall blant folk med nedsatt funksjonsevne

Forholdsvis få saker gjelder folk med nedsatt funksjonsevne. I fjor mottok politiet anmeldelse i 40 saker der dette ble registrert som motiv. Politiet tror det er store mørketall i denne gruppen.

«Etter tilbakemeldinger fra interesseorganisasjoner opplever politiet at deres rapporterte erfaringer med hatkriminalitet i liten grad samsvarer med antallet anmeldelser registrert hos politiet», heter det i rapporten.

Politiet finner grunn til å tro at det er spesielt store mørketall blant folk med minoritetsbakgrunn som også har nedsatt funksjonsevne.

Noen færre saker om antisemittisme

Politiet tok imot 45 anmeldelser i fjor som gjaldt antisemittisme, noe som er fem færre enn året før.

Selv om antallet gikk ned i fjor, ligger nivået fortsatt markert høyere enn før Hamas-angrepet 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza, går det fram av rapporten. Før 2023 var det i snitt 17 saker i året.

«Overordnet har det over tid vært en økning i antall anmeldelser registrert med antisemittisme som motiv», heter det i rapporten.

Antisemittisme-sakene skiller seg fra andre kategorier ved at en så stor andel av sakene gjaldt skadeverk eller hensynsløs atferd. Saker som nevnes, er skadeverk på snublesteiner eller jødiske symboler.

Opptatt av å beskytte ytringsfrihet

Særlig i et valgår, hvor meningsbrytning og debatt står sentralt, blir utfordringene knyttet til trusler, hets og hatefulle ytringer enda mer synlige, oppsummerer rapporten.

– Vi må beskytte både ytringsfriheten og de demokratiske verdiene som trues av slike ytringer. Samtidig forsterkes behovet for et årvåkent og kompetent politi av internasjonale konfliktlinjer og antiliberale strømninger som påvirker samfunnet, sier Øystese.