Hedres for innsatsen i Sør-Sudan

Det store landet i Øst-Afrika er et av verdens yngste. Nasjonen Sør-Sudan ble født i 2011, og De forente nasjoner (FN) har vært til stede siden da. 

Borgerkrig og vold, men også håpet om en lysere fremtid. 

Det er midt i dette de to norske politibetjentene får medaljer tredd over hodet. 

– Det er en spesiell følelse å stå foran det norske flagget i Afrika mens nasjonalsangen vår spilles av. Jeg er egentlig ikke noen stor tilhenger av medaljer og seremonier, men jeg fikk en klump i halsen, innrømmer politioverbetjent, Rune Engevik. 

Eventyrlyst 

United Nations Mission in South Sudan (UNMISS) er navnet på en av de siste store utpostene FN har i Afrika. 

Katrine Seland og Rune Engevik er blant titalls menn og kvinner som tjenestegjør i landet i norsk politiuniform. 

– Jeg ønsket å bidra. Det er nok litt politiaktig å si, men jeg må også være ærlig om at det virket spennende, forteller politibetjent Katrine Seland. 

Til daglig jobber Seland i Agder politidistrikt, og hun er nå på sin andre tur i Sør-Sudan. Det er også tilfelle for kollegaen Rune Engevik, som i utgangspunktet er kriminaltekniker i Oslo politidistrikt. 

– Det ligger en eventyrlyst i bunn, sier han om motivasjonen for å dra ut første gang. 

Et eventyr har det også vært, men ikke av typen man forteller barn før leggetid. 

For selv om tjenesten beskrives som dypt meningsfull, har medaljen også en bakside. 

Medaljens bakside 

De norske politifolkene tjenestegjør i team som jobber tett med det lokale politiet i Sør-Sudan. Arbeidet spenner fra undervisning og kursing til opplæring i etterforskning, særlig innen saker som omhandler seksuell vold. 

Målet er å gjøre lokalpolitiet selvstendig. 

– Vi trener dem opp til å kunne drive god undervisning og etterforskning selv, forklarer Seland. 

Hun beskriver en arbeidshverdag som krever tålmodighet, kulturforståelse og trygg kommunikasjon. 

Engevik peker mot det samme. 

– FNs operasjoner er midlertidige, men vi har vært her i 14 år. Det sier litt. Derfor må man lære seg å se seirene og vite når man har gjort sitt. Dette er en enorm organisasjon som kan beskrives som et tankskip. Ting tar tid. 

Ellers kan hverdagen i Sør-Sudan være både fysisk og mentalt tung. Varmen, tunge skjebner og avstanden til de hjemme tærer på 

Begge legger likevel stor vekt på at oppholdene har vært svært positive. 

– Vi ser reelle endringer i lokalpolitiet. Det gir et løft å se at arbeidet faktisk gir effekt. Og det gjør det virkelig. Likevel holder det med to gode år her. Blir man lenger risikerer man å miste piffen, sier Engevik. 

Hjemme venter to sønner og en kone han har vært sammen med i 26 år. Dette ville aldri vært mulig uten henne. 

– Det er de hjemme som gjør den vanskelige delen av jobben. Det gjelder ikke bare for meg, men også de andre som tjenestegjør her. Det er en teameffort, understreker han. 

– Det er spesielt

UNMISS-medaljen gis til personell som har tjenestegjort i minst seks måneder i misjonen. Seremonien er en stor begivenhet for mange nasjoner. 

Og for de norske politifolkene symboliserer medaljen en anerkjennelse 

Seremonien ble avholdt ved ambassadørens residens i Juba, i samarbeid med Utenriksdepartementet, politiet og Forsvaret. 

– Det er spesielt å stå der. Det er en anerkjennelse av jobben som er gjort. Og det har vært mange tunge tak, men med positivt fortegn. Og som med alle tøffe ting, husker man mest det gode i ettertid, sier de. 

Når de begge etter hvert vender snuta hjemover, tar de med seg erfaringer og inntrykk som varer lenge.  Vennskap, historier og lærdom fra et land preget av konflikt og håp.

Felles for begge er vissheten om at innsatsen har betydd noe, og medaljen på brystet er det synlige beviset.