FEST: Politiet har i flere år gått uniformert under Pride-paraden. Her fra Pride i 2017.

Pride:

Politiet får ikke lenger bære uniform i Pride-paraden

Det bekrefter beredskapsdirektør i Politiet Tone Vangen til Politiforum. Endringen begrunnes med hensynet til sikkerhet ut fra dagens trussel- og risikobilde.

Publisert Sist oppdatert

23. juni feires skeiv kjærlighet og mangfold da Pride- festivalen sparkes i gang, ett år etter terrorangrepet i Oslo sentrum.

Hundrevis av frivillige står bak festivalen.

Lørdag 1. juli er det parade der omtrent 30.000 deltar mens 200.000 er tilskuere i hovedstaden.

Men i år vil politifolk som deltar i paraden ikke kunne bære uniform, forteller Tone Vangen i Politidirektoratet (POD).

Dette er Pride

  • Pride oppsto som minnemarkering for Stonewall-opprøret 28. juni 1969 i USA.
  • Regnbueflagget er et viktig symbol under feiringen.
  • Den første norske Pride-markeringen var på Universitetsplassen i Oslo i 1974.
  • Pride-feiringene skjer over hele landet, og består som regel av debatter og foredrag, fester og en parade.
  • Uniformert norsk politi deltok for første gang i Pride-paraden i Oslo i 2005.
  • Det første året deltok 12 politifolk, mens det enkelte år på 2010-tallet var godt over 100 politiansatte i paraden.
  • Kilde: SNL, Oslo Pride og Politiforum

Beredskapsdirektøren begrunner dette med at politiets uniform legitimerer politimyndighet, og skal derfor bare brukes når politiet er i tjeneste.

Siden 2005 har det vært et unntak i politiets uniformsreglement for at politifolk skulle få delta i Pride-parader med uniform.

Dette unntaket blir nå opphevet på ubestemt tid.

– Politiet kan være et angrepsmål

I dagens trusselbilde kan politiet være et angrepsmål, forteller Vangen.

– Men, beslutningen om å ikke bruke uniform i Pride-paraden er tatt for å skape størst mulig forutsigbarhet og trygghet for innbyggerne gitt det gjeldende trusselbildet. Det er ikke for å beskytte politifolk mer enn andre, legger hun til.

Hun sier uniformbruk når politiet ikke er på jobb kan øke risikobildet og komplisere situasjonen.

SIKKERHET FØRST: Beredskapsdirektør Tone Vangen forteller sikkerheten må prioriteres.

Nå venter en full gjennomgang av politiets uniformsreglement, der man blant annet skal se nærmere på hvilke arenaer det kan være naturlig at politiet benytter uniform utenfor tjeneste.

Beredskapsdirektøren legger ikke skjul på at fjorårets angrep under Pride gjorde problemstillingen særlig aktuell.

Natt til 25. juni i fjor skjøt Zaniar Matapour mot personer på utestedene Per på hjørnet og London pub i Oslo sentrum.

To menn ble drept og flere personer ble skadd.

Det generelle trusselbildet som i år foreligger gjør at sikkerheten må få forrang, forteller Vangen:

– Det skal ikke være noen tvil om at dersom du ser en politimann eller -kvinne i uniform, så er personen på jobb, har tilgang på nødvendig utstyr, og kan yte bistand dersom noe skulle skje.

– Har ikke politiet alltid en plikt til å hjelpe om man er ute i samfunnet, med eller uten uniform?

– Jo, det stemmer. Politifolk generelt har en handlingsplikt, men for innbyggernes del er det likevel viktig å kunne skille mellom hvem som er på jobb, og hvem som ikke er det. Det vil lette oppdragshåndteringen ved en uønsket hendelse. Politifolk må alltid vurdere hva man kan gjøre ut ifra den enkelte situasjonen som oppstår, svarer hun.

Brukte t-skjorter i fjor

I fjor ble det offisielle Pride-toget avlyst på grunn av masseskytingen i Oslo.

Det skapte sterke reaksjoner da politiet anbefalte at alle pride-arrangementer burde utsettes, da de ikke kunne garantere for folks sikkerhet i ettertid av dette.

Noen valgte likevel å trosse anbefalingen.

Da Oslo Pride inviterte til regnbuetog og solidaritetsmarkering i Oslos gater september 2022, droppet politifolk å gå iført uniform av hensyn til sikkerhet.

Politiet i Oslo valgte heller å gå i t-skjorter med regnbueflagg og «ett politi for alle» trykket på, mens det varierte mellom politidistriktene om de valgte å bære uniform eller ikke.

Beslutningen var basert på lokale risikovurderinger.

Vangen forteller at t-skjortene er en litt annen måte for politiet å være synlig og på, og samtidig fremdeles være tydelige på at de representerer politiet i toget.

– Det er uniformen som viser hvem som har politimyndighet og ikke, sier hun.

Ønsket ikke uniformert politi i paraden

LHBT+-organisasjonen Fri Rogaland vedtok før Pride i fjor at de ikke ønsket uniformert politi under Pride-paraden.

Grunnen er politiets fortid med å håndheve straffelovens paragraf 213 som forbød likekjønnet sex.

Det er over 50 år siden homofili ble avkriminalisert.

SLUTT PÅ UBESTEMT TID: Fra i år blir det ikke uniformert politi å se i Pride-parader.

Tone Vangen sier denne kritikken ikke har noe med avgjørelsen om å fjerne unntaket i uniformsreglementet nå.

Vangen understreker at politiet fortsatt støtter Pride og skal feire.

Hun sier uniformsavgjørelsen ikke vil påvirke aksepten for skeiv kjærlighet internt i politiet.

– Vi ønsker mangfoldet velkommen, det er ikke det dette dreier seg om. Politiet skal fremdeles delta på Pride, og vi skal fremdeles gå i toget. Den eneste forskjellen blir at politiet nå ikke går med uniform, sier hun.

Ifølge politiets mangfoldsplan ønsker politiet flere med minoritetsbakgrunn inn i etaten, blant annet LHBT+-innbyggere og da også transpersoner.

– Er ikke Pride da en viktig mulighet for dere å kunne feire som synlig politi?

– Jo, og det skal vi fortsatt gjøre. Pride er et viktig symbol på mangfold, åpenhet og inkludering, og vi ønsker å gi publikum et bilde av at politiet er en mangfoldig etat. Verdigrunnlaget har vi ikke forlatt, sier hun.

Mehl: Forutsetter at det var dialog

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier hun er kjent med at det er ulike syn på saken i skeive miljøer.

– Jeg forutsetter at politidirektøren har hatt god dialog med og lyttet nøye til disse miljøene før hun tok avgjørelsen. Jeg håper politifolk som ønsker det, fortsatt vil velge å delta aktivt i Pride og skeive arrangementer i hele Norge, sier Mehl til NTB.

---

12.05.2023, klokka 08.29: Saken er oppdatert med sitat fra justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.

Powered by Labrador CMS