Politidirektør Benedicte Bjørnland under Politiets Fellesforbunds landsmøte i 2022.

Politidirektøren vil kartlegge politiets maktbruk

I etterkant av Kongsberg-hendelsen, vil politidirektør Benedicte Bjørnland igangsette et forskningsprosjekt for å få mer kunnskap om omfanget av uforholdsmessig maktbruk, og rapporteringspraksisen i politiet.

Publisert Sist oppdatert

Reaksjonene lot ikke vente på seg da Dagbladet publiserte en overvåkningsvideo fra Kongsberg, som viser en polititjenestemann som gjentatte ganger slår en annen person under en pågripelse i fjor høst.

En annen polititjenestemann slettet samtidig en mobilvideo som et vitne filmet av hendelsen, mens det i ettertid også har kommet kritikk mot både innholdet i politirapportene og at to av politibetjentene ifølge Spesialenheten rådførte seg med hverandre da de skrev rapportene sine.

– Hvorfor griper ikke de andre politifolkene inn overfor det framstår som urettmessig og ulovlig vold mot en mann som skal pågripes? Deretter kan det se ut som at politifolkene holder tilbake sannheten når de returnerer til politihuset for å skrive sine rapporter. Det får meg til å lure på om det er en kultur som muliggjør en slik atferd, sa Advokatforeningens leder Marius Dietrichson til Dagbladet.

Må tåle sterke meninger

Spesialenheten understreker at «det ikke er holdepunkter for at [politibetjentene] bevisst har gitt uriktige opplysninger i sine rapporter».

Den massive kritikken mot politiet – blant annet fra Dietrichson – har likevel bidratt til at politidirektør Benedicte Bjørnland nå ønsker å igangsette et forskningsprosjekt for å få mer kunnskap både om omfanget av uforholdsmessig voldsbruk, og rapporteringspraksisen i politiet.

– Jeg ser at debatten er hard og spiss, og at mange mener mye om politiet. Det er likevel viktig at vi lytter til synspunktene som fremsettes. At både publikum, advokater og presse har sterke meninger om politiet, må vi tåle, særlig etter videoen og politihandlingene i forbindelse med Kongsbergsaken. Jeg har omtalt innholdet i videoen som skakende, det står jeg ved i dag også, selv om jeg hverken kan eller skal mene noe om skyldspørsmålet, sier Bjørnland til Politiforum.

Jeg synes det er vanskelig å mene noe generelt uten å ha et bredere kunnskapsgrunnlag. Derfor er det naturlig å etterspørre forskning og empiri for å finne ut om dette er et større problem, eller om det ikke er det.

– Men Dietrichson tegner et bilde av at dette er et generelt problem. Vi mener vi skal være meget varsomme med å generalisere og konkludere med utgangspunkt i enkeltsaker, selv om enkeltsakene kan være alvorlige i seg selv. Jeg synes det er vanskelig å mene noe generelt uten å ha et bredere kunnskapsgrunnlag. Derfor er det naturlig å etterspørre forskning og empiri for å finne ut om dette er et større problem, eller om det ikke er det.

Har ikke det fulle bildet

Politidirektøren sier initiativet ikke bare har utgangspunkt i Kongsberg-hendelsen, men også i andre saker som har blitt etterforsket av Spesialenheten for politisaker, og saker Politidirektoratet har blitt gjort kjent med gjennom sin egen klageordning.

– Vi må skaffe oss et godt faktagrunnlag. Jeg tenker det er relevant å initiere ny forskning både knyttet til uforholdsmessig maktbruk, men også politipraksis knyttet til for eksempel rapporteringsplikt og plikt til å gripe inn for å stanse en kollega i uforholdsmessig maktbruk, sier Bjørnland.

– Er det grunn til å være bekymret for hva man finner ut?

– Jeg har ikke et fullgodt bilde per i dag. Jeg har mitt inntrykk etter 30 år i politiet, og det er at vi har mange dyktige, empatiske politiansatte som løser samfunnsoppdraget på en klok og riktig måte – vi snakker over 300.000 oppdrag årlig. Men jeg sitter ikke på det hele og fulle bildet, og trenger et grunnlag for å kunne gå saklig og tydelig inn i debatten. Vi er ute etter et best mulig faktagrunnlag, svarer politidirektøren.

I dialog med Politihøgskolen

Arbeidet er fortsatt i en tidlig startfase, og når og hvordan denne forskningen skal gjennomføres, er ennå ikke avklart. Politidirektøren har kontaktet Politihøgskolen, med tanke på å engasjere forskningsmiljøet der.

– Jeg vet ikke hvilken form dette skal ha ennå, men tror dette spørsmålet er såpass viktig for det norske samfunnet at dette også er noe Politihøgskolen vil ønske å prioritere. Vi er i dialog med dem og skal jobbe ut en bestilling. Dette må også forankres godt hos de tillitsvalgte og hovedverneombudet, sier Bjørnland.

Hun har allerede luftet forslaget med både hovedverneombudet og leder av hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) i politiet.

– Det er naturlig at HAMU har eierskap, ettersom dette handler om sårbarheter i politiets arbeid. Så håper jeg de er enige i tilnærmingen.

Må møtes med kunnskap

Når politiet selv undersøker hendelser eller andre forhold, kommer gjerne kritikken om at etaten «gransker seg selv» – implisitt at det trengs en uavhengig granskning. På spørsmål om Bjørnland er bekymret for å bli møtt med denne type kritikk, svarer hun dette:

– Jeg tenker det er forskjell på granskning og forskning. Så opplever jeg at Politihøgskolen som forskningsinstitusjon står på egne, uavhengige ben. De står selvfølgelig fritt til å knytte til seg eksterne krefter. Jeg ønsker meg uhildet kunnskap.

I første omgang ser hun for seg at forskningen vil omfatte politioperativt personell, som møter sårbare mennesker og kan komme til å måtte bruke en eller annen form for makt.

– Er du redd for at en slik undersøkelse kan oppfattes negativt ute i etaten, som en generalisering hvor alle skjæres over en kam?

Det vi ikke er tjent med, er at enkeltsakene hefter på oss som en sannhet og et bevis på at dette er praksis i norsk politi.

– Jeg håper en så godt utdannet etat som vi er, ser at vi er tjent med å være transparente og åpne, og slippe til forskning. Det er viktig for oss hele tiden å vurdere vår egen praksis og lære for å utvikle oss videre. Det tror jeg vi står oss på. Det vi ikke er tjent med, er at enkeltsakene hefter på oss som en sannhet og et bevis på at dette er praksis i norsk politi. Vi må møte dette med kunnskap, ikke kun fra enkeltsaker, men fra bred faktainnhenting, svarer politidirektøren.

Assisterende rektor Kjell Eirik Mortensen på PHS, imøteser oppdraget fra politidirektøren.

– Politihøgskolen har i sitt høringssvar til Maktmiddelutvalgetts rapport understreket nettopp dette med behov for mer kunnskap om politiets maktanvendelse, og vi er glad for at dette nå iverksettes. Vi tar selvsagt imot dette oppdraget, som er av stor betydning. Vårt forskningsmiljø går i gang, og det vil bli mer informasjon om prosjektet fra vår side etter hvert, sier Mortensen.

---

10.05.2023, klokka 14.21: Saken er oppdatert med sitat fra assisterende rektor ved Politihøgskolen.

Powered by Labrador CMS