Søker kastrert og trafikksikker kollega
I jakten på sine nye firbente kollegaer tar politiet i bruk sosiale medier. – Det har skapt litt engasjement og det er bra, sier fagansvarlig for hest, Åsta Marie Lytskjold i Oslo politidistrikt.

I et innlegg som Rytterkorpset la ut på Facebook i slutten av november, annonserer de etter nye firbente kollegaer.
I innlegget heter det:
«Rytterkorpset søker to nye politihester. Nå håper vi noen der ute har hestene
som egner seg».
– Dette er en ny måte for oss for å prøve å finne politihester på, som vi ønsker å prøve ut. Det har skapt litt engasjement og det er bra, sier politioverbetjent Åsta Marie Lytskjold, som er fagansvarlig hest i Oslo politidistrikt.
Det Rytterkorpset ser etter hos sine nye firbeinte medarbeidere, er at de er kastrerte, ruver minst 167 centimeter over bakken, må være mellom fem til ti år, og trafikksikre.
Må ha god psyke
De må heller ikke ha noen annen uønsket adferd som viser seg i form av steiling, bukking, luftsluking eller lignende adferd. I tillegg må de ha et stabilt temperament og et gemytt som gjør at de egner seg som politihester.
– Hestene må også ha et godt eksteriør, slik at risikoen for skader minimeres. Vi ønsker jo å beholde hestene lengst mulig, de blir vanligvis bedre og bedre jo lenger de er hos oss. Et godt eksteriør er med på å fremme god helse. Ridbarhet er også viktig, både med tanke på sikkerhet ute i patrulje og det er også med på å holde hesten smidig og frisk, sier Lytskjold.
Rytterkorpset er ikke ute etter noen spesielle hesteraser, og har i dag både norsk, dansk og svensk varmblodshest i stallen. Samt flere andre hesteraser.
– Det viktigste for oss er at hesten har en særdeles god psyke som egner seg for det livet den skal ha hos oss. Det er mange inntrykk for en hest å være ute i Oslo sentrum, og den må takle mye trafikk, store folkemengder, støy og annet, fortsetter Lytskjold.
Læres opp av de gamle
I dag er det ni hester totalt i stallen.
– Vi trenger å få inn nye mens vi har noen stødige og erfarne hester fra før, slik at de gamle fungerer som veiledere og støtte for de nye når de skal ut i patrulje, fortsetter hun.
Lytskjold legger til at hester er flokkdyr, et instinkt Rytterkorpset bruker for hva det er verdt.
– Det tar også lang tid å utdanne en ny hest. Det varierer fra hest til hest hvordan den takler det nye politilivet, men vi forhaster oss aldri. Hesten trenger å få gode opplevelser, og det tar lang tid før den blir tatt med ut i mer utfordrende oppdrag som ledsagelser, markeringer/demonstrasjoner, musikkopptog, med mer. Vi begynner i det små med patruljer i rolige strøk, før vi sakte, men sikkert utvider arbeidsoppgavene, fortsetter hun.
Lytskjold trekker frem at hestene og rytterpatruljer er et viktig bidrag til trygghet i hovedstadens gater.
– Rytterpatruljene jobber mye forebyggende, for eksempel både i rusmiljøene, områder med mye kriminalitet, i forhold til utelivet i Oslo sentrum og ellers hvor enn vi ferdes. Vi er svært synlig, og det er enkelt å henvende seg til oss. Hesten er et unikt hjelpemiddel for å komme i kontakt med publikum, avslutter hun.