Politifolk bruker egne mobiler til å filme situasjoner

Spørsmålet om kroppskamera på politiuniformen blusset opp igjen i forbindelse med Kongsberg-saken i vår, og i midten av juni varslet Politidirektoratet at det skal gjennomføres et prøveprosjekt i 2024.

En spørreundersøkelse gjennomført av Politiforum, viser at hver femte polititjenesteperson allerede bruker sin egen mobiltelefon til å filme eller ta lydopptak av situasjoner de er involvert i.

Respondentene opplyser at opptakene ofte gjøres i situasjoner hvor politiet selv blir filmet, hvor politiet blir truet, eller i konfliktsituasjoner hvor tjenestepersonene ønsker å dokumentere det som blir sagt og gjort – for eksempel når patruljen blir utsatt for «flokking».

«Har gjort det en gang under en pågripelse jeg visste kom til å bli styr rundt. Endte opp med å bli anmeldt til spesialenheten. Da var det veldig greit å ha en video for å vise [gjerningspersonen] sin oppførsel. Henlagt på intet straffbart forhold», skriver en av respondentene i undersøkelsen.

Les flere tilbakemeldinger under.

Flest filmer i Oslo

Politiforums spørreundersøkelse ble besvart av rett i overkant av 3000 medlemmer av Politiets Fellesforbund, både politiutdannede, sivilt ansatte og jurister, fra alle politidistrikter og særorganer. Kanskje ikke overraskende er opptak av egne situasjoner mest utbredt i politidistriktene med de største byene.

En tredjedel av polititjenestepersonene som opplyser at de filmer hendelser, jobber i Oslo-politiet.

«Jeg filmer eller tar lydopptak når jeg blir fremsatt trusler, eller jeg anser det som nødvendig. Vedkommende blir alltid gjort kjent med det i forkant», skriver en respondent fra hovedstaden.

En annen begrunner bruken slik:

«I situasjonen jeg tror video kan vise mer enn en rapport og i situasjoner der det er åpenbart at den andre parten vil fremme en klage. Jeg har mitt på det rene og det akter jeg å vise dersom det behøves.»

– Uheldig praksis

Politioverbetjent Trond Kyrre Simensen på Politihøgskolen (PHS) har tidligere studert fordelene og ulempene ved bruk av kroppskamera i politiet, sammen med forskerkollega Joshua Phelps. Ingen av dem er overrasket over Politiforums funn.

– Alle har sin egen mobil, og som beslutningstaker kan man ikke se bort ifra muligheten for at den brukes til å filme med. Det å filme en tjenestehandling er det ingenting i veien for. Der gjelder de samme reglene som for alle andre, sier Simensen.

Han mener likevel en slik praksis er uheldig.

– Hva gjør de da med disse dataene? Bruker de det til rapportskriving i etterkant? Dette genererer også videobilder som resten av politisystemet ikke nødvendigvis har tilgang til. Det kan nok brukes som bevis i en straffesak. Men uten en enhetlig policy risikerer man da for eksempel at det bare brukes opptak som taler til tjenestepersonens egen fordel, sier Simensen.

Risiko for lokale løsninger

Halvparten av respondentene i Politiforums undersøkelse svarer også «ja» på spørsmålet om operativt politi bør utstyres med kroppskamera. Kun 20 prosent svarer «nei», mens 30 prosent er usikre.

«Jeg er lei av at mediene fremstiller oss på en måte som gjør at de «får flere klikk», i tillegg til manglende støtte fra ledelsen. Med bruk av kroppskamera kan jeg fremlegge saken nøyaktig slik den foregikk. Det er sikkerhet både for vedkommende jeg står overfor, men ikke minst meg selv som operativ tjenestekvinne», argumenterer en respondent som er positiv til kroppskamera.

Simensen peker på at dersom kravet om kroppskamera kommer nedenifra, er det fort gjort at det gjøres på forskjellig måte på forskjellige steder.

– Da risikerer man lokale løsninger, slik man hadde i den tidlige IT-verdenen i politiet. Det skjedde fordi man kunne og fordi man hadde lokale ildsjeler. Det er fort gjort å tenke seg at det kan skje her også. Derfor er det viktig at POD og Justisdepartementet har hånda på rattet. En enhetlig policy er veldig fornuftig, sier politioverbetjenten.

Hans kollega Phelps er enig.

– Jeg tenker det vil være lurt av POD eller Justisdepartementet å finne ut hva som faktisk foregår i operativ praksis allerede, og vurdere å lage noen midlertidige retningslinjer eller en veileder som er gjeldende så fort som mulig, sier han.

Ukjent for Politidirektoratet

Et mindretall av respondentene som filmer hendelser i dag – rundt 20 prosent – opplyser at de har avklart bruken med ledelsen. Fungerende seksjonssjef Rune Andersen i Politidirektoratet (POD) sier denne praksisen er ukjent for direktoratet.

– Det er ikke tillatt og selvsagt svært uheldig dersom bruken som er beskrevet finner sted, sier Andersen.

På spørsmål om hvordan polititjenestepersoner kan bruke slike private opptak, om det finnes retningslinjer for privat bruk, og – hvis ikke – om POD ser behov for å regulere en slik praksis, svarer han dette:

– Det er i dag ikke utarbeidet retningslinjer for privat bruk av mobiltelefon/eget kroppskamera for å filme oppdrag i jobben. Bruk av eventuelle opptak må derfor gå etter det ordinære regelverk.

Andersen peker videre på prøveprosjektet med kroppskamera i Oslo politidistrikt i 2015, og problemstillinger knyttet til blant annet retningslinjer og praksis, som må avklares.

– I 2024 skal politiet iverksette et prøveprosjekt for å teste ut bruk av kroppskamera blant sine operative styrker. Utredningen om hvordan pilotprosjektet skal rigges og utformes, går i gang til høsten, sier Andersen.

– Gitt Politiforums opplysninger om at privat filming av situasjoner foregår, vil det kunne være aktuelt for POD å utarbeide midlertidige retningslinjer for dette i forkant av prøveprosjektet og en eventuell framtidig innføring av kroppskamera?

– Politiregisterloven stiller krav til politiets og påtalemyndighetens behandling av personopplysninger. Lovens formål er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutsigbarhet og rettssikkerhet for den enkelte ved behandling av opplysninger, jf. formålsbestemmelsen § 1. Sentralt i loven er behandling av taushetsplikt, svarer Andersen, og legger til:

– Dette skal utredes i forbindelse med prøveprosjektet, og vi ser ikke behov for midlertidige retningslinjer.

Datatilsynet er negative

Mens polititjenestepersoner over hele landet venter på en eventuell innføring av kroppskamera, vil sannsynligvis praksisen med å filme hendelser de er involvert i, fortsette.

«Det blir en form for ryggen fri dersom motparten skulle hevde noe annet, da jeg er mer og mer usikker på hvor sterkt politimannens muntlige vitnemål står seg lenger…», skriver en tjenesteperson.

Juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nilsen i Datatilsynet stiller seg imidlertid kritisk til en slik uregulert, privat praksis.

– I utgangspunktet skal politiet ha hjemmel for all metodebruk. Det andre er informasjonssikkerhet for disse opptakene. Er det sikkert nok? Da vil i hvert fall private mobiltelefoner være helt utelukket å bruke, men også en jobbmobil som du har fått fra arbeidsgiver. Mobilen kan være koblet til eventuelle skytjenester. Notoriteten er viktig her. Man skal vite hva som er lagret og hvor det er lagret, sier Nilsen.

– Er det noen prinsipiell forskjell mellom at en privatperson og en polititjenesteperson filmer en situasjon?

– Ja. Privatpersoner kan filme det som skjer rundt dem til privat bruk. Polititjenestepersoner på jobb må forholde seg til regelverket. Det betyr at selve opptaket må ha hjemmel i lov. Her gjelder de samme reglene som for alt annet knyttet til personvern. Det er politiregisterloven, politiregisterforskriften og politiloven som er aktuelle her, svarer Nielsen.

– Hvilket syn har Datatilsynet til en slik praksis?

– Vi er negative til enhver praksis som det er usikkert om det finnes hjemmel for, og hvor det er tvilsomt om informasjonssikkerheten er ivaretatt. Vi er ikke begeistret for uregulert datainnsamling.