Tok pappaperm - ble utsatt for ulovlig diskriminering

Tre måneder inn i pappapermen blir avsnittsleder «Christian» i Oslo politidistrikt oppringt av sjefen sin. Samtalen er kort, men meldingen er ikke til å ta feil av.

– Han ringte for å gi meg beskjed om at jeg fra nå av ville få endret stillingen min. Jeg protesterte på det, men fikk klar tilbakemelding om at det ikke var oppe til diskusjon. Det var allerede bestemt, og sånn ble det, forteller han.

Christian ønsker ikke å stå frem med navn av frykt for at det kan sette en stopper for hans videre karriere i politiet. Han sier han forsto lite av bakgrunnen for samtalen, som fant sted i slutten av mars 2022. For da han søkte om gradert pappapermisjon hadde ikke sjefen hans noen innsigelser på søknaden.

– Jeg ble veldig overrasket og forbannet. Jeg tenkte at det ikke var greit på noen som helst måte, fortsetter han.

Mistet personalansvar

Fratatt arbeidsoppgaver I telefonsamtalen fikk Christian beskjed om at han fremover skulle fokusere på oppgaver knyttet til prosjektet «sak og trekk», og at hans stedfortreder skulle overta den daglige driften av avsnittet.

– Jeg mistet i realiteten hoveddelen av arbeidsoppgavene mine, og hadde ikke lenger personalansvar eller driftsansvar. Da var det veldig lite igjen av den opprinnelige jobben min, sier han.

For å få bistand i saken kontaktet Christian lokallaget sitt i Politiets Fellesforbund (PF), Oslo politiforening.

– De mente det kunne være en diskrimineringssak og reagerte på måten jeg ble behandlet på. Men den klare tilbakemeldingen fra PF var likevel at jeg ikke burde gå videre med saken, fordi det kunne være ødeleggende for karrieren min og bli belastende for meg. Jeg var mildt sagt skuffet over PF, sier Christian.

PF skulle imidlertid få rett i at å gå videre med saken ville få konsekvenser for ham.

Alene mot røkla

Da Christian begynte i politiet for over ti år siden, var det spennende arbeidsoppgaver og en samfunnsnyttig jobb som lokket. Det var heller ikke til å stikke under en stol at han ble tiltrukket av yrket, fordi han har en sterk rettferdighetssans.

Før han rykket opp i gradene og ble avsnittsleder, jobbet han på patrulje og som etterforsker.

Da han kom tilbake igjen fra pappaperm i slutten av mai 2022, klarte han ikke å slippe telefonsamtalen med sjefen sin og måten han hadde blitt behandlet på.

Det gjorde ikke saken noe bedre at han ikke fikk tilbake de gamle arbeidsoppgavene sine, og ble satt til å fortsette jobben med «sak og trekk»-prosjektet.

– Jeg tok det opp igjen med min nærmeste leder at jeg følte meg diskriminert, og at jeg mente at beslutningen var unødvendig og uhensiktsmessig. Jeg opplevde at sjefen min bare ble irritert tilbake, forteller Christian.

Først fem måneder etter, det vil si i september 2022, fikk han tilbake arbeidsoppgavene sine som avsnittsleder.

Samtidig vokste Christians frustrasjon over ikke å bli hørt. Selv om han hadde tatt opp måten han ble behandlet på ved flere anledninger, og protestert på diskrimineringen han følte seg utsatt for, følte han ikke at det ble tatt på alvor.

Ber om vurdering

Christian klarte ikke å la saken ligge, og i desember 2022 skulle det bli verre.

– I et møte med sjefen min sa jeg at jeg ønsket en juridisk vurdering av saken, som jeg mente var diskriminering. Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov til å møte opp fysisk på arbeidsstedet, og heller ikke fikk kommunisere med andre på avsnittet, forteller han.

Christian sier han fikk beskjed om at han må fratre mens han undersøkes som leder.

– Det skjer uten et formelt vedtak. Det var selvfølgelig veldig belastende. Jeg mener jeg i realiteten ble suspendert, fordi jeg hadde protestert på diskrimineringen, og bedt om en juridisk vurdering av behandlingen jeg fikk. Det var naturligvis ikke ordene arbeidsgiver brukte. Oslo politidistrikt sa det ikke var en suspensjon, men bare en midlertidig bruk av styringsretten, sier han.

