– Det var nytt for oss at det var besluttet å opprette tre nye steder i vårt distrikt. Det var først under pressekonferansen at vi fikk klarhet i hvilke tre nye tjenestesteder som var ønsket for Øst politidistrikt, sier Lilaas-Skari til Politiforum.

Den ferske politimesteren hadde ikke mer enn halvannen uke bak seg i jobben da regjeringen offentliggjorde at Sørumsand, Nesodden og Rakkestad skulle få nye tjenestesteder.

Beslutningen om å opprette nye tjenestesteder ble tatt mot de faglige anbefalingene fra både politidistriktet selv og Politidirektoratet (POD).

Politimesteren sier hun stiller seg bak det politiske ønsket om å styrke politiet, men sier politidistriktet «fra et faglig ståsted» ser andre løsninger de mener er bedre.

– Etter reformen har det blitt gjort mye for å sikre en god førstelinje. Både med bedre kjøretøy, økt kompetanse for patruljene som er ute og møter publikum, og bedre teknologistøtte, slik at mer kan løses ute. Det gir en rask og god tjeneste, men også bedre kvalitet på førstehåndteringen. Dette er noe som koster og krever ressurser, men dette er det vi har tro på vil gi en god tjeneste til publikum, sier hun.

Vet ikke noe om innholdet

I skrivende stund vet politimesteren fortsatt ikke hvilke rammer og kriterier som skal ligge til grunn for de nye tjenestestedene.

– Per nå vet dere ikke hva disse tjenestestedene skal inneholde?

– Nei, vi gjør ikke det. Det blir veldig viktig for oss å ha en tett dialog med kommunene, for å få til en best mulig løsning basert på de inngangsverdiene vi får for etableringen, svarer Lilaas-Skari.

Usikkerheten om hva regjeringen egentlig har pålagt politidistriktet å opprette, og i hvilken grad de nye tjenestestedene er finansiert, kommer på toppen av en allerede presset økonomisk situasjon i Øst politidistrikt.

– Vi er i en krevende budsjettsituasjon, og dette vil ytterligere utfordre oss. Da er det vårt ansvar å forsøke å balansere det best mulig. Da må vi gjøre en risikovurdering på hvordan vi kan ta ned andre områder, dersom det blir aktuelt.

– Så avhenger dette også av hva slags krav som stilles til åpningstider og bemanning. Det er viktige premisser for hvordan vi vil klare å møte oppdraget, og derfor er det litt for tidlig å si hvilke konsekvenser dette vil få, sier politimesteren.

Hun sier distriktet har en forventning om at tjenestestedene kommer til å bli finansiert.

– Så gjenstår det å se i hvilken grad det blir fullfinansiert. Det vil igjen påvirke budsjettet for øvrig.

70 millioner i overforbruk

Den siste prognosen – før de nye tjenestestedene er tatt med i betraktningen – viser et antatt overforbruk på 70 millioner kroner i Øst politidistrikt i 2023.

– Det er riktig at prognosen er det. Så har vi formidlet til Politidirektoratet at vi er nødt til å se dette i et lengre perspektiv enn bare i år. Vi er nødt til å justere bemanningstallet, slik at vi treffer på det vi tror blir tildelingene for de neste årene. Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall. Vi er nødt til å gå ned på antall årsverk, og det kan fort ligge i størrelsesorden mellom 50-100, det tror jeg vi kan være åpne om, sier Lilaas-Skari.

Siden 31. desember i fjor, har det allerede blitt 89 færre politiårsverk i Øst politidistrikt, ifølge PODs bemanningstall. Samtidig har distriktet oppbemannet på både påtale og i sivile stillinger, slik at det totalt er 52 færre årsverk i distriktet nå enn ved årsskiftet.

– Grunnen til at vi går med et merforbruk, er fordi vi har for mange ansatte i forhold til budsjettet. Skulle vi balansert budsjettet for inneværende år, måtte vi ned med mellom 80-100 årsverk totalt. Men det klarer vi ikke inneværende år, for vi må basere dette på naturlig avgang og folk som slutter, sier politimesteren.

Hun understreker at distriktet ikke går til oppsigelser.

– Bemanningstallet må tilpasses det vi tror blir budsjettildelingen. Det er en krevende øvelse å balansere budsjettet, men dette er ikke unikt for Øst politidistrikt.

