Det viser ferske bemanningstall fra Politidirektoratet (POD).

Mens det totalt sett har blitt 543 flere ansatte i politiet fra 31. juli 2021 til 31. juli 2023, viser statistikken at det i politidistriktene har blitt 255 færre politiårsverk.

Se oversikt for alle politidistriktene nederst i saken.

Samlet har det i denne toårsperioden blitt 53 færre politiårsverk i hele politiet, mens den store økningen har kommet i antall sivilt ansatte - der har det blitt 538 flere årsverk.

– Dette viser alvoret i situasjonen vi er inne i. Aldri har beredskap hatt mer fokus og mens det ellers innen beredskap snakkes om at vi nå må ta dette på alvor og satse, så nedbemanner vi politiårsverk som skal ivareta denne beredskapen, sier Politiets Fellesforbunds (PF) leder, Unn Alma Skatvold om tallene.

– Dette kan ikke fortsette. Trenden må snus nå, fortsetter hun.

– Det er absurd

Justiskomiteens leder, Per-Willy Amundsen (Frp), stiller seg bak kritikken fra PF-lederen.

– Tallene dokumenterer at Justisdepartementet regelrett bløffer når de sier det er «helt feil at det blir færre politifolk i Norge». For første gang på 10 år synker dekningsgraden i Norge, og det skjer på Senterpartiets vakt, sier han til Politiforum.

Frp-toppen mener at dersom denne trenden fortsetter, vil Norge i løpet av et par år havne under en dekningsgrad på 2 politi per 1000 innbyggere.

– I opposisjon var Senterpartiet svært kritiske til at hvert eneste politidistrikt ikke hadde en dekningsgrad på 2 politi per tusen, påpeker Amundsen, og fortsetter:

– Det er absurd at vi får færre operative polititjenestepersoner i en tid hvor Norge har et uttalt behov for økt beredskap og samfunnssikkerhet. I tillegg står vi ovenfor en betydelig eskalering av ungdomskriminalitet med ran, våpenbruk og brutal vold, som politiet har store utfordringer med å håndtere. Da er det uforståelig at justisminister Mehl velger å redusere dekningsgraden.

– Tall kan framstilles ulikt

Politiforum har stilt følgende spørsmål til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) om tallene:

• Hva mener statsråden er årsaken til at det har blitt så mange færre politifolk i politidistriktene på to år?
• Er dette i tråd med Senterpartiets politikk?
• Hva vil regjeringen gjøre for å snu denne utviklingen?
• Kritikerne peker på at det er feil bruk av ressurser å opprette nye tjenestesteder, og at pengene heller burde brukes på å ansette flere politifolk. I lys av de nye bemanningstallene, mener statsråden fortsatt det er fornuftig å etablere 20 nye tjenestesteder?

Svaret fra departementet kommer i form av en lengre kommentar fra statssekretær Geir Indrefjord.

– Tall kan fremstilles ulikt, men den totale bemanningen i politiet er økt med 543 årsverk fra juli 2021 til juli 2023, sier han.

– Satser tungt på politiet

Indrefjord peker på at dagens regjering «satser tungt på politiet».

– Noe av det første vi gjorde da vi overtok regjeringsmakten, var å øke politibudsjettet med 200 mill. kroner. I fjor økte vi opptaket til politihøgskolen med 100 plasser for å få flere politifolk i hele landet. I revidert nasjonalbudsjett nå før sommeren økte vi budsjettet med ytterligere 550 millioner kroner, en historisk stor økning. Disse pengene er i disse dager på vei rundt i politidistriktene, og vil blant annet kunne virke inn på bemanningen fremover, sier han.

Statssekretæren løfter fram etableringen av tjue nye tjenstesteder.

– Mange kommuner har ønsket seg synlig og tilstedeværende lokalt politi i sin kommune. Det er et ønske jeg forstår godt. Et godt og tilstedeværende politi er viktig både for god beredskap, for å kunne etterforske mer effektivt og ikke minst for forebygging. Et politi som kjenner lokale forhold, og som har god kontakt med barn og unge, er blant de viktigste forebyggende tiltakene vi har, sier Indrefjord

– En misforståelse

Han sier det har noe å si for folks trygghet at man kjenner sitt lokale politi, og kan slå av en prat når man møtes.

– Og det har noe å si at det er kort reisevei til nærmeste polititjenestested. Da må politiet være der folk bor. At nye tjenestesteder settes opp mot flere ansatte, er en misforståelse. Kostnaden ved å etablere nye tjenestesteder er i all hovedsak knyttet til lønn til å ansette flere politifolk. Kostnader til lokaler, kjøretøy, etc. utgjør en svært beskjeden del av kostnadene, sier Indrefjord, og fortsetter:

– Denne regjeringen har vært en garantist for mer politikraft over hele landet, og det skal vi fortsette med.