Reagerer på lønnsforskjeller på Politihøgskolen
I et skriv fra Politiets Fellesforbund PHS fra februar i år, kommer det frem at politiutdannende ansatte tjener dårligere enn de fleste andre på Politihøgskolen.
Publisert
«Det lønner seg IKKE å være politi ved Politihøgskolen», skrev daværende styre i PF PHS i et informasjonsskriv til medlemmene sine i slutten av februar i år.
Og la til:
«I flere år har vi sett utviklingen og forsøkt å gjøre noe med det, men det blir håpløst når ingen andre ser verdien i å ha politifaglig kompetanse ved denne institusjonen. Politiutdannede, paradoksalt nok, kommer lønnsmessig dårligere ut enn de fleste de kan sammenlikne seg med.»
Lokallaget baserte uttalelsene sine på en større gjennomgang av lønnsoppgjøret for 2024, som først ble kjent i midten av februar i år, som følge av arbeidskonflikt og rikslønnsnemndbehandling.
Juristene på topp
Helt konkret sammenlignet styret gjennomsnittslønnen per stillingskategori ved Politihøgskolen.
De er undervisere som gjør akkurat samme jobb som politi-overbetjentene og politi-inspektørene som underviser eller veileder.
Gjennomgangen viste at 18 av de 20 best betalte høgskolelektorene er jurister, og at gjennomsnittslønnen deres er på 913.849 kroner.
«Ingen av dem har førstekompetanse. De er undervisere som gjør akkurat samme jobb som politioverbetjentene og politiinspektørene som underviser eller veileder. Deres gjennomsnittslønn er altså i gjennomsnitt 140.896 kroner høyere enn underviserne som går i uniform», skrev styret videre.
Må verdsettes høyere
Det ble også trukket frem at arbeidsgiver har ment at enkelte lærere som er jurister skal ha et høyere lønnsnivå enn andre lærere som ikke har juristbakgrunn.
Det hevdes da at juristene har en markedsverdi utenfor Politihøgskolen som tilsier at de skal ha høyere lønn.
«Det hevdes da at juristene har en markedsverdi utenfor Politihøgskolen som tilsier at de skal ha høyere lønn. Våre funn viser at dette ikke stemmer. Tvert imot viser våre undersøkelser lav turnover blant juristene ved PHS», het det videre.
Det ble også vist til at mange av PF PHS` sine politiutdannede medlemmer har kompetanse som er høyt etterspurt i samfunnet, også utenfor PHS/politiet.
«Og denne kompetansen blir ikke mindre kritisk fremover i lys av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Kompetansen som utgjør ryggraden av politiprofesjonen må verdsettes langt høyere enn det som er tilfellet i dag», skriver styret videre.
Lederne øker lønningene
Gjennomgangen viste også at personer med lederstillinger ved høyskolen, inkludert ledelsen ved PHS, i gjennomsnitt har en lønn på 1.125.510 kroner.
«Samlet har disse 13 økt sine inntekter med 853.315 kroner, altså 100.000 mer enn snittlønnen for en enkelt politioverbetjent. Tre av dem har økt sin lønn med over 110.000 kroner på ett år. Rektor og assisterende rektor har økt sin lønn med til sammen 190.000 kroner, og har en gjennomsnittlig økning på 7,73 prosent i løpet av ett år (2023 til 2024).»
PHS-rektor Nina Skarpenes ønsker ikke å uttale seg om egen lønn, og viser til at den fastsettes av Politidirektoratet.
Ellers viser hun til at lønnen til avdelingsledere og seksjonsledere på PHS inngår i de lokale forhandlinger og drøftes/forhandles med de tillitsvalgte.
– At lederlønningene på disse nivåene inngår i de lokale forhandlingene, innebærer at lederlønningene har de samme rammene som øvrige ansatte, som i 2024 var 2,7 prosent, eller 2,9 prosent, avhengig av hvilken tariffavtale den ansatte hørte under. Summen av lønnsutviklingen for lederlønningene ved lokale forhandlinger lå innenfor disse rammene også i 2024, skriver hun i en e-post til Politiforum
Har stor påvirkningsmulighet
– Hva tenker du om at PF PHS mener det ikke lønner seg å være å politi ved Politihøgskolen, og at politiutdannede kommer lønnsmessig dårligere ut enn de fleste de kan sammenlikne seg med?
Lønns-utviklingen til ansatte med politifaglig bakgrunn på PHS fastsettes gjennom lokale lønns-forhandlinger.
– Lønnsutviklingen til ansatte med politifaglig bakgrunn på PHS fastsettes gjennom lokale lønnsforhandlinger, i tråd med hovedtariffavtalen og et prinsipp om at alle ansatte skal sikres en rimelig lønnsutvikling over tid. Fagforeningene som forhandler på vegne av sine medlemmer har ulike prioriteringer og strategier, og har stor påvirkningsmulighet på lønnsutvikling, både på gruppe- og individnivå, svarer Skarpenes.
– Hva mener du forsvarer at juristene er så mye bedre betalt ved PHS enn de øvrige yrkesgruppene – og da særlig folk med politibakgrunn?
Lønnen ved ansettelsen er grunnlaget for senere lønnsutvikling.
– For alle grupper av ansatte ved Politihøgskolen er lønnen i stor grad basert på lønnen vedkommende fikk tilbud om ved ansettelsen. I tillegg kommer de justeringene av lønnen som skjer etter virkemidlene i tariffavtalen, men lønnen ved ansettelsen er grunnlaget for senere lønnsutvikling, starter PHS-rektoren svaret sitt med.
– Når Politihøgskolen forhandler lønn ved ansettelse, vil dette derfor være påvirket av lønnen vedkommende har i sin gamle stilling. Denne lønnen kan variere innad i grupper, både blant jurister, samfunnsvitere og blant politiutdannede. Underveis i ansettelsesforholdet legger Politihøgskolen til rette for at ansatte kan gå i utdannings- og kvalifiseringsløp som vil gi lønnsmessig uttelling, fortsetter hun.
Skarpenes viser til at PHS blant annet har prioritert ansatte med politiutdanning for å gi mulighet til å ta en master.
Vil ikke kommentere
Politiforum har bedt om en kommentar fra PF PHS` tidligere lokallagsleder, Rune Christian Johnsen, som skrev medlemsinformasjonen.
Han sier at skrivet fortsatt står seg, men ønsker ikke å uttale seg utover det.
Utover å si at tallenes tale snakker for seg, ønsker heller ikke den nye lokallagslederen, Tom Christer Holme, å kommentere saken.
Heller ikke Marianne Børseth Steensby, som er leder for Politijuristene, ønsker å kommentere saken.
