Mistet lappen i 2017 – fikk ikke jobb i politiet i 2025

I oktober 2024 søkte en mann på en stilling som førstekonsulent i Seksjon for pass og ID ved et av landets tolv politidistrikter. Mannen ble innstilt som nummer én til jobben, og politidistriktet innhentet deretter rutinemessig en utvidet vandelsattest.

Her kom det frem at mannen i 2017 ble dømt til 14 dager betinget fengsel, 10.000 kroner i bot og tap av førerrett for en periode på ni måneder på grunn av en fartsovertredelse.

Siden han ikke hadde plettfri vandel anså ansettelsesrådet ham som uskikket til stillingen, og mannen fikk ikke jobben.

Han svarte med å klage distriktet inn for Sivilombudet i februar i år. Her viste han blant annet til at han tidligere hadde hatt en tilsvarende stilling i et annet politidistrikt, i årene 2021 til 2023.

Også der ble det innhentet en utvidet politiattest, uten at det satte en stopper for at han fikk jobbe der. Til Sivilombudet klaget mannen på forskjellsbehandlingen, og tok til orde for at det omtalte forholdet uansett ikke burde medføre at han ikke kan få samme stilling igjen.

Lå ikke langt tilbake i tid

Da Sivilombudet vurderte saken ble det trukket frem tre momenter, som var relevant å vurdere dersom man skal se bort fra tidligere straffbare forhold:

› Hvor lang tilbake i tid det straffbare forholdet ligger.

› Lovbruddets art og alvorlighetsgrad.

› Hvilken type stilling vedkommende skal ansettes i.

Til det første momentet trakk Sivilombudet frem at den konkrete straffbare handlingen ikke ligger langt tilbake i tid.

«Det straffbare forholdet er på ansettelsestidspunktet begått i underkant av åtte år tidligere. Tidsaspektet er dermed ikke i seg selv tilstrekkelig grunn til å se bort fra det straffbare forholdet ved vandelsvurderingen. Sett i sammenheng med alvorlighetsgraden av det straffbare forholdet, kan konklusjonen likevel kunne bli at plettfri vandel foreligger», skriver Sivilombudet i vurderingen.

Såpass alvorlig

Når det gjaldt lovbruddets art og alvorlighetsgrad, viste Sivilombudet til at den aktuelle fartsovertredelsen var såpass alvorlig at den ikke kunne avgjøres ved et forenklet forelegg, men førte til en dom på betinget fengsel i 14 dager, 10.000 kroner i bot og tap av førerrett i ni måneder.

«Fartsovertredelser vil generelt kunne være et eksempel på en type lovbrudd som det kan være grunn til å se bort fra ved vandelsvurderinger. Straffereaksjonen som ble idømt trekker samtidig i retning av at alvorlighetsgraden er av en slik karakter at lovbruddet ikke kan karakteriseres som ubetydelig eller en mindre alvorlig forseelse», mener Sivilombudet.

Til det siste punktet trekkes det frem at dette gjelder en stilling som medfører saksbehandling av søknader om pass ved et av landets største passkontorer.

«Dette er en stilling med en utpreget andel publikumskontakt. Selv om dette ikke er en stilling som publikum normalt forbinder med det å være polititjenesteperson, fremstår den som en sentral del av politiets tjenesteutøvelse mot publikum. Det kan argumenteres med at innehaveren av en slik stilling må kunne ha en fartsovertredelse på rullebladet, samtidig er det et sentralt poeng at lovgiver har valgt å la også denne typen stillinger omfattes av vandelskravet i politiloven», skriver Sivilombudet.

Selvstendig vurdering

Når det gjaldt vektleggelsen av at mannen hadde vært ansatt ved et annet distrikt tidligere, viste Sivilombudet til at det i utgangspunktet er det enkelte politidistrikt, som gjør selvstendige vurderinger i hver enkelt sak der de er vedtaksmyndighet.

«Det aktuelle politidistriktet er også ansvarlig for at saken er godt nok opplyst. Når klager tok opp at han tidligere hadde blitt vandelsvurdert og ansatt i et annet distrikt, var det nærliggende at [politidistriktet] innhentet opplysninger om de vurderinger som var gjort og hvilket faktum det bygget på. Det ville sikre god opplysning av saken og bidra til likebehandling internt i politiet, eventuelt synliggjøre et behov for avklaring av felles praksis», fortsetter Sivilombudet.

Men manglende innhenting av de vurderingene som det tidligere politidistriktet hadde gjort, kunne etter ombudets syn likevel ikke anses som et brudd på utredningsplikten.

Sivilombudet konkluderte med at mannen har et forhold på rullebladet som i utgangpunktet innebærer at han ikke har plettfri vandel.

«Politidistriktet har kommet til at det ikke var tilstrekkelig grunn til å se bort fra dette forholdet ved vurderingen av hans vandel. Etter sivilombudsloven § 12 kan ombudet kritisere forvaltningens avgjørelser bare der den skjønnsmessige vurderingen framstår som klart urimelig. Sivilombudet mener den vurderingen politidistriktet har gjort ikke er klart urimelig. Det er derfor ikke grunn til å kritisere politidistriktets avgjørelse i saken», heter det i Sivilombudets konklusjon i saken.

Kom med oppfordring

«Ombudet har samtidig funnet grunn til å påpeke at det er noe uheldig dersom praksis for hva det ses bort fra i en vandelsvurdering i for stor grad varierer fra politidistrikt til politidistrikt. Kopi av denne uttalelsen sendes derfor i kopi til Politidirektoratet, med en oppfordring om å vurdere om det er behov for noe mer veiledning av politidistriktene i forhold til innholdet i en vandelsvurdering, og hvordan dette skal vurderes for forskjellige typer stillinger i politiet», sto det også i uttalelsen.

Seksjonssjef for arbeidsrett i POD, Frode Aarum, sier i en e-post at de følger opp saken.

– Kravet om plettfri vandel er satt for å sikre at personer som ansettes har nødvendig integritet og tillit. Kravene gjelder alle ansettelser til politiet. Vurderingen av hvorvidt vandelen er plettfri, er til dels skjønnsmessige, slik også Sivilombudet fremhever, hvor ulike forhold kan være av betydning avhengig av hvilken stilling og ansvar vedkommende skal ha. De lokale ansettelsesmyndighetene gjør vurderingene på selvstendig grunnlag. POD vil følge opp Sivilombudets uttalelse videre med distriktene, sier Aarum.

Mannen som klaget saken inn for Sivilombudet ønsker ikke å kommentere saken.