Noen måneder senere inn i det nye året, i februar 2023, får han beskjed om at han ikke får komme tilbake i stillingen som avsnittsleder. Christian bestred også dette, og sier han følte han ble forsøkt presset til å frasi seg stillingen mot tilbud om en fagstilling på samme avsnitt.

Samtidig opplevde han at Oslo politidistrikt ikke undersøkte forholdene han hadde tatt opp.

– Jeg hørte ikke noe tilbake fra arbeidsgiver om den juridiske vurderingen. Og så fant jeg ut at det var noe som het Diskrimineringsnemnda, og at man kunne sende en klage dit, fortsetter han.

Vinner frem

Samtidig som Christian ventet på svar fra Diskrimineringsnemda, fikk han beskjed om at han kunne komme tilbake på jobb. Det hadde da gått 13 måneder. Men gleden skulle bli kortvarig.

– Litt over en uke etter at jeg kom tilbake ble jeg fratatt stillingen min som avsnittsleder uten formell prosess. Dette gjøres ved at alle ansatte blir omdisponert bort fra min ledelse, forteller han.

Christian ble også gitt nye arbeidsoppgaver. Etter dette ble han sykemeldt som følge av stor belastning.

I april 2024, nær året etter at Christian sendte inn klagen, gir Diskrimineringsnemnda ham medhold i saken. Konklusjonen er at Oslo politidistrikt har diskriminert Christian i forbindelse med permisjon ved fødsel.

I vedtaket vises det til at likestillings- og diskrimineringsloven paragraf 6, hvor diskriminering på grunn av permisjon ved fødsel forbys.

Det heter også at arbeidstaker som er eller har vært i foreldrepermisjon har rett til å vende tilbake til «samme, eventuelt tilsvarende, stilling».

«Hovedregelen er at arbeidstakeren har rett til å komme tilbake til samme stilling. Der det ikke er mulig, skal arbeidstaker få en tilsvarende stilling. Med dette menes at «endringene i arbeidsvilkårene ikke skal stille vedkommende dårligere enn før permisjonen. Vilkårene skal ikke være mindre gunstige. Arbeidsoppgavene skal være likeverdige med de oppgavene vedkommende hadde før permisjonen, både når det gjelder innhold og ansvar. Dette betyr samme lønn, stillingstittel, nivå i organisasjonen og type oppgaver», heter det i nemndas vurdering.

Klar årsakssammenheng

Det var heller aldri noen tvil om hva konklusjonen ville bli. Nemnda skriver at det mener det er klart at endringen som skjedde i Christians arbeidsoppgaver i perioden, har årsakssammenheng med hans foreldrepermisjon.

Det vises også til at dette kommer klart frem av e-postkorrespondansen i saken.

«Oslo politidistrikt har anført at beslutningen var basert på et totalbilde og har blant annet vist til bekymringer knyttet til daglig drift, ivaretakelse av medarbeiderne, og at [Christian] hadde for mange oppgaver å rekke over. I realiteten finner nemnda at samtlige punkter er begrunnet i at [Christian] avviklet foreldrepermisjon. Dersom foreldrepermisjonen tenkes borte, finner nemnda det lite sannsynlig at arbeidsgiver ville gjort samme prioritering», skriver Nemnda videre.

Det vises også til at arbeidsoppgavene som Christian satt igjen med utgjorde en marginal del av hans stilling uten personalansvar.

Selv om Christian «formelt har beholdt sin stilling og lønn, mener nemnda at oppgaveendringene som er gjort er så store at han i realiteten ikke har beholdt samme eller tilsvarende stilling i perioden».

«Han beholdt kun de oppgavene som var situasjonsbetinget opp mot «sak og trekk»-prosjektet», skriver nemnda i vedtaket.

Som også viser til at Christian har forklart at det i realiteten ikke var nok oppgaver til å fylle arbeidshverdagen. At han «ble pålagt en slik endring står også i kontrast til andre [lederstillinger], som parallelt håndterte arbeidet med «sak og trekk».

Håper Oslo lærer 

Nemnda bemerker også at selv etter at han var tilbake i full stilling, ikke fikk tilbake de øvrige lederoppgavene sine.

«I perioden forut for dette hadde han håndtert oppgavene knyttet til «sak og trekk»-prosjektet i 20 % stilling. Fra arbeidsgivers side er det ikke tilstrekkelig å vise til at dette er en prioritering av arbeidsoppgaver, når det i realiteten er snakk om at arbeidstaker ble fratatt hoveddelen av oppgavene som tillå stilling hans. En slik endring går utover det arbeidsgiver kan gjøre i kraft av styringsretten, når det har sin årsak i avvikling av foreldrepermisjon», fortsetter Diskrimineringsnemnda.

I etterkant av saken sier HR-avdelingen i Oslo politidistrikt til Christian at de tar saken til etterretning.

– Det var egentlig alt som skjedde i etterkant av at jeg vant frem. Jeg tenker jo at en beklagelse hadde vært på sin plass for måten de behandlet meg på, men jeg hørte ikke ingenting, fortsetter han.

– Hva fikk deg til å gå til Diskrimineringsnemnda?

– Jeg tenker jo at alle som blir utsatt for urett bør klage på det, ellers blir det ingen forbedring. I mitt tilfelle så var det ingen kommunikasjon i forkant, og telefonen om

endring i stilling kom helt uten forvarsel. Jeg følte meg veldig urettferdig behandlet. Også er det som for mange andre i politiet, at man har ofret mye for etaten opp gjennom karrieren, og jeg synes det var en respektløs måte å bli behandlet på, sier han.

Nå håper han Oslo politidistrikt kan dra lærdom av saken hans.

– Jeg håper at det kan bli en forbedring for de som kommer etter meg, og at det også endrer rutinene til arbeidsgiver. Det er viktig at en arbeidsgiver tilrettelegger for politiansatte i ulike faser av arbeidslivet, sier han.

Christian legger til at det også er en veldig god grunn til at likestillings- og diskrimineringsloven eksisterer.

– Jeg tenker at det er viktig at den loven eksisterer. Det er en god grunn for det, for at man ikke skal straffes fordi man er blitt forelder og får barn. Og så var jo dette vedtaket i Diskrimineringsnemnda veldig klar og tydelig. Så jeg håper virkelig at det kan brukes i forbedringsøyemed, sier han.

Vanskelig å være til stede

Saken fikk ikke bare konsekvenser for arbeidsmiljøet hans.

– Det ble også vanskeligere å være mentalt til stede under pappapermisjonen, da jeg følte at jeg hadde blitt sviktet av arbeidsgiver. Saken har påvirket meg i ulik grad i ulike faser. Først ble jeg overrasket og forbannet. Etter hvert så føler man seg jo lite verdsatt og lite forstått i den situasjonen som man er i. Også følte jeg meg overkjørt av en stor arbeidsgiver, fortsetter han.

Christian mener også PF må ta lærdom av saken.

– Det er noe jeg tenker PF må være veldig klar over og det er at det også kommer en kostnad hvis man lar slike saker ligge. Den kostnaden betaler både enkeltpersonen og politietaten. For det er jo en god grunn til at man ønsker å varsle. Hvis man befinner seg i en uholdbar situasjon på en eller annen måte, eller ser forbedringspotensialet i organisasjonen, og da blir bedt om å la saken ligge, så betyr det at man må innfinne seg med en uholdbar situasjon.

Han legger til at organisasjonen heller ikke blir bedre.

– Det blir jo også en slags blankofullmakt for arbeidsgiver til å gjøre akkurat det de vil med oss, fordi ingen sier ifra. Så der tenker jeg at PF kanskje bør vekte disse negative konsekvensene tyngre. Og så bør de også støtte godt opp om de som faktisk tør å gå videre med de kritikkverdige forholdene, sier han.

Han meldte seg også ut av PF tidligere i år.

– Det er ikke noen tvil om at saken har vært en stor belastning. Samtidig så har jeg fått øynene opp for at ikke alle følger lover og retningslinjer i politiet, og at det skjedde i min sak uten at det fikk konsekvenser for de som brøt loven så vidt jeg vet. De blir ikke stilt til ansvar. Så uten støtte fra fagforbundet, så kan arbeidsgivere i stor grad holde på som de vil. Er det sånn vi skal ha det i politiet? spør han seg.

Rettslige skritt

Etter at han vant frem i Diskrimineringsnemnda, valgte han å gå til rettslige skritt mot arbeidsgiver med krav om erstatning for ulovlig suspensjon, ulovlig endringsoppsigelse, gjengjeldelser og uforsvarlig arbeidsmiljø.

Før saken kom opp i retten tok Politidirektoratet (POD), som representerer Oslo politidistrikt, kontakt. De ville inngå forlik.

«Arbeidsgiver beklager at arbeidsgivers håndtering av saken totalt sett og over tid har bidratt til at saken har vært belastende for [Christian]», heter det i forliket, som POD har gitt Politiforum innsyn i.

