Fra scenen omtalte han i svært rosende ordelag politiets innsats i Innlandet, der Storberget selv er statsforvalter, under uværet «Hans». Spesielt imponert var Storberget over innsatsen til ulike politikontakter som gjorde en formidabel jobb under flommen i de ulike kommunene som ble rammet.

Nære på

Men det var nære på, understreket Storberget.

— Vi var bare SÅ langt unna, sa Knut Storberget, og holder opp to fingre som har minimal avstand fra hverandre) - …før politikapasiteten ville ha vært oppbrukt. Det skulle ikke ha gått så mange flere ras.

På direkte spørsmål fra utspørrer Trude Teige, om politiets utfordringer i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, svarte Storberget at han ser for seg enorme sikkerhetsutfordringer for Norge i årene som kommer.

— Når det gjelder det trusselbildet vi ser, om 10-20 år, er politiet ikke tilstrekkelig rigget, fastslo Storberget.

Politiet må løftes

Gjennom arbeidet i forsvarskommisjonen og med sin bakgrunn som statsråd i Justisdepartementet, er Storberget tydelig på at også politiet trenger et solid budsjettmessig løft.

— Vi så med en gang at det er dårlig stelt. Beredskapen er for dårlig, sa Storberget og la til:

— Når vi snakker om at vi trenger mer penger, så handler ikke det bare å tenke i forsvarssporet. Vi snakker totalforsvar. Med det trusselbildet vi har blitt bedt om å se inn i, situasjonen om 10-20 år, så vil det utfordre oss på penger, men det vil også utfordre oss politisk om vi er i stand til å møte det trusselbildet. 

Storberget understreker at det haster.

— Det er alvor, og vi merker en helt annet «sense of emergency» i land vi besøkte, enn hos oss selv. Vi snakker ikke om invasjon i Finnmark, men… Derfor mener vi at vi trenger handling, sa Storberget.

Han ser til Sverige som har etablert et nasjonalt sikkerhetsråd og en overordnet sikkerhetsstrategi nasjonalt.

Ikke nødvendig å vente

Etter talen på PF-kongressen møter Politiforum Storberget til et eget intervju.

— Føler du at dine politikerkolleger opplever at det haster like mye som det du sier at det gjør?

— Noen har jo sagt at dette skal komme i langtidsplanen til neste år.

— Du sa fra scenen at det ikke er nødvendig å vente til langtidsplanen?

— Nei. Jeg mener mye av det forliket som kommisjonen peker på og etterlyser, bør komme gjennom arbeidet med langtidsplanen. Det å få kapasiteter til å virke i Forsvaret, det arbeidet kan man iverksette med en gang. Og noen kapasiteter er man nå i ferd med å få på plass. 

— Men dere sier at vi har dårlig tid?

— Ja, vi har dårlig tid. Det er jo ledetider, leveringstider, nå på noen av de kapasitetene vi ønsker oss, som strekker seg opp til fire-fem år. Ring Nammo på Raufoss, sier Storberget. Han vil imidlertid ikke kvantifisere hvor mye politibudsjettet bør økes.

Hvis politiet ikke strekker til

— Hvis politiet ikke har kapasitet til å håndtere kriser i det øverste krisespekteret, risikerer vi da at kriser oftere blir militære scenarier, fordi vi må sette på militære ressurser fordi politiet ikke strekker til?

— Ja, det tror jeg er en reell problemstilling, spesielt for de som er bekymret for at det militære skal bre om seg. Jeg mener vi i mye større grad må tenke samdrift og ha felles kapasiteter. Vi må tørre å tenke annerledes enn det vi har gjort så langt, om det militære og det sivile. 

— Det er ikke noen mening å øke forsvarskapasitetene dersom ikke totalforsvaret henger med. Og politiet er en del av totalforsvaret vårt, sier Storberget.

— Hva har du å si til de av dine politikerkolleger som innerst inne ikke tror noe på at det kan bli krig i Norge igjen?

— Mitt klare budskap da er at da må man lese de to kommisjonsrapportene. Det er mulig at noen kun tenker på en mulig invasjon i Finnmark. Og der kan man jo med en viss rett hevde at det kanskje ikke er så sannsynlig. Men vi har beskrevet et spekter av kriser, der mange av også de statssikkerhetsmessige angrepene befinner seg på et lavere nivå enn krig. Sammensatte trusler. Og der er vi jo allerede. 

— Russland definerer jo sitt forhold til vesten som å være en krigssituasjon?

— Jada. Det er jo helt åpenbart at ved kjøp av kritisk infrastruktur, av eiendomsmasse, migrasjon som våpen, energi som våpen, digitale angrep og så videre, Norge er ikke uberørt av det, svarer Storberget.

Må få jobber

Fra scenen høstet Storberget tirsdag applaus da han påpekte det absurde i at ferdigutdannede politihøgskolestudenter ikke får jobb i politiet.

Overfor Politiforum utdyper Storberget.

— Jeg var stor tilhenger av å øke kapasiteten på Politihøgskolen til maksimum. Jeg er tilhenger av å gjøre det Sverige har gjort, å nå sette i verk de tiltakene som tar litt tid. Å få gjennomført opptak, å få satt ut nødvendige bestillinger, å få satt i gang prosesser med ganske kompliserte innkjøp, sier Storberget og legger til at det aller første regjeringen må gjøre noe med er alle politistudentene som går ut fra Politihøgskolen og uten å få jobb.

— Det er så mange politihøgskolestudenter som går rundt arbeidsledige. Tidligere måtte de kanskje gå rundt 2-3 måneder, før alle fikk jobb. Men nå snakker jeg med stadig flere som ikke kommer ut i jobb. Her må regjeringen ta grep. Det er jo kamp om hender dette her også. Når vi utdanner folk på en sektor og ikke tar dem imot, da stusser jeg litt, sier Storberget.