Bildet er et illustrasjonsfoto.

POLITIHUMOR

En «burn out» og en svenske med nye dekk

Jeg hadde blitt observert, og noen unger fortalte meg om en mann som barbeint hadde stukket til skogs, ut bakveien av huset.

Publisert

Historien skjedde for en del år tilbake. En dag fikk vi melding inn til lensmannskontoret om en yngre sjåfør som «rånet» rundt i bygda. Det var «burn outs» med masse hyl og røyk fra dekkene, og han kjørte som et svin. Melder kunne gi en beskrivelse, og vi visste med en gang hvem det var, gitt både bil og utseende. Vi hadde ikke tid til å reise ut der og da, men tilfeldighetene gjorde at lensmann Grøttebø og jeg påtraff den unge mannen dagen etter. Jeg tar ikke munnen for full om jeg sier at han var en «kjenning av politiet».

Vi fikk stanset ham for å ta en prat og ta en titt på bilen, og så til vår store forfjamselse at han hadde helt nye dekk på bilen.

Han erkjente likevel at han dagen i forveien hadde gasset litt ekstra på «for å slite ut de gamle dekkene», som han sa, men at han tenkte seriøst på trafikksikkerheten, og at han nå hadde nye dekk på bilen. Han lovet å ikke drive mer villmannskjøring. I troen på det gode i folk, og at vi hadde lykkes med å forhindre senere villmannskjøring, ga vi vår mann ros for å ha satt på nye dekk.

Dagen etter, som var en søndag, fikk jeg inn en telefon fra en svenske. De var to par som hadde gått tur i Jotunheimen. Etter at de hadde satt seg i bilen for å kjøre hjem, hørte de rare rumlelyder fra noen av hjulene. De stanset, oppdaget at alle dekkene var utslitt, og at hjulmutterne var ganske løse. Noen hadde stjålet alle hjulene, som hadde nye dekk på.

Jeg spurte hva slags type bil de hadde. Som den skarpe leser nok skjønner var det samme biltype som villmannssjåføren hadde. Han vi ga ros dagen i forveien. Jeg la sammen to og to, og sa til svensken at han kunne komme ned til Øvre Årdal for en nærmere prat.

Deretter kjørte jeg bort til vår venn råneren. Der sto bilen med sine nye dekk. Jeg hadde imidlertid blitt observert, og noen unger fortalte meg om en mann som barbeint hadde stukket til skogs, ut bakveien av huset.

Men saken syntes klar, så jeg ringte Viking som tauet inn bilen. Da svenskene ankom Øvre Årdal, kunne jeg gi dem de nye hjulene tilbake. De var strålende fornøyde med politiservicen og den raske hjelpen.

Det var søndag kveld, og de to kjæresteparene stod uten sted å sove for natten. De var unge, og jeg følte litt ansvar for dem, så jeg tilbød at de kunne få sove i dukkehuset ute i hagen. Det takket de blidt ja til. Mens de innlosjerte seg i dukkehuset, gikk min kone ut til dem og inviterte på middag.

Hjultyven fikk jeg tak i litt senere. I avhør erkjente han de faktiske forhold, og samtykket i beslaget jeg hadde gjort noen dager i forveien. Han var romslig, og samtykket også i at jeg kunne utlevere hjulene til svenskene. Som jeg for så vidt alt hadde gjort.

Les flere innlegg fra spalten Politihumor her.

LES OGSÅ: Et ullent oppdrag

Powered by Labrador CMS