Politiforum starter i dag publiseringen av en serie artikler om «dronebølgen» i fjor høst, da det plutselig ble observert en rekke droner ved olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel. Da det få uker senere kom meldinger om at det var gjennomført sabotasje mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen gikk alarmen for fullt i det norske myndighetsappararet.

Hemmeligholdes

To av hendelsene der det er blitt observert spesielt store droner, begge ganger med vingespenn på flere meter, skjedde ved Stavanger lufthavn Sola 2. desember 2021 og 16. oktober 2022.

Ved hendelsen i desember 2021 avviste Forsvaret å yte bistand til politiet, opplyser Politidirektoratet til Politiforum.

Sør-Vest politidistrikt ønsker for ingen av disse hendelsene å gi tilgang til klokkeslett fra operasjonsloggen, og henviser til en bestemmelse i Politiregisterloven om at opplysninger kan hemmeligholdes dersom det er nødvendig for «etterforskningen i den enkelte sak, hensynet til spanings- og etterretningsvirksomheten eller hensynet til politiets operative virksomhet».

Også Avinor avviser å gi innsyn i hendelseslogger eller andre detaljer rundt disse og tilsvarende dronehendelser.

— Sikkerhetsavdelingen har bestemt at vi ikke gir ut loggen. Så må dere nesten forholde dere til det, sier lufthavndirektør Anette Sigmundstad ved Stavanger lufthavn Sola.

Statlige aktører

Store droner med vinger og et vingespenn på flere meter er det begrenset hvem som har tilgang til.

— Da er det jo ofte en statlig aktør som står bak?

— Ja, svarer beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet (POD). Men hun vil ikke snakke om enkelthendelser.

— Men vi jobber alltid med å bygge et mest mulig helhetlig etterretningsbilde slik at vi kan se det som skjer i sammenheng. Og ett av spørsmålene vi stiller oss, er jo om vi har å gjøre med en statlig aktør eller ikke, vedgår Vangen.

Avinor opplevde en vesentlig økning i droneaktiviteten rundt norske flyplasser omtrent samtidig som Russland gikk til storinvasjon i Ukraina i slutten av februar i fjor.

— Det var nok et skifte i februar/mars i fjor i antall observasjoner. Det er det nok riktig å si. Om det har sammenheng med det globale bildet rundt oss, vet jeg ikke, men det er jo nærliggende å tenke i de baner, sier sikkerhetsdirektør Tarald Johansen.

Større skadepotensial

— Hva med de observasjonene som har vært av større droner med vinger, herunder fixed wing-droner. Da er man vel forbi amatørsegmentet? Da er det vel mer begrenset hvem som kan stå bak?

— Ja.

— Er du enig i at det er naturlig å se særskilt på disse observasjonene, mer enn av quadkopter-droner som de fleste amatører bruker?

— Ja. Det er også større sikkerhetsmessig bekymring knyttet til såpass store farkoster. Men små droner kan også ha et annet oppdrag, et annet formål, enn å koordinere eller å frakte noe. Men begge kategorier droner kan være veldig skadelige på hver sin måte. Men hva gjelder effekt ved en lufttrafikkhendelse vil jo en større drone utgjøre en større trussel, påpeker sikkerhetsdirektøren.

— Men det er også langt mer begrenset hvem som kan være operatør av en veldig stor drone?

— Ja.

— Da er det veldig ofte snakk om statlige aktører?

— Ja.

Få saker oppklart

Av en lang rekke dronehendelser i siste halvår i fjor, er de færreste sakene oppklart. Sør-Vest politidistrikt etterforsket 115 droneobservasjoner fra norsk sokkel. Det er opprettet fire straffesaker, alle med ukjent gjerningsperson

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har siden 18. oktober i fjor hatt muligheten for å «shoppe» de landbaserte dronesakene de selv ønsker å overta, noe som har skjedd i fire tilfeller. Etterforskningsansvaret for de andre sakene ligger fortsatt hos de ulike politidistriktene.

— PST er kjent med rapporteringene om droner rundt norske petroleumsinstallasjoner, men vi har per nå ingen indikasjoner på at dette er statlig styrt, sier avdelingsdirektør for kontraetterretning i PST, Inger Haugland, til Politiforum.

Artikkelserien

Del 1 FORVARSLENE av Politiforums artikkelserie avdekker at det gjennom flere år har vært en rekke hendelser som ga et forvarsel om hva som var i vente, men uten at sakene førte til at norske myndigheter i tilstrekkelig grad etablerte en evne til å håndtere slike hendelser.

Del 2 DRONEBØLGEN handler om håndteringen innad i Sør-Vest politidistrikt da de første meldingene begynte å komme om observerte droner på norsk sokkel i starten av august i fjor.

Del 3 TRYKKFALLET forteller om håndteringen i politiet da meldingene kom om sabotasje mot Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen.

Del 4 ETTERFORSKNINGEN forteller om hvordan Sør-Vest politidistrikt håndterte utfordringen da politidistriktet fikk i oppgave fra Riksadvokaten å foreta en samordnet etterforskning av alle dronehendelsene på norsk sokkel i fjor høst.

Del 5 DRONETRUSSELEN retter søkelyset på håndteringsevnen til norsk politi og norske myndigheter dersom noen forsøker å bruke droner for å påføre Norge og norske borgere villet skade. Hvem skal egentlig stanse dronene?

Artikkelserien er publisert i sin helhet i siste utgave av Politiforum.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.