«Grep som fra arbeidsgivers side opprinnelig var tenkt som midlertidig tiltak i påvente av nærmere undersøkelser av saken, har av ulike grunner vart for lenge, med den konsekvens at belastningen for [Christian] har vært stor. Arbeidsgiver erkjenner at [Christians] arbeidsmiljø, over lengre tid, ikke har vært forsvarlig», heter det også.

Det blir her vist til suspensjonen av Christian og at det ved flere anledninger, som i januar 2024, fra arbeidsgivers side ble gjort større endringer i hans stilling

og arbeidsoppgaver uten at hans stillingsvernsrettigheter som arbeidstaker ble tilstrekkelig ivaretatt. Han fikk 75.000 kroner i oppreisningserstatning for dette, og ny stilling ved en annen enhet. Samt dekket sine advokatkostnader i saken, som hadde beløpt seg til 480.000 kroner.

– Jeg levde jo med et uforsvarlig arbeidsmiljø i over to år før forliket ble inngått. Og det er selvfølgelig veldig belastende og uakseptabelt. Men det er fint at POD gir en beklagelse, på vegne av Oslo politidistrikt. Men jeg har ikke fått noe tilbakemelding fra Oslo politidistrikt direkte. Dette har vært en lang prosess som har krevd tålmodighet og mot, fortsetter han.

Christian legger til at det også har vært ekstra belastende at arbeidsgiver ikke har vært selvransakende, og heller rettet anklager mot ham i den prosessen de har vært i.

Han synes også at Oslo politidistrikt slapp billig unna.

– Etter to år med ulovlig behandling av meg, hadde jeg dessverre ikke mer energi eller penger igjen til å møte flere av arbeidsgivers usannheter i en offentlig rettsprosess. Jeg mener at det er særdeles alvorlig at arbeidsgiver har virket å ha en strategi om å holde meg borte fra jobben og slite meg ut over tid. 

– Sånn sett så leker de egentlig med liv og helse for å presse ansatte til å avstå fra sine rettigheter som arbeidstaker. Det viktigste for meg har vært å få rett i disse sakene, og det føler jeg at jeg har fått. I etterkant er jeg glad for at jeg kjempet for rettferdighet, og jeg håper det kan komme andre til gode, avslutter han.

Minnelige løsninger er bedre

Seksjonssjef for arbeidsrett i POD, Frode Aarum, kommenterer saken slik i en e-post:

– Minnelige løsninger er ofte bedre enn rettslige prosesser. Saker har ofte flere sider, og er mer komplekse enn det som fremgår av et kort forlik. Men det var riktig å beklage arbeidsgivers håndtering av saken totalt sett og den belastning den medførte for Christian, sier han.

Rune Berge, seksjonsleder for HR/HMS i stab i Oslo politidistrikt, sier de forstår at saken har vært belastende for Christian.

– Vi ønsker ikke å kommentere enkeltdetaljer, men tar avgjørelsen fra Diskrimineringsnemnda til etterretning. Forlik håndteres av Politidirektoratet. Politiforum har fått innsyn i forliket. Vi har ingen ytterligere kommentarer enn det som står i teksten, utover å bemerke at slike saker ofte er mer sammensatte enn det som kommer frem, sier han.

Avslutningsvis skriver han at Oslo politidistrikt er ansvarlig for at alle ansatte har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og dette er noe de kontinuerlig jobber med.

Christians sjef ønsker ikke å kommentere saken.

Svend Bjelland, leder i Oslo politiforening, kommenterer saken slik:

– Vi er alltid opptatt av å bli bedre i vår jobb med å bistå medlemmene våre, og med det bakteppet setter vi pris på tilbakemeldingen.

Utover dette ønsker han ikke å kommentere denne enkeltsaken, gir noe generelle betraktninger.

– Når et medlem ber om råd i vanskelige forhold, vil vi etter beste evne forsøke å rettlede. Vi har kompetente og engasjerte tillitsvalgte som strekker seg langt for å gi så gode råd som mulig. Vi har også et eget likestillings- og mangfoldsutvalg som er engasjert i forhold som kan dreie seg om diskriminering. I dialogen med et aktuelt medlem vil vi også informere om eventuelle belastende og negative utfall saker kan få. Det mener jeg at vi som fagforening skal fortsette med, men vi kan helt sikkert bli bedre på hvordan vi kommuniserer dette, avslutter Bjelland.