– Vi har merket en voldsom økning

Ferske tall fra EUs asylbyrå (EUAA) melder om en økning på 50 prosent i personer som søkte asyl i EU-land fra 2021 til 2022.

Det er også det høyeste antallet siden 2016, melder NTB onsdag.

Syrere, afghanere og tyrkere utgjør de største søkergruppene, opplyser asylbyrået. For asylsøkere fra Tyrkia er det mer enn en dobling fra 2021.

Fredag denne uken er det ett år siden Russland invaderte Ukraina. Likevel ser det ikke ut som færre flykter til Norge, tvert i mot. Det forteller PU-sjef Arne Jørgen Olafsen til Politiforum.

– Vi har merket en voldsom økning, spesielt etter krigsutbruddet i Ukraina. Økningen faller også sammen med at grensene i Europa åpnet seg etter pandemien, samtidig som det kom flere flyktninger fra Ukraina, sier han.

Planlegger å ta imot flere enn i fjor

I Europa har rundt 4 millioner mennesker flyktet fra krigen i Ukraina, og i all hovedsak har de søkt om midlertidig beskyttelse. Flere enn fire femdeler av dem som har søkt asyl fra Ukraina, har fått innvilget dette, opplyser EUAA.

Byråets tall gjelder EU-landene, Sveits og Norge, skriver NTB.

– Hvis dette varer i flere år vil ukrainere raskt bli den største innvandrergruppen i Norge, sier PU-sjefen.

For PU har det vært en forutsetning at krigen skulle være midlertidig, og at midlene de fikk også er det.

Nå kan det se ut til at krigen kan vare lenge, kanskje i flere år.

– Det er mye mer krevende å rekruttere folk i midlertidige stillinger, sier Olafsen.

Samtidig opplever han at beredskap, sikkerhet og det å håndtere flyktninger er aller størst prioritert i statsbudsjettet.

Trykket med flykninger fra Ukraina vil trolig øke i tiden fremover, tror han.

– Vi ser det samme i denne flyktningsstrømmen som vi ser i andre, jo lenger en krig varer, jo flere av flyktningene trekker nordover og mot Norge. I år planlegger PU å ta i mot 40.000 fra Ukraina, mot 30.000 som ankom i fjor, sier han.

For å løse oppgavene som følger en økt strøm av flyktninger og migranter, var PU nødt å bemanne opp.

– Det har vært en voldsom oppbygging av organisasjonen fra omtrent 1. mars 2022. Vi har fått bevilgninger, men det er alltid en svær jobb å bemanne opp uansett.

Må jobbe tettere med Politidirektoratet

– Den situasjonen vi har stått i siden mars har skapt press på mottaksapparatet, fortsetter PU-sjefen.

Mottakssenteret på Råde huser mellom 450-600 mennesker hver dag. Mange aktører samarbeider om driften på senteret, som eies av UDI. Underveis har det vist seg behov for flere samtalerom og større areal.

Olafsen forteller det dukker opp mange utfordringer, og det meste går på samhandling i politiet, da det er mange politidistrikter som skal jobbe sammen.

– Vi må jobbe med et tettere samarbeid med Politidirektoratet, UDI og andre aktører, for eksempel Røde Kors. Men samtidig er hovedinntrykket at vi har lagd rutiner og samarbeidsordninger som fungerer godt, legger han til.

Søknadene som følger med flyktningene i Europa betyr økt belastning for de nasjonale myndighetene som skal behandle dem.

Ifølge NTB er antall søknader som ligger til behandling det største siden 2017, og økte med 44 prosent i fjor. Tallene gjelder EU-landene, Sveits i tillegg til Norge.

636.000 saker venter nå på en beslutning i Europa.

Så langt mener sjefen i Politiets utlendingsenhet at de har klart å snu seg raskt etter krigen i Ukraina.

– Politiet har i det store klart å snu seg, men det skal sies at det har vært en voldsom politisk vilje til å løse og stille opp for Ukraina, avslutter han.