En krevende prisutvikling

På spørsmål om hvordan politidistriktet har havnet i en slik økonomisk situasjon, og hva det gjør med måten man drifter distriktet på, peker politimesteren på en krevende prisutvikling, både på eiendom, strøm og lisenser.

– Mange av de faste kostnadene har gått opp, og dette er utgifter som er bundne. Midlene vi ble tildelt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett kompenserer ikke for dette. For å balansere budsjettet er vi nødt til å planlegge for lavere bemanning. Vi har sett på modellene og sett på hva som blir den sannsynlige budsjettildelingen de neste årene.

– Er det et mål få budsjettet balanse?

– Jo, det er et mål, men vi er realistiske og ser at det blir krevende å få til i år. Vi ønsker ikke å gå inn i 2024 med et etterslep, men dessverre ser prognosen slik ut, svarer politimesteren.

– Det må være utrolig krevende å jobbe i dette, med så lite forutsigbarhet?

– Det kan du si, men samtidig har man noen historiske tall for tildeling. Vi prøver så tidlig som mulig på året å se framover i tid. Så kan det like fullt plutselig skje ting. Vi er avhengige av situasjonen rundt oss. Vi gjør det vi kan for å bruke de midlerne vi til enhver tid får på en fornuftig og klok måte. Det er krevende, fordi det er noen størrelser her som er mer bundne enn andre, svarer Lilaas-Skari.

Ubesvarte spørsmål

Lokallagsleder Espen Orud i Politiets Fellesforbund (PF) Øst, er kritisk til prosessen som har ledet fram til etableringen av de tre tjenestestedene i Øst politidistrikt.

– Vi sitter igjen med masse spørsmål vi ikke har fått noe svar på. Tjenestestedene krever både bygg, stillinger, kontorutstyr, IKT-utstyr, sikkerhetsutstyr og biler. Vår forventning er at disse må bli fullfinansiert. Det er den eneste måten det faktisk vil bli et pluss for publikum i Øst politidistrikt med flere tjenestesteder, sier lokallagslederen.

Hvis ikke, mener han, kommer publikum til å bli mer fornøyd tre steder, og mindre fornøyde der ressursene må tas fra.

– Dersom det ikke følger nye, friske midler til dette, og vi må ta fra de tjenestestedene som allerede er rammet av nedbemanning, vil det kunne treffe ganske hardt. Hadde vi hatt robuste tjenestelister og bemanning, hadde vi fått det til på en ålreit måte. Problemet er at bemanningen ligger på et minimum for å få listene til å gå rundt og for å jobbe i henhold til ATB-avtalen og arbeidsmiljøloven. Vi er allerede skrapt inn til benet, sier Orud.

Alternativet er at dette vil gå utover etterforskning og forebygging.

– Vi har allerede eksempler i distriktet på at forebyggende avdelinger har blitt lagt ned, sier lokallagslederen.

Lavere turnover

Lokallagslederen peker på at det i praksis har vært ansettelsesstopp i politidistriktet i hele år.

– Vi har spart på omtrent alt vi kan spare på, likevel ligger vi an til et merforbruk på omtrent 70 millioner kroner, sier han.

Problemet er at Øst politidistrikt ikke er alene om å ha en presset økonomi. Dermed blir det lyst ut færre stillinger i hele politi-Norge, noe som fører til at færre folk søker seg til andre jobber – og dermed blir det færre stillinger som kan holdes ledig for å spare penger.

– Det er veldig mange som blir sittende stille. Vi har vanligvis en turnover på 6-8 prosent, men nå er den på 1-2 prosent. Dermed tar det mye lenger tid å spare penger, sier han.

Dette blir en ond sirkel, hvor problemene forplanter seg utover året.

– Vi begynte å spare allerede fra januar, men inntjeningen kom ikke, og da måtte vi stramme enda mer. Så vil vi se nærmere jul at vi har bemannet ned for mye, og dermed må opp igjen. Denne jojo-effekten er et veldig godt eksempel på manglende langsiktighet. Jeg mener at økonomistyringen i politidistriktet nå er ekstremt krevende, fordi vi har så kortsiktig tidshorisont på de tingene vi driver med. Det gjør det veldig vanskelig å finne den linja vi bør ligge på, å planlegge lengre fram i tid, og være mer strategiske, sier Orud.

Han legger til:

– Om regjeringen mener alvor med å ha et profesjonelt og godt politi, som kan gi en god polititjeneste til publikum, må de, mener jeg, se mer langsiktig på budsjettet framover.

Støtter langtidsplan

Kanskje er langsiktig budsjettstyring også noe som kan bli en realitet. Under PFs debatt på Arendalsuka stilte både politidirektøren, PF-lederen og et samlet politisk panel seg bak ideen om en langtidsplan for politiet; et tema som nylig også er tatt opp i flere offentlige utredninger.

– Dette er foreslått i blant annet Forsvarskommisjonens rapport og vi støtter dette forslaget, understreker politimester Lilaas-Skari.

– Det å tilpasse oss og se politiets rolle i stort, og hvordan vi kan understøtte andre aktører som vi har et godt samarbeid med, det er viktig. Men også det å få kartlagt hva det kan innebære, og planlegge med lengre horisont, fortsetter hun.

– En langtidsplan og en langsiktighet i budsjett, bemanning og ambisjoner for politiet, det er noe som vil gjøre din jobb lettere?

– Det er fornuftig med en langtidsplan. Det er positivt med et langsiktig perspektiv hvor vi tar innover oss det vi har av utfordringer, og kalibrerer oss deretter, svarer politimesteren.

Sett utenfra er en langsiktig tankegang kanskje spesielt viktig for et politidistrikt som Øst. Selv om distriktet er lite geografisk, er det stort både i antall ansatte og innbyggere, og med en geografisk beliggenhet som gir stor variasjon i utfordringer og behov.

Nærheten til Oslo drar blant annet med seg utfordringer knyttet til rekruttering av unge til kriminelle miljøer.

– Mye som treffer oss nå

Samtidig har distriktet nasjonale ansvarsområder som hovedflyplassen og noen av de mest trafikkerte grenseovergangene, i tillegg til Schengen-forpliktelser.

I senere tid har grensestengningen i forbindelse med pandemien satt distriktet på prøve, i tillegg til bistanden de måtte yte til Politiets Utlendingsenhet (PU) med å håndtere økte asylankomster fra Ukraina.

Tidligere denne uka – etter Politiforums intervju med Lilaas-Skari – holdt også politidirektøren og den svenske rikspolitisjefen en pressekonferanse om økt politisamarbeid over grensa, begrunnet blant annet i bekymring om narkotikasmugling og våpenhandel mellom svenske og norske kriminelle miljøer.

– Det skjer mye internasjonalt som påvirker Øst politidistrikt?

– Grensekryssende kriminalitet er noe som følger med grenseansvaret vårt. Det er en mobilitet her som vi er nødt til å tilpasse oss, sier politimester Lilaas-Skari.

Hun peker på at politidistriktet ser en ganske stor endring i hvilke utfordringer de står i.

– Vi ser med bekymring på at det er mye som treffer oss nå. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har man slått fast er varig. Det, sammenholdt med klimakrisen, og de indirekte og indirekte påvirkningene den får, hvor ting kan treffe samtidig, det vil utfordre oss. Det gjør at vi hele tiden må utvikle oss, og rett og slett jobbe på en annen måte. Et eventuelt arbeid med en langtidsplan blir et viktig arbeid, hvor vi selvfølgelig skal dele våre erfaringer fra det Øst politidistrikt har stått i den senere tid, sier hun.

Lilaas-Skari legger til:

– Vi har mer enn nok å gjøre, for å si det sånn. Det er et spennende distrikt å komme til.

Tryggheten i det daglige

Da Politiforum møter politimesteren, har hun snart lagt bak seg de første tre ukene i jobben. Den første tiden brukte hun på å bli kjent med strategisk ledergruppe, og i høst skal hun bruke tid på å reise ut i distriktet for å besøke tjenestestedene og bli kjent med de lokale utfordringene.

– Jeg gleder meg til å reise rundt, sier Lilaas-Skari.

For selv om de store, globale utfordringene treffer Øst i større grad enn mange andre politidistrikter, understreker politimesteren at de lokale, tidsnære utfordringene er viktig å ta vare på.

– Samfunnsoppdraget er bredt, og rommer mye. Det ansvaret kjenner jeg på, og det vet jeg også at alle de som jobber i distriktet her gjør. Vi må huske på å ivareta tryggheten i det daglige, å være der som en service og trygghet for publikum Det skal vi balansere opp mot de store tingene, de store krisene, og det mer langsiktige bildet, sier hun.