Sterk kritikk mot politiet etter kluss med bekymringsmeldinger
Politiet varslet kommunene om bekymringsmeldinger i en tjeneste som var ment for straffesaker, fastslår Digitaliseringsdirektoratet. Også byråden i Bergen retter kritikk mot politiets håndtering av bekymringsmeldingene.
Tirsdag ble det kjent at bekymringsmeldinger fra politiet ikke har kommet fram til kommunene. Digitaliseringsdirektoratet jobber for fullt med å bistå politiet og kommunene.
Bant annet jobber de med å kartlegge hvilke bekymringsmeldinger som har blitt lest og ikke. De hjelper også politiet med å skaffe seg oversikt, sier avdelingsdirektør Andreas Rafaelsen i Digitaliseringsdirektoratet til NTB.
– Våre undersøkelser viser at politiet har brukt en meldingstjeneste som er ment for straffesaker. Den er altså brukt til noe den ikke er tiltenkt, sier Rafaelsen til NTB.
Vanskelig å si noe om omfanget
Rafaelsen sier det er vanskelig å anslå hvor omfattende feilen er.
– Folk i denne meldingstjenesten skal være kjent med at det kommer meldinger fra politiet, og at disse slettes etter 30 dager.
– Vil det si at feilen ligger hos politiet?
– Det er en kompleks problemstilling, men så vidt jeg vet, tilsier politiet sine rutiner at de ikke skal bruke denne kanalen til å sende slike bekymringsmeldinger.
118 meldinger i Bergen
I en hasteinnkalt pressekonferanse i Bergen tidligere i dag, kom det fram at 118 meldinger fra politiet til Bergen kommune fra 2020 til juli i år har ikke kommet fram.
– Dette er en svært alvorlig sak for landet vårt, som også rammer Bergen, sa byrådsleder Rune Bakervik (Ap) på pressekonferansen.
Han sier at politiet ikke har informert kommunen om denne kommunikasjonskanalen, og at de derfor ikke hadde det som trengtes for å se meldingene.
– De som skal motta disse tjenestene, må være tildelt to spesifikke roller i Altinn, og de rollene har for oss vært ukjente, sier Bakervik.
Flere ukjente saker
Meldingene blir slettet i innboksen automatisk etter 30 dager.
– Men oversendelsene er ikke slettet hos politiet, og informasjon har derfor heldigvis ikke gått tapt, sier han.
Det er 118 meldinger som kommunen har fått oversikt over. 77 av disse har vært til barnevernet, og 25 av disse har vært vurdert som såkalte bekymringsmeldinger.
– For ti av meldingene er innholdet ukjent, sier han.
– Nasjonal krise
Feilen ble oppdaget av Lillehammer kommune allerede for to uker siden, sier Bakervik. Han sier Lillehammer varslet Statsforvalteren om at også andre kommuner kunne være rammet.
– Dessverre er det først denne uken at Politidirektoratet har forstått alvoret og går ut og varsler bredt om at dette er et nasjonalt problem som kan gjelde barn over hele landet.
Han sier det ikke går an å leve med en situasjon hvor man er usikker på om bekymringsmeldinger til barnevernet kommer fram.
– Først og fremst er dette en nasjonal krise, som potensielt rammer barn og familier som trenger barnevernets hjelp og oppfølging, sier han.
– Konsekvensene kan være ekstremt alvorlige
Barneombud Inga Bejer Engh betegner kommunikasjonsfeilen som alvorlig.
– Nå må Bufdir sammen med Politidirektoratet få dette på plass umiddelbart. Og staten må sikre at alle kommuner har systemer for å motta alle bekymringsmeldinger uansett kanal, sier barneombudet i en kommentar til NTB.
– Konsekvensene kan være ekstremt alvorlige for de barna det gjelder. Det kan føre til at barn som lever i uholdbare situasjoner, ikke er fanget opp og gitt nødvendig hjelp, sier hun videre.
Justisdepartementer henviser til Politidirektoratet, men sier at de forventer grundige undersøkelser av feilen.
– Justis- og beredskapsdepartementet forventer at dette undersøkes grundig, og at det iverksettes tiltak som forhindrer at slikt kan skje igjen.
---
11.07.2023, klokka 14.20: Saken er oppdatert med sitater fra barneombudet.
