Politiet gikk med 1,1 milliard kroner i pluss  i fjor

Heller ikke i fjor klarte politiet å bruke opp pengene de fikk tildelt. 

Da fikk etaten utdelt rundt 28 milliarder kroner, og satt igjen med et mindreforbruk på 1,1 milliarder kroner.

– En god del av dette skyldes lønnsoppgjøret for 2024 som ikke ble utbetalt som følge av streik og forsinkede forhandlinger, skriver Roger Bjerke i en e-post til Politiforum.

Han er avdelingsdirektør for styringsavdelingen i Politidirektoratet (POD), som fordeler pengepotten til politidistriktene, særorgan og øvrige enheter i politiet.

Pensjon beslaglegger muligens midlene

Av det totale mindreforbruket beløper lønnskompensasjonen seg til rundt 420 millioner kroner. Mens det resterende mindreforbruket stammer fra politiets enheter, og felles nasjonale midler som er satt av til blant annet investeringer og anskaffelser. Det stammer også fra internasjonale operasjoner, og planlagte anskaffelser som forventes å utbetales i år.

Bjerk skriver videre at forsinkelsen av utbetaling av lønnsoppgjøret gjør at endelig avregning for pensjonspremien til politiet, først foreligger når POD mottar faktura for 2. termin fra Statens pensjonskasse i mai.

– Det er fortsatt usikkerhet til hvor stor denne avregningen blir og politiet er forberedt på at eventuell ekstrabelastning må finansieres av det overførte mindreforbruket fra 2024.

Bjerke viser til at dette vil potensielt beslaglegge det meste av mindreforbruk i enhetene.

– Under felles nasjonale midler ligger øremerkinger til blant annet håndtering av ankomstregistrering i forbindelse med krigen i Ukraina, midler knyttet til internasjonale forpliktelser, og sentrale anskaffelser som først kommer til utbetaling i 2025. Det totale mindreforbruket vil først fordeles til enhetene etter at det er drøftet i sentralt IDF i mai, avslutter han.

– Godt tegn

Politiforum har bedt om en kommentar til saken fra justisminister Astri Aas-Hansen. Hun har også fått oversendt oversikten over hvordan mindreforbruket fordeler seg.

I en e-post skriver statssekretær Joakim Øren:

– POD har opplyst at mindreforbruket i 2025 i stor grad skyldes at lønnsoppgjøret ble utsatt til i år. Det er et godt tegn at politiet har planlagt for dette, og departementet varslet tidlig at politiet ville få overført mindreforbruket til i år.

Videre heter det at Arbeiderpartiregjeringen forventer at politiet jobber mot målet om trygghet for samfunnet og mindre kriminalitet, som presisert i departementets tildelingsbrev.

– For mer informasjon om mindreforbruket henviser vi til Politidirektoratet som har ansvaret for å disponere politiets budsjett, skriver han avslutningsvis.

Tok grep

Tonen var en noe annen da Emilie Enger Mehl var justisminister.

For fjoråret er ikke det første året der politiet har et større mindreforbruk. Også i 2020 var det på over én milliard kroner. 

Mens det i 2021 var på hele 1,8 milliarder kroner. Det tilsvarte nær hele budsjettet til landets nest største politidistrikt, Øst.

Enger Mehl beskrev situasjonen den gang som uforståelig og viste til at det var et skrikende behov for flere politifolk rundt i landet.

Hun valgte også som følge av størrelsen på mindreforbruket i 2020 og 2021 å ha en tettere oppfølging av økonomisituasjonen i politiet for 2022.

«Hensikten er å sikre at nødvendige tiltak iverksettes til riktig tid, og dermed legge til rette for budsjettbalanse ved utgangen av 2022», uttalt Enger Mehl til Politiforum den